Urfolk i Amazonas i Brasil setter opp veisperringer for å hindre utenforstående tilgang til bostedet sitt. De er redde for å bli smittet med koronaviruset.
Urfolk i Amazonas i Brasil setter opp veisperringer for å hindre utenforstående tilgang til bostedet sitt. De er redde for å bli smittet med koronaviruset.

Slik bidrar koronakrisen til nye typer kriminalitet

Angrep på helsepersonell og brudd på smittevernlover er farlige følger av måten vi snakker om pandemien på, mener norsk forsker som har studert mediedekningen i Latin-Amerika.

Publisert

– Det har vokst fram nye former for kriminalitet under krisen, sier Sveinung Sandberg, professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo.

Sammen med en meksikansk kollega har han studert mediedekningen av lovbrudd knyttet til krisen i Latin-Amerika.

Regionen er hardt rammet av virusutbruddet. Flere steder er det portforbud og påbud om å bruke munnbind.

Fra å sperre av veier fordi folk er redde for smitte til å nekte å bruke munnbind – den nye kriminaliteten er inspirert av situasjonen.

Sandberg kaller det koronakriminalitet.

– Folk som ikke vanligvis er kriminelle, bryter loven, sier han.

Tar saken i egne hender

De vanligste beskjedene vi hører om pandemien, er at vi skal holde avstand til hverandre og vaske hender.

– Myndigheter, helseeksperter og mediene formidler den samme fortellingen, noe som gjør at den får stor gjennomslagskraft, sier Sandberg.

Noen tar budskapet så alvorlig at de nekter folk adgang til landsbyen sin. Fordi de mener at myndighetene ikke gjør nok, tar de saken i egne hender.

I blant annet Chile, Mexico, Brasil og Columbia har helt vanlige innbyggere blokkert veