De som har opplevd dramatiske hendelser, som krig, trafikkulykker eller vold, kan få posttraumatisk stresslidelse – PTSD.

Noen av kjennetegnene er påtrengende tanker og gjenopplevelser av minner som kan være vanskelig å riste av seg. Kombinert med blant annet stress, engstelse og overdreven vaktsomhet.

Under pandemien har blant annet helsearbeidere fått slike plager.

Nå viser en norsk studie at flere nordmenn har reagert på samme måte etter koronaviruset kom til Norge.

Blant deltagerne hadde 12,5 prosent av mennene og 19,5 prosent av kvinnene symptomer som tilsvarte en PTSD-diagnose.

Og det var ikke nødvendigvis frykten for selve viruset som var sterkest blant de som var rammet.

Økonomiske bekymringer

Derimot var det økonomiske bekymringer som slo sterkest ut i studien.

De som bekymret seg for dårligere økonomi eller at de kanskje kom til å miste inntekten, hadde oftere PTSD-symptomer.

Resultatene kommer fra en spørreundersøkelse som 4500 nordmenn over 18 år svarte på i april og mai 2020 via sosiale medier.

Tore Bonsaksen er professor ved Høgskolen i Innlandet og en av forskerne bak den nye studien. Han er ikke overrasket over at det slår ut så sterkt.

− For de som er avhengige av jevnlig inntekt, og det er jo de aller fleste av oss, er det en veldig stressende situasjon å miste den eller være redd for å miste den, sier forskeren.

Bekymringer for venner og familie

Samtidig kan ikke en slik studie konkludere med at det er bekymringen for økonomi som er årsaken til PTSD-symptomene.

For hva kom først? De økonomiske bekymringene eller PTSD-symptomene? Og hvor mye påvirker de hverandre egentlig?

Når deltagerne ikke har blitt fulgt opp over tid, er det umulig å svare på, presiserer Sverre Urnes Johnson ved Universitetet i Oslo, som også har forsket på psykiske plager blant nordmenn under pandemien.

Men selv om vi ikke kan vite årsakssammenhengen, er listen over andre ting som oftere gikk igjen hos de som hadde PTSD-symptomer interessant:

De var oftere bekymret for helsen til venner og familie. Eller de var i risikogruppa selv.

Kvinner og yngre folk hadde også oftere slike symptomer.

Sosial støtte kan beskytte

Den nyeste spørreundersøkelsen kan også gi et hint om hva som kan beskytte mot slike psykiske plager.

De som hadde mer sosial støtte i livet sitt, hadde nemlig mindre PTSD-symptomer. Dette funnet stemmer godt overens med tidligere forskning.

Derfor er det viktig at vi er ekstra støttende mot folk rundt nå under pandemien, ifølge Bonsaksen.

− Det er ikke noe automatikk i at flere skal til psykolog eller lege oftere. Viktigere er det at vennekrets og familie er støttende overfor hverandre, selvfølgelig uten for mye fysisk kontakt.

Normale reaksjoner på unormale hendelser

Johnson ved Universitetet i Oslo vil også berolige de som kjenner seg igjen i beskrivelsen av disse psykiske plagene.

− Det viktigste er at PTSD-symptomer er helt normale reaksjoner på ofte unormale hendelser. Det vil si at det er lurt å akseptere symptomene og ikke bekymre seg eller gruble over disse. For de fleste så går symptomene over av seg selv, skriver Johnson i en e-post til forskning.no.

Samtidig kan noen bli rammet så hardt at de trenger å sykemelde seg, ifølge Bonsaksen.

− Noen grupper i samfunnet, som de som er bekymret for økonomien sin eller er særlig bekymret for sin egen helse eller for noen av sine nærmeste, har høyere risiko for å få høyt psykisk stress, påpeker professoren.

Selv om vi altså ikke kan være sikre på årsakssammenhengen.

− Å vite om det i helse- og hjelpearbeidet, blant fastleger, men også i befolkningen generelt, er viktig, legger Bonsaksen til.

Mangler et viktig punkt for å stille diagnose

Selv om mange nordmenn kan ha opplevd PTSD-symptomer under pandemien, mangler forskerne en viktig brikke for å kunne stille en diagnose.

− Deltagerne fikk beskjed om å ha koronapandemien i tankene som den hendelsen de knyttet spørsmålene om reaksjoner til. Men om vi kan betrakte pandemien som en traumatisk hendelse, kan vi egentlig ikke ta stilling til. Så det er bare symptomene vi kan måle, sier Bonsaksen.

Johnson trekker også frem dette som en svakhet ved slike spørreundersøkelser.

− Vi vet ikke i hvilken grad det er traumatiske hendelser som har skapt symptomene til deltagerne, skriver UiO-forskeren.

Høyere tall enn i tidligere undersøkelse

Men hvor vanlig er PTSD blant nordmenn når det ikke er pandemi? En befolkningsundersøkelse av nesten 1800 nordmenn fra slutten av 2019 viste at 8,5 prosent av kvinnene og 3,8 av mennene hadde PTSD-symptomer.

Johnson har også vært med å utføre en lignende studie om nordmenns psykiske helse under pandemien, som ble publisert før den ble fagfellevurdert, men nylig ble akseptert av et vitenskapelig tidsskrift.

Resultatet viste at 11,7 prosent hadde PTSD-symptomer til sammen, som er mer enn vanlig, men en god del lavere enn den nyeste undersøkelsen.

Denne spørreundersøkelsen, som 10 000 norske kvinner og menn svarte på, ble nemlig gjennomført i starten av april 2020, altså kortere tid etter nedstengingen.

Representerer ikke befolkningen

Derfor synes Johnson er litt overraskende at den senere undersøkelsen viste at flere hadde disse symptomene.

Bonsaksen tror også andelen med PTSD-symptomer i deres undersøkelse kan være overdrevent høye sammenlignet med nordmenn flest.

− Vi må være forsiktig med å bruke disse tallene for hele befolkningen, siden det ikke er et representativt utvalg vi har i denne undersøkelsen, påpeker han.

Deltagerne ble rekruttert på sosiale medier, som vil gi en skjevhet mot jevnlige brukere av disse plattformene. Forskeren ved Høgskolen i Innlandet tror også at fokuset i studien kan ha skapt en skjevhet i hvem som svarte.

− Det er jo grunn til å tro at de som føler seg ekstra berørt av pandemien kanskje er mer tilbøyelige til å svare.

Her er forskningen bak artikkelen:

• T. Bonsaksen med flere: Post-Traumatic Stress Disorder and Associated Factors during the Early Stage of the COVID-19 Pandemic in Norway, International Journal of Environmental Research and Public Health november 2020, https://doi.org/10.3390/ijerph17249210
• T. Heir med flere: Serious life events and posttraumatic stress disorder in the Norwegian population, BJPsych Open 2019, https://doi.org/10.1192/bjo.2019.62
• Sverre Urnes Johnson med flere: PTSD symptoms among health workers and public service providers during the COVID-19 outbreak, Plos One, October 2020, https://doi.org/10.1371/journal.pone.0241032
• O. Ebrahimi med flere: The mental health impact of non-pharmacological interventions aimed at impeding viral transmission during the COVID-19 pandemic in a general adult population and the factors associated with adherence to these mitigation strategies, Psyarxiv Preprints, https://doi.org/10.31234/osf.io/kjzsp

KORONAVIRUSET

Her finner du alle sakene på forskning.no om koronaviruset SARS-CoV-2.