For ti år siden var den amerikanske professoren og mannsforskeren Michael Kimmel gjest på talkshowet til Oprah Winfrey. Det var også fire sinte hvite menn, og episoden hadde tittelen “En svart kvinne stjal jobben min.”

– Disse mennene mente at hvite menn er ofre, fordi kvinner og etniske minoriteter blir kvotert i utdanningssystemet og yrkeslivet, forteller Kimmel.

Etter at de fire mennene hadde fått utløp for sine frustrasjoner over å ikke ha fått jobben eller forfremmelsen de mente seg berettiget til, snudde Oprah seg mot professoren for å få hans syn på saken.

Han hadde kun ett spørsmål til de fire mennene: “Hvor fikk du ideen fra om at det var din jobb hun fikk?»

Nynazister og hvite ekstremister

– Det var hos Oprah jeg fikk ideen om å forske på de sinteste av de sinte hvite mennene: nynazister og de som i USA kaller seg white supremacists. Disse mennene føler at de er ofre for omvendt diskriminering: Kvotering av kvinner og minoriteter fratar dem rettigheter de anser som sine.

White supremacists mener at hvite mennesker er overlegne mennesker med andre hudfarger, og jobber gjerne for å fremme hvites makt. Wikipedia lister 62 organisasjoner i kategorien White supremacists in the United States, deriblant velkjente Ku Klux Klan.

– Uten å konfrontere den følelsen av berettigelse som disse mennene har, vil vi aldri forstå hvorfor så mange menn er motstandere av kjønnslikestilling. Mange menn tror det er et nullsumspill, og hvis kvinner vinner, må menn nødvendigvis tape, sier Kimmel.

Han kom i fjor ut med boken Angry White Men: Masculinity at the End of an Era, og var nylig på Island der han presenterte forskningen sin på en konferanse om mannsforskning.

Fant sinte menn på våpenmesser

For å komme i kontakt med høyreekstreme menn, oppsøkte Kimmel omreisende messer for skytevåpen. De han ville snakke med, sto gjerne i små grupper ved inngangen og delte ut høyreekstrem litteratur. Nesten 50 av dem var villige til å la seg intervjue.

Som mannsforsker var Kimmel først og fremst interessert i hvordan disse mennene bruker maskulinitet og kjønn når de snakker om ideene sine og plasserer seg i forhold til andre.

Kimmel forteller at mennene føler at de har bygget USA, men at nå er det ingen som lytter til dem.

Fratatt mannlighet

Mennene Kimmel snakket med er typisk på vei nedover i klassesamfunnet: På grunn av økende arbeidsledighet og synkende kjøpekraft sliter de med å forsørge familien. 

- De opplevde at mannligheten deres har blitt stjålet fra dem. De kaller den amerikanske regjeringa for «the Nanny State». De anser de nordiske landene som fullstendig feminiserte, og mener at nå er dette i ferd med å spre seg til USA, sier Kimmel.

På internett og på våpenmessene blir det spredd materiale som viser hvordan en mann skal se ut: muskuløs og arisk. Som kontrast er det tegnet inn feminiserte hvite menn og menn fra etniske minoriteter som klår på hvite kvinner.

Kimmel viste fram et eksempel: et foto av en søt og uskyldig blond jente i 5-årsalderen, med teksten:

«Hva gjorde du i krigen pappa? Jeg er sulten pappa. Hvorfor må vi stå i matkø, pappa? Hvorfor sa de slemme mennene at vi måtte flytte til denne fæle plassen pappa? Hvor har alle de hvite menneskene blitt av pappa? Hvorfor tok de svarte mennene mamma fra oss? Når kommer mamma hjem pappa? Hvorfor stoppet du dem ikke pappa? Hvorfor gjorde du ikke noe?»

Idealiserer menn på 1800-tallet

De høyreekstreme i USA lever med flere motsetningsfylte ideer, mener Kimmel. De er innbitte kapitalister, men er mot storkapitalen, som de mener tar jobbene fra vanlige amerikanere og flytter dem utenlands.

