Først og fremst gir SARS-CoV-2 en luftveisinfeksjon. Men det begynner å komme mye dokumentasjon på at fordøyelsessystemet vårt også er involvert.

Undersøkelser har for eksempel vist at covid-19-pasienter har en endret tarmflora.

Tarmen er en svært viktig del av immunsystemet, og forskning har vist at mikroorganismene vi har i tarmfloraen kan påvirke immunforsvaret.

Mikroorganismene er viktige for å få immunsystemet til å modne på riktig måte. Studier på mus har også vist at tarmfloraen kan være med på å utløse autoiummun sykdom, der immunsystemet går til angrep på kroppen.

Og immunsystemet spiller nettopp en viktig rolle for forløpet av covid-19. Alvorlige sykdomsforløp skyldes ofte en overreaksjon i immunforsvaret.

Kan det være slik at bakteriene i tarmen påvirke immunforsvaret, og dermed koronasykdommen? Det har en gruppe forskere forsøkt å finne ut mer om.

Undersøkte tarmbakterier

Yun Kit Yeoh fra Chinese University of Hong Kong og kollegaene hans har samlet inn blodprøver, avføringsprøver og informasjon om sykdomsforløpet til 100 pasienter med covid-19.

27 av pasientene ble også fulgt i 30 dager etter at de var blitt friske. Prøvene fra alle pasientene ble sammenlignet med målinger av mennesker uten koronasykdom, tatt før pandemien.

Resultatene viste også her at tarmflora hos covid-19-pasientene var endret, sammenlignet med de uten korona. Dette gjaldt uavhengig av om pasientene brukte medisiner, som antibiotika.

Færre bakterier som regulerer immunsystemet

Det var blitt betydelig færre av bakterietyper som er kjent for å ha en regulerende effekt på immunsystemet, og flere av bakterier som tidligere er blitt koblet til betennelser og immunreaksjoner.

Prøvene viste også at endringene i tarmfloraen korresponderte med nivåene av betennelsesstoffer i blodet.

Ubalansen i tarmfloraen så dessuten ut til å vedvare, selv etter at pasientene var blitt friske.

Kan tenkes å bidra til langvarig sykdom

Det er sannsynlig at mikroorganismer i tarmfloraen er involvert i immunsystemets reaksjon på covid-19, skriver forskerne i det vitenskapelige tidsskriftet Gut.

Det er også mulig at ubalansen i tarmen kan bidra til problemene hos de som blir langvarig syke, skriver de.

Men dette er foreløpig langt fra sikkert.

- For øyeblikket er denne ideen fortsatt spekulativ, sier Daniel M. Davis, professor i immunologi ved University of Manchester. Han har ikke selv vært med på studien, men kommenterer resultatene på nettstedet Science Media Centre.

Davis mener imidlertid at det vil være interessant å undersøke dette videre.

- Alt i alt leder denne studien ennå ikke til klare råd om behandling eller terapi, men peker på en svært viktig del av ny forskning, skriver han.

Yeoh og kollegaene påpeker også selv at studien deres har flere svakheter.

Vet ikke hva som fører til hva

Siden undersøkelsen er en observasjonsstudie, kan den ikke si om tarmbakteriene i seg selv påvirket sykdommen. Det kan også ha vært omvendt: at reaksjonene i immunsystemet skapte endringene i tarmfloraen.

Det kan også tenkes at tarmfloraen ble påvirket av behandling som pasientene fikk.

En annen sak er at menneskers tarmbakterier varierer svært mye, både mellom ulike individer og mellom folk i ulike deler av verden. Dette betyr at funnene fra Hong Kong ikke nødvendigvis gjelder i andre folkegrupper.

Kaitlin Wade fra University of Bristol, som også kommenterer studien hos Science Media Centre, maner til forsiktighet i tolkningene av disse resultatene.

- Mye mer og dypere forskning trengs for å forstå dette komplekse samspillet, og trekke meningsfulle konklusjoner, skriver hun.

- Før det vises klart at det å forandre tarmfloraen endrer risikoen for Covid-19, er det ikke riktig å antyde at tiltak for å bedre tarmhelse vil øke motstandskraften mot covid-19.

Referanse:

Y. K. Yeoh m.fl., Gut microbiota composition reflects disease severity and dysfunctional immune responses in patients with COVID-19, Gut, januar 2021.

les også

Tarmbakteriene dine kan avgjøre om du går ned i vekt på en bestemt diett