For tida snakker vi mye om både smittekurver og trussel om økonomisk ruin for både enkeltpersoner og bedrifter.

Men i bakgrunnen lurer også et annet spørsmål:

Hva gjør smittetrussel, skolestenging og sosial distansering med den psykiske helsa vår?

Selv om det finnes noen undersøkelser av effekten av karantene og isolasjon, har vi foreløpig få gode svar på hvordan en så omfattende situasjon virker på oss. Men det kan fort endre seg. Norske forskere har nemlig kastet seg rundt for å finne ut mer.

Nå trenger de din hjelp til å svare på spørsmål rundt den absurde situasjonen vi alle befinner oss i.

• Svar på forskernes spørreundersøkelse her

Trenger svar fra folk flest – og helsepersonell

Stipendiat Omid Ebrahimi, professor Asle Hoffart og førsteamanuensis Sverre Urnes Johnson fra Universitetet i Oslo og Modum Bad har lagd en spørreundersøkelse.

Den inneholder spørsmål om vanlige psykiske symptomer, om tanker og følelser rundt situasjonen vi er i, og om hvordan vi forholder oss til tiltakene som er satt inn for å begrense smitte.

– Vi ønsker svar fra to grupper, sier Ebrahimi til forskning.no.

- Den ene er voksne mennesker over 18 år. Vi trenger folk fra hele landet - fra både tettsteder, småbyer og byer.

Poenget er å få et utvalg av deltagere som best mulig gjenspeiler befolkningen i Norge.

– Den andre gruppa er de mest utsatte yrkesgruppene, som jobber med viruset. Som helsepersonell, NAV-ansatte og politikere.

Målet er å få inn 10 000 svar.

Da er nemlig materialet stort nok til at forskerne kan bruke modeller fra matematikk og fysikk til å lete etter mønster.

Psykisk helse kan påvirke hvordan vi etterlever tiltak

Forskerne ønsker å finne ut hvordan den ekstreme situasjonen påvirker den psykiske helsa vår. Men også hvordan den enkeltes psykiske helse virker inn på hvordan vi følger opp tiltakene.

Forskerne vil gå dypere enn å koble psykiske lidelser som angst eller depresjon til etterfølgelse av koronatiltakene.

For de matematiske modellene vil gjøre det mulig å finne mønster mellom spesifikke psykiske symptomer, psykologiske mekanismer og konkrete tiltak.

Finnes det for eksempel sammenheng mellom nedstemthet eller konsentrasjonsvansker og evnen til å etterleve sosial distansering?

Kan også bli bedre til å følge tiltak

Visse psykiske symptomer vil kanskje gjøre det vanskelig for oss å handle som vi får beskjed om. Men andre symptomer kan øke sjansene.

– Det kan for eksempel tenkes at mennesker med tvangslidelse eller helseangst vil være flinkere enn andre til å følge helserelaterte anbefalinger, sier Ebrahimi.

Han og kollegaene har mange tanker om sannsynlige sammenhenger. Men foreløpig vil han ikke si noe om dem.

– Det kunne jo påvirke hvordan folk svarer, så vi holder det for oss selv enn så lenge, sier han.

Hjelp for myndighetene

Forskerne har allerede fått inn ganske mange svar på undersøkelsen, men trenger fortsatt flere. De håper å nå det magiske 10 000-tallet så raskt som mulig, så de kan komme i gang med analysene.

Dersom svarene kommer raskt og epidemien varer lenge, vil resultatene kunne bli til hjelp for helsemyndighetene og regjeringen når de skal stake ut veien videre, tror Ebrahimi.

Regjeringen står overfor en ekstremt komplisert situasjon, hvor de må veie opp helsemessige og økonomiske gevinster og kostnader ved ulike tiltak.

Den nye studien vil forhåpentligvis kunne bidra med kunnskap om de psykologiske effektene, sier Ebrahimi.

Slik kan vi bedre forutsi hvordan spesifikke tiltak vil virke inn på folks psykiske helse. Og vi vil vite mer om hvordan vi kan hjelpe folk med å takle situasjonen og etterleve tiltakene.

– Så blir det opp til myndighetene å ta en vurdering på hva som bør og kan prioriteres. Dette er en kompleks situasjon der myndighetene må ta hensyn til flere viktige perspektiver, som ikke nødvendigvis kan spille på lag samtidig.

- Fra et folkehelseperspektiv vil det være viktig å prioritere nedstengning for å redusere smitte, men dette vil gå utover økonomien og kan gå utover folks psykiske helse. Det sistnevnte er hvert fall et empirisk spørsmål som vi ønsker å undersøke.

– Det vil komme flere pandemier

Ebrahimi og kollegaene er opptatt av at resultatene fra undersøkelsen skal komme samfunnet til gode så snart som mulig.

– De siste tre ukene har vi jobbet trippelskift, sier forskeren.

­ – I går sov jeg i 20 minutter. Seriøst.

Likevel kan han ikke garantere at resultatene kommer før krisa er over i Norge.

– Men det vil dessverre komme nye epidemier og pandemier.

Kanskje kan dataene fra Norge også gjøre noe nytte i andre land. Først og fremst i kulturer som ligner vår egen.

– Jeg vil være forsiktig med å si hvor mye våre resultater kan si om land som ligger langt fra oss kulturelt, som Japan.

– Men kanskje kan studien vår inspirere til lignende undersøkelser der, sier Omid V. Ebrahimi.

KORONAVIRUSET

Her finner du alle sakene på forskning.no om koronaviruset SARS-CoV-2.