I går ble nye, nordiske kostråd lansert. Noen av rådene vil føre til store endringer i kostholdet vårt om vi følger dem.
Andre vil gå ut over det sosiale livet vårt. Som rådet om null alkohol.
Dagens råd fra Helsedirektoratet er maks 10 gram alkohol per dag for kvinner, det vil si et lite glass vin. For menn anbefales 20 gram.
400 norske, nordiske og internasjonale forskere har jobbet i fem år med å gå gjennom tusenvis av studier om matvarer, proteiner, karbohydrater, vitaminer og alkohol. Det er ti år siden sist, så mye av forskningen er ny.
Forskerne har ikke klart å finne vitenskapelig grunnlag for at noe som helst alkohol er bra for helsa. Glasset med rødvin som en gang var bra for hjertet, er ikke det, ifølge den nyeste forskningen.
Svar med to streker under
Arbeidet til forskergruppen ligner det som ligger bak rapportene til FNs klimapanel. De har satt kriterier for hva som er god forskning og utelatt dårlige, svake og for små studier. De har sett på nye resultater og sammenlignet med gamle. De har vært uenige, men har etterstrebet ett felles svar. Resultatet, det vil si rådene, er basert på totalbildet.
Det er sjelden forskere setter to streker under et svar. Men her har de gjort det, akkurat som de gjør på klima.
Og når forskningen samlet sier at null alkohol er det beste for helsa, ja da blir det rådet deres.
Slik går de gjennom de ulike matgruppene. Drikk maksimalt fire kopper kaffe om dagen. Spis magre meieriprodukter, opptil 500 gram om dagen. Rødt kjøtt: Her skal vi ned til 350 gram i uka. Ikke erstatt rødt kjøtt med hvitt, men heller med fisk, linser, bønner og grønnsaker.
Rapporten har fått kritikk. Diskusjonene vil fortsette.
Uenighet om utvalget av studier
Andre forskere kritiserer rapporten fordi de mener at gode, store og/eller viktige studier er utelatt. Kanskje det er studier de selv stoler på eller har brukt i forskningen sin. Kanskje det er deres egne.
Eller de mener at svake studier er tatt med. For forskere er ikke alltid enige om hva som er god vitenskapelig metode eller solide resultater.
Mange med særinteresser kritiserer også de nye kostrådene.
De som lever av kjøttproduksjon, for eksempel. Det finnes studier som frikjenner rødt kjøtt for helsefare. Eller de kan vise til mattradisjonene og husdyras betydning for selvberging og kulturlandskap.
Likevel: Forskergruppens mengder av nye studier lagt oppå hverandre, viser at rødt kjøtt bør inntas i mindre mengder enn vi spiser nå. Folkehelsa kommer før kjøttbønder og tradisjonsmat.
Kompromissløse råd
Andre er skeptiske til ultraprosessert mat og mener at det burde kommet råd mot denne. Her har ikke forskergruppen funnet forskning som bekrefter at denne maten påvirker helsa negativt. De sier riktignok at det kan være en sammenheng, men mangler sikre forskningssvar.
Forskergruppens tilnærming er forskningsstyrt og helsefokusert. De tar ikke andre hensyn enn helse og - nytt i denne omgangen - bærekraft.
Forskergruppen gjør som klimapanelene: Dere kan like det eller ikke, men den samlede forskningen har talt.
Det står respekt av faglige råd og forskere som ikke gjør noen kompromisser.
Men det kan føre til at kostrådene vil miste status.
Kostrådene har betydd mye
Vi har hatt dem siden 1954. Mye forskning har kommet til siden den gang, og de har derfor blitt revidert mange ganger. Sist gang for ti år siden.
Kostrådene har vært normen. De har definert for oss hva som er sunt og ikke, selv om vi ikke kan dem på rams eller har fulgt dem hver dag.
Det vi har lært om mat og helse på skolen, stammer fra kostrådene. Maten som våre eldre får levert hjem eller på aldershjem, er basert på kostrådene. Maten som blir servert på sykehus og i barnehagene, bør følge rådene.
Kostrådene har hatt stor betydning. De er noe vi vet vi bør etterstrebe.
Nå har de fleste av oss ikke en sjans.
Vi slutter ikke å drikke
For Norge blir ikke totalavholds.
Mange kunne hatt godt av å kutte ut alkohol helt eller drikke mye mindre. De fleste av oss drikker sjelden, en gang iblant eller ofte, men uten alkoholproblemer.
Om vi er usikre på om inntaket er for stort, kan vi sjekke med myndighetene. Hva er deres råd? Så kan vi forsøke å legge oss der.
Men selv de mest måteholdne vil bryte det nye rådet om alkohol.
De fleste har ambisjoner om å spise sunnere. Mange ønsker å drikke mindre. Men det er bare en liten andel av befolkningen som er totalavholds eller ønsker å bli det.
Om Helsedirektoratet tar inn det nordiske rådet om å unngå alkohol i sine nasjonale kostråd, vil de fleste av oss bryte det.
Vi stoler på staten her i landet. Når de forventer noe av oss, så pleier vi å prøve.
Men om noen setter forventninger til deg som du ikke kan innfri, blir alle misfornøyde. Når du vet at du vil tape, prøver du antagelig ikke å spille.
Kostrådene har hatt høy status her i landet. Nå kan de miste mye kraft. Det er ikke bra for helsa vår.
Etterskrift 22. juni 2023:
Alle som vil sjekke hva myndighetene anbefaler av alkohol, kan søke opp rådet på Helsedirektoratets sider. Der står det i dag at kvinner ikke bør drikke mer enn 10 gram per dag, menn 20 gram. Nettsiden ble sist oppdatert i 2016. Nå sier Helsedirektoratet at dette slett ikke er deres råd om alkohol. De har tvert i mot ingen offisielle råd for daglig alkoholforbruk, utover at drikking er risikofylt. Forvirret? Det er det all grunn til å være.
—————
Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no
