Både i Norge og resten av verden har vi desinfisert iherdig i over et år. Her fra T-banen i Oslo i april 2020.
Både i Norge og resten av verden har vi desinfisert iherdig i over et år. Her fra T-banen i Oslo i april 2020.

Nature-redaktør:
Vasking av overflater går på bekostning av det som faktisk virker

Stadig mer forskning tyder på at det er få som blir smittet av å ta på overflater med virus på.

Da Norge stengte ned i mars 2020, lurte fortsatt en hel verden på hva slags virus vi egentlig stod overfor. Hvordan smittet det og hva burde vi gjøre for å beskytte oss?

Her i forskning.no skrev vi om forsøk som viste hvor lenge koronaviruset overlever i lufta, på plast, metall og papp. Og forskere ved OsloMet ga oss tips om hvordan vi skulle vaske klærne våre.

Vi nordmenn hamstret håndsprit og skjerpet renholdet på kollektivtransport, i butikker og rundt omkring på landets arbeidsplasser.

Men stadig mer forskning tyder på at det er få som blir smittet av å ta på overflater med virus på.

Nå advarer en av redaktørene i det vitenskapelige tidsskriftet Nature om at rengjøring av overflater kan ha gått på bekostning av viktigere tiltak.

På bekostning av andre tiltak

− Det er for mye fokus på overflater, slår redaktøren fast i en lederartikkel Nature.

Redaktøren mener at helsemyndigheter bør være enda tydeligere, på at smitte gjennom overflater er veldig sjeldent sammenlignet med dråper fra lufta.

Både folk og organisasjoner har lagt inn mye tid og penger på rengjøring.

Hvis denne innsatsen heller hadde blitt brukt på å bruke munnbind eller å bedre ventilasjonen, ville vi fått mer igjen for det, slår redaktøren fast.

Vanskelig å nå frem med budskapet

Nina Kristine Sorknes er seniorrådgiver ved avdeling for smittevern og beredskap ved Folkehelseinstituttet.

Selv om det var mye usikkerhet rundt hvordan viruset smittet i starten, mener hun at kunnskapen om smitte via overflater egentlig ikke har forandret seg så mye.

Faren for overflatesmitte er begrenset.

Men det kan virke som FHI ikke har nådd ut med budskapet, kommenterer rådgiveren etter å ha lest kritikken fra Nature-redaktøren.

For folk flest er det fortsatt viktig med god håndhygiene, men du trenger ikke vaske andre ting mer enn du pleier. Hverken bolig, klær eller varer du tar med deg hjem, poengterer Sorknes.

Overdreven desinfisering

En del arbeidsplasser har også lagt opp til overdreven desinfisering, mener hun.

Helsevesenet har sine egne strenge rutiner, som er viktig å følge. Det samme har matindustrien.

Men for de fleste sektorene er vann, såpe og klut er mer enn bra nok. Hvis det er mange i lokalet, bør det kanskje vaskes litt oftere enn vanlig.

− Vi har slitt veldig med å komme ut med at det er tilstrekkelig med vanlig renhold. Du trenger ikke kjemiske desinfeksjonsmidler på arbeidsplasser der hvor det ikke benyttes til vanlig, sier Sorknes.

Derfor oppdaterer Folkehelseinstituttet anbefalingene sine nå, for å tydeliggjøre hva som er godt nok renhold.

Skadelig for helse og miljø

Hun kritiserer samtidig en industri som har skodd seg på å selge desinfiserende midler til arbeidsplasser som ikke trenger det.

Noen av disse kjemiske desinfeksjonsmidlene kommer fra utenlandske selskaper og ikke alle er godkjent for bruk i Norge.

− Alle desinfeksjonsmidler som benyttes i Norge, skal ha godkjenning fra Miljødirektoratet. Kjemiske desinfeksjonsmidler skal brukes målrettet, og kun når det er nødvendig, siden de kan være skadelig for helse og miljø, poengterer rådgiveren.

Dråper med virus

De aller fleste som får covid-19, blir smittet av dråper med virus fra en smittet person.

Spesielt kommer det mange slike dråper når de som er smittet hoster, snakker, roper eller synger.

− Folk puster dem inn, og de kommer inn i nesa og øynene, og det er den største riskofaktoren, sier den australske forskeren Peter Collignon til avisa the Guardian.

Noen av dråpene kan riktignok bli så små at de oppfører seg som luftsmitte, poengterer Sorknes. Derfor må helsepersonell bruke riktig beskyttelsesutstyr i all kontakt med pasienter som har mistenkt covid-19.

Men smitten ute blant folk skjer hovedsakelig når vi er nærme en person med koronavirus.

For de fleste av oss er derfor avstand på minst en meter og å holde oss hjemme når vi er syke de viktigste rådene, slår Sorknes fast.

Smitte via øynene

Munnbind har også blir viktigere som tilleggsbeskyttelse. Men det er én sårbar slimhinne som ikke blir beskyttet av munnbind. Nemlig øynene.

Smitte gjennom øynene er sterkt undervurdert som smittevei for koronaviruset, skriver Collignon og en kollega i en kommentar i det vitenskapelige tidsskriftet the Lancet.

De australske forskerne siterer blant annet en rapport fra India som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet JAMA.

Den indiske undersøkelsen viser at en av fem helsearbeidere ble smittet av covid-19 mens de hjalp pasienter i hjemmene deres. Da brukte de både munnbind og var nøye med desinfisering av hender.

Men etter de innførte visir, som også dekker øynene, ble ingen av helsearbeiderne smittet.

Øyebeskyttelse var anbefalt også før pandemien

Øyebeskyttelse er helt klart viktig for helsearbeidere som kommer i nær kontakt med personer som er smittet, stadfester Sorknes.

Dette er egentlig ikke noe unikt for koronaviruset, forteller rådgiveren.

I en FHI-veileder fra 2004 står det at helsearbeidere bør bruke øyebeskyttelse eller visir dersom det er fare for sprut og søl med kroppsvæsker som kan inneholde smittsomme virus eller bakterier.

Det gjelder for eksempel pasienter som har influensa eller RS-virus, som rammer spesielt barn.

− Øyebeskyttelse eller visir har egentlig alltid vært en anbefaling for slike sykdommer, men det har vi nok ikke nådd helt frem med, sier Sorknes.

Samtidig mener hun det ikke er grunn til at folk flest skal begynne å beskytte øynene. Avstand, og munnbind når det er trengsel, er nok, mener hun.

Mutanter

Nå, et år ett Norge stengte ned, har vi også fått mutanter av viruset. Betyr det at kunnskapen vi har fått om smitteforebygging ikke gjelder lenger?

− Disse ulike variantene av virusene har skapt mye støy fordi de smitter noe lettere. Dette forskes det på i stort omfang for å finne årsakene til, sier Sorknes.

Likevel er det nok mer av de samme tiltakene som er veien å gå for å holde smitten nede.

− Men siden ulike varianter smitter lettere, blir det å holde avstand enda viktigere, mener hun.

Powered by Labrador CMS