Samfunnet er blitt kastet om på. Oslo sett fra slottsplassen i slutten av mars 2020.
Samfunnet er blitt kastet om på. Oslo sett fra slottsplassen i slutten av mars 2020.

Hva skjer med folkehelsen etter koronakrisen?

Vil flere få alvorlig sykdom når færre går til legen? Og hva kan tidligere økonomiske kriser lære oss om hvordan koronakrisen kan ramme folkehelsa?

Publisert

Koronautbruddet er en akuttsituasjon myndighetene må håndtere for å stanse smitten av et virus vi ikke har vaksine mot.

Tiltakene har plassert barnehagebarn og skoleelever i hjemmet i over en måned. I tillegg har rekordmange søkt om dagpenger etter en kraftig brems på turisme, kultur og deler av næringslivet.

Hva kan koronakrisen føre til på lengre sikt?

Nå diskuterer forskere hva vi kan lære av tidligere krisers effekt på folkehelse, ifølge Peter Allebeck.

Han er professor i sosialmedisin ved Karolinska Institutet i Stockholm og overlege ved Senter for epidemiologi og samfunnsmedisin ved Stockholms lens landsting, som tilsvarer fylkeskommune.

– Problemet er at vi ikke har noen lignende situasjon som dette, sier han til forskning.no.

Peter Allebeck.
Peter Allebeck.

– Men fordi økonomien rammes og folk mister jobben eller prøver å unngå konkurser, ligner situasjonen i så måte på tidligere økonomiske kriser. Og det finnes en del forskning på helseeffektene av krisene på 1990-tallet og 2000-tallet, sier han.

Han tror langsiktige konsekvenser som økonomisk nedgang og arbeidsløshet, kan gi verre helseeffekter enn selve den akutte pandemien, i de nordiske landene.

Helsa etter Hellas-krisen

En oppsummerende studie, publisert i tidsskriftet Health Policy, tok i 2013 for seg konsekvenser etter den siste finanskrisen. Den rammet Hellas hardt, men også i andre europeiske land så forskerne utslag som de kobler til den økonomiske krisen.

For eksempel i Storbritannia økte andelen som rapporterte om dårlig eller veldig dårlig helse med 3,8 prosent mellom juli 2009 og desember 2010.

Årsakene er ikke klarlagt. Men arbeidsløshet kan ofte øke angst og stressrelaterte tilstander, skriver forskeren i artikkelen, og viser til en studie i British Medical Journal fra 2012.

Men alt trenger ikke nødvendigvis å bli verre i slike kriser, ifølge Allebeck.

Han har selv forsket mye på rusproblematikk, og sier at alkoholbruken i økonomiske kriser faktisk har gått ned noen steder, selv om det i enkelte grupper blir mer fyll, for eksempel i sammenheng med arbeidsløshet.

Noen helseeffekter av koronakrisen vil kanskje bli tydelig i forskning på sikt, men enkelte effekter er mer umiddelbare, mener Allebeck.

Innenfor husets fire vegger

– Allerede nå tror vi at det er økning av vold i nære relasjoner, samtidig som det kan være vanskelig for kvinner å få kontaktet hjelp, sier han.

En studie i The Lancet gikk mars gjennom mulige psykiske følger av karantene.

De fleste studiene i gjennomgangen taler for at isolasjon kan gi negativ effekt på psykisk helse, som PTSD-symptomer, forvirring og sinne, ifølge studien.

Allebeck sier at en del i Sverige er overrasket over at mange land har stengt til skolene.

Selv syns han at Sverige har en rimelig tilnærming til krisen. Det svenske synet er at helsetapet for barn og at foreldre må være hjemme fra jobb, ikke veies opp av noen stor gevinst i form av minsket smitte og dødelighet, mener Allebeck.

På svenske skoler får dessuten alle barn gratis mat hver dag.

– Det finnes mange barn som bare får ett ordentlig måltid om dagen, og det får de på skolen. For mange barn kan skolen være et tryggere miljø enn hjemme.

– Mange barn har et godt hjemmemiljø, men ikke alle, og å sitte alene inne ved en dataskjerm er ikke bra for barns helse.

Midlertidig stans i kreftscreening

Mye innsats legges i å hindre at folk dør av Covid-19, og det er bred enighet om at tiltakene må være sterke.

Derfor er det nå blant annet midlertidig stans de nasjonale screeningprogrammene for kreftsykdommer.

For tiden får derfor ingen invitasjon til mammografi-undersøkelse eller påminnelser om å bestille time til livmorhalsundersøkelse. Begge deler sendes vanligvis ut av Kreftregisteret.

Til vanlig gjennomfører mammografiprogrammet 20 000 rutineundersøkelser i måneden, og hvert år blir rundt 1200 tilfeller av brystkreft oppdaget gjennom disse undersøkelsene.

Livmorhalsprogrammet har et mer forebyggende mål, og hvert år gjennomføres rundt 7000 behandlinger der alvorlige celleforandringer i livmorhalsen blir fjernet, ifølge Kreftregisteret, som anslår at rundt 30 prosent av dem ville ha utviklet seg til kreft uten behandling.

Vet ikke om færre tar celleprøver nå

Hver eneste måned blir det til sammen tatt 40 000 livmorhalsprøver av norske kvinner.

Men om kvinner i mindre grad har dratt til lege for å ta celleprøve under koronakrisen, enn til vanlig, vet vi ikke, ifølge kommunikasjonsjef i Kreftregisteret, Elisabeth Jakobsen.

Hun sier de ikke er veldig bekymret for stansen i screeningprogrammene, hvis den blir kortvarig. Også i normale tider blir færre kvinner screenet om sommeren.

Utviklingen av kreft tar vanligvis lang tid, og for de aller fleste vil det fortsatt være mulig å fange opp forandringer, ifølge Jakobsen.

Men likevel jobber de ansvarlige for screeningprogrammene for at aktiviteten skal begynne igjen og med hvordan de tapte ukene skal hentes inn.

De har en løpende dialog med helsemyndigheter og helseforetakene om dette, ifølge Jakobsen.

Tydelig nedgang av innsendte prøver

Hvis du merker sykdomssymptomer, ubehag eller forandringer i helsa, vil du kanskje oppsøke lege. Og det er slik alvorlig sykdom normalt avdekkes, ifølge Siri Forsmo.

Hun er professor og leder for Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie på NTNU og forsker blant annet på folkehelse og livsstil og på effekten av screening og helseundersøkelser.

Siri Forsmo.
Siri Forsmo.

– Bekymringen nå er at alvorlig sykdom kan utvikle seg fordi folk går mindre til legen, sier hun

Har du tatt prøve av en mistenkelig føflekk, for eksempel, blir den sendt til analyse på en av landets patologi-avdelinger.

På Haukeland sykehus i Bergen finner vi landets nest største.

Her mottar de normalt fra 230 til 240 vevsprøver hver dag, som er sendt fra legekontorer, legevakter, sykehus og spesialister. På avdelingen utreder de prøver for mange ulike tilstander, men de fleste gjelder utredninger av kreftsykdommer.

– Men i løpet av koronakrisen har tallet på vevsprøver som er kommet inn, vært nede i 140 per dag, forteller avdelingssjef Lisbet Sviland til forskning.no.

Hun er professor ved klinisk institutt på Universitetet i Bergen.

Tallet på innsendte prøver gikk opp til 160 før påskeuken og opp til rundt 180 innsendte vevsprøver uka etter høytiden, forteller Sviland.

Hun opplever det bare er antallet prøver som er lavere enn vanlig. Hvilke typer vevsprøver som kommer inn, og hvor de blir sendt fra er omtrent den samme, ifølge henne.

– Mange vil forske på konsekvenser

Hvordan koronakrisen vil gi utslag på sikt, er et forskningsspørsmål som mange vil undersøke fremover, tror Siri Forsmo.

– Det er mye vi ikke vet enda, men dette er veldig interessant, også fra et folkehelsesynspunkt.

En ting er sykdommene som kanskje ikke oppdages eller diagnosene og behandling som forsinkes, en annen sak er hva det gjør med den generelle folkehelsen å være så mye inne, så lite i kontakt med andre, ha hjemmekontor og kanskje være mindre i fysisk aktivitet, ifølge Forsmo.

– Det er ikke sikkert det vil ha så store negative konsekvenser på sikt.

– Dette har tross at ikke vart så veldig lenge, og i et livsløpsperspektiv vil det være ganske kort tid selv om vi ikke har normalisert samfunnet ennå.

Pågående studier kan vise øyeblikksbilde

At folk ser ut til å ha oppsøkt helsehjelp mindre i koronatiden, har nok mange og sammensatte årsaker, kanskje inkludert noen positive, tror Siri Forsmo.

– Det gjenstår å se om det lar seg måle en slags «backlash» når situasjonen normaliserer seg. Her vil mange forskere studere både dødsstatistikk og innleggelser og diagnoser fremover. Vi vet heller ikke så mye ennå om de rene mentale og psykiske konsekvenser av å gjennomleve en slik krisetid, sier hun.

Men Forsmo er spent på hva en studie om psykisk helse som startet før koronautbruddet, vil vise.

Studien er en forlengelse av HUNT (Helseundersøkelsen i Trøndelag) og pågår fortsatt. Kanskje vil den kunne gi et bilde av koronatidens psykiske helseeffekter.

– Pandemien inntraff tilfeldigvis midt i dette, så det blir et veldig interessant «naturlig eksperiment» å se om befolkningens psykiske helse endret seg noe før, under og etter unntakstilstanden, sier Forsmo til forskning.no.

Tviler på store konsekvenser av lege-nedgang

Peter Allebeck ved Karolinska Institutet tror både korttidseffekter og langtidseffekter av koronakrisen vil ramme skjevt i samfunnet.

Men han tror ikke det er et stort problem at folk sjeldnere oppsøker lege nå enn i normale tider.

– Jeg tror de nordiske landene har stort overforbruk av helsetjenester i dag. Men selv her må vi være oppmerksomme på at konsekvensene kan ramme ulikt sosialt.

– Det er viktig at alle grupper i samfunnet forstår at de skal oppsøke lege dersom de trenger det. Men akkurat disse sosiale forskjellene tror jeg egentlig er et problem hele tiden.