Så langt er det snakk om vev fra hud, tarm eller hjerne. Det er ingenting som ligner på hud, tykktarm eller hjerne.

Det er «organoider» – små biter av menneskelig vev, dyrket i et laboratorium. Og som kan bidra til at det utvikles nye behandlinger av alvorlige sykdommer.

Men er det etisk riktig å bruke organoider? Våger vi? Burde vi heller la være?

Det forsøker en ny studie, som er den første av sitt slag, å si noe om. Forskere har spurt folk flest i Danmark, Hellas og Italia om hva de mener om bruken av menneskelig organvev til forskning.

– Stort sett er folk positive og optimistiske. Det er helt klart en åpenhet og velvilje. Men det er også bekymring å spore, forteller Tine Ravn, som er en av forskerne som står bak studien. Hun er seniorforsker ved Dansk Center for forskningsanalyse ved Aarhus Universitet.

LES OGSÅ

Forskere skal sende kreftceller til kinesisk romstasjon

En annen dansk forsker har lest artikkelen med interesse. For hun bruker organoider i forskningen sin.

– Det er interessant å høre hva folk mener. Studien viser at det mangler kunnskap om det vi arbeider med, forteller førsteamanuensis Sally Dabelsteen fra det medisinske fakultetet ved Københavns Universitet.

Hun bruker laboratorieprodusert menneskelig hudvev til forskning som skal forbedre kreftbehandling.

Et skritt bort fra dyreforsøk

Organoider er organvev, enten fra dyr eller mennesker, dyrket i et laboratorium. De er bitte små og dannes av stamceller.

Stamceller er umodne celler som ikke har spesialisert seg, men kan utvikle seg til en hvilken som helst type celle, for eksempel hjerne-, muskel- og hudceller.

Forskerne kan styre stamcellene i den retningen de ønsker, slik at det utvikles en forenklet versjon av et organ. Det ligner ikke på organet, men etterligner struktur, funksjon og biologi.

Det smarte er at forskerne kan gjennomføre flere forsøk uten at det involverer dyr eller levende mennesker.

Derfor er Sally Dabelsteen begeistret for organoider som forskningsverktøy.

– Organoider gjør at vi kan unngå mange dyrestudier, forklarer hun.

– Mus og menn er ikke like. At det er menneskeceller, er en stor fordel. Vi vil ha behandlinger som faktisk virker på mennesker, poengterer hun.

Nødvendig debatt

Forskere som i det daglige jobber med organoider, kan være nokså store fans. Men hvis stemningen er mot dem, er det et problem.

Tine Ravn, den danske førsteforfatteren av den nye studien, forklarer at forskningen på og bruken av organoider er i rivende utvikling. Det fører til etiske spørsmål som vil skape debatt. Med debatt følger politisering og noen ganger lovgivning.

Med andre ord spiller det en rolle hva folk flest mener om organoider. Både forskere, etiske vitenskapskomiteer og politikere må ha innblikk i hvor skoen eventuelt trykker hos dem.

– Når det kommer slike nye teknologier, må man ha en offentlig debatt. Ellers kan man ikke få aksept fra befolkningen, forklarer Tine Ravn.

En slags levende?

Konklusjonen er at det er bred støtte til organoid-teknologier blant folk flest. Men også at det er en rekke bekymringer, særlig av etisk karakter.

I studien siteres danske deltakere for bekymringene sine:

– Vil det bli likt med noe levende? Mennesker som ligger og ikke kan gjøre annet enn å puste? Det er noe ved vår grunnleggende oppfatning av menneskelivet som er viktig å tenke på her, sier en dansk kvinne.

– Hvis det kan bidra til for eksempel å stanse en sykdom eller begrense en sykdom, er forskningen i orden, sier en annen dansk kvinne, men påpeker at hun er usikker.

Hvis ektefellen hennes fikk Alzheimer og fikk endret noe i hjernen ved hjelp av organoid-teknologi:

– Hvordan ville du få tilbake mannen din? Ville han være den samme, eller ville personligheten hans være annerledes? sier hun.

– Vi må vite hvordan vi får med befolkningen. I denne studien forteller de oss hva som skal til for å føle seg trygge ved at forskning med organoider drives med på en etisk ansvarlig måte, forteller seniorforsker Tine Ravn.

Strenge krav

Bekymringene bruker forskerne å komme med en rekke anbefalinger som skal informere forskere, etiske komiteer og politikere om hva som skal til av kommunikasjon, regler og retningslinjer hvis offentligheten skal føle seg trygg på bruken av organoider.

De har kommet fram til åtte overordnede fokusområder, blant annet:

• At det skal sikres grundige samtykkeprosedyrer
• Streng datasikkerhet
• Fokus på forbedring av livskvalitet og ikke udødelighet

De første punktene er det allerede god tradisjon for i Danmark, påpeker forsker Sally Dabelsteen, men innrømmer at det kanskje ikke er så vanlig overalt i verden.

Hvorfor ikke evig liv?

Det siste, at bruken av organoider ikke skal handle om jakten på evig liv, er hun direkte uenig i.

– Why not? sier hun og forklarer at evig liv ikke er realistisk, men at mye forskning handler om å holde oss så friske og sunne som mulig så lenge som mulig.

Derfor bruker man organoider i for eksempel kreftforskningen, slik at man kan teste ny behandling på menneskelige celler.

– Det er jo utrolig smart og en enorm samfunnsmessig fordel hvis vi kan spare helsevesenet for masse penger fordi vi gjør veien til bedre behandlinger kortere i en tid da vi blir stadig eldre og derfor får mer kreft, mener Dabelsteen.

Referanse:

Public perceptions and expectations: Disentangling the hope and hype of organoid research, Stem Cell Reports (2023), DOI: 10.1016/j.stemcr.2023.03.003

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Heng forskings­etikken med i svingane?

LES OGSÅ

Mini­hjerne av menneskeceller ble satt inn i hodet til rotter