- De er enormt patriotiske, men hater den amerikanske regjeringa. Kimmel spurte dem om hvordan de klarer å forene det.

Svaret er at de ser på seg selv som arvtakere fra 1800-tallets USA: En tid da menn kunne ta familien med til ubrutt land, bygge en gård med sine egne hender, og forsørge familien uten innblanding eller hjelp fra staten.

- De har dannet seg et idealbilde av disse mennene, og mener at slik er en ekte mann. De føler at siden da har staten stjålet hvite menns maskulinitet og gitt den til andre, for eksempel afro-amerikanere og mexikanske innvandrere, sier Kimmel.

Andre grupper menn har en maskulinitet som enten er for mye eller for lite, og aldri akkurat passe, slik de mener nybrottsmennenes maskulinitet var.

I materialet de sinte hvite mennene deler ut, blir afro-amerikanere tegnet som hypermaskuline og ukontrollerte, men avhengige av velferdsstaten og ubrukelige som forsørgere.

Homofile menn framstilles som feminiserte, men samtidig har de mer sex enn streite menn noen gang kan drømme om. Jøder er feminiserte, men samtidig kontrollerer de hele verdensøkonomien.

Bli medlem og bli mann!

I rekrutteringsmateriale fra høyreekstreme grupper tilbys menn muligheten til å gjenerobre maskuliniteten sin.

En typisk historie om et pinglete mobbeoffer som pumper jern, tatoverer seg med hakekors og hevner seg på anarkister og etniske minoriteter før han bærer den blonde jenta inn i solnedgangen.

– Det følger fortellermønsteret til en klassisk amerikansk historie om maskulinitet: Den nerdete Clark Kent som forvandler seg til Supermann og redder verden. Dette er en historie alle amerikanske menn kjenner igjen, sier Kimmel.

Svenske nynazister

Kimmel har også intervjuet 40 svenske ungdommer som han møtte gjennom Exit, et program som hjelper ungdom som vil ut av ekstremist-miljøer.

- I likhet med amerikanerne jeg møtte, var disse svenskene på vei nedover i klassehierarkiet. Mens fedrene deres var lavere middelklasse, godt betalte arbeidere eller småbutikkeiere, er sønnenes framtid i proletariatet.

Det var imidlertid en betydelig aldersforskjell mellom de svenske og de amerikanske mennene. De amerikanske hadde en gjennomsnittsalder på 35, de fleste var gift eller hadde vært det, og hadde barn de slet med å forsørge.

Svenskene hadde en gjennomsnittsalder på 17 år, og hadde gjerne vært tilknyttet nynazistiske miljøer siden 13-årsalderen.

Målbevisste mobbeofre

Kimmel møtte opp med de samme spørsmålene som i USA, forberedt på å snakke om politisk ideologi. Men det hadde ikke de unge svenske guttene. Kimmel ba dem derfor fortelle livshistorien sin.

Svært mange fortalte om en fortid som mobbeofre. For å komme ut av dette, skjønte de at de trengte å tilhøre en gruppe. De hadde vurdert ulike muligheter: hiphop-erne, anarkistene, antirasistene. Men den gruppa mobberne var mest redde for, var nynazistene.

– Så da valgte de nazistene. Med andre ord ikke et spesielt velutviklet ideologisk program, kommenterer Kimmel.

Historien ligner på tegneseriene i det amerikanske materiellet, og man finner tilsvarende tegneserier i skandinaviske nynazistiske miljøer.

– I intervjuene og materialet jeg har sett fra Norden finner jeg langt mindre jødehat enn i USA, noe som overrasket meg. Det gjelder også i manifestet til Anders Behring Breivik, hvor feministene og muslimene er hovedfienden, sier Kimmel.

– For Breivik er det feminismen som har ansvaret for avmaskuliniseringen av nordiske menn. Felles for Breivik og de svenske og amerikanske rasistene, er at de bruker fortellinger om kjønn for å forstå det som skjer med dem, avslutter Kimmel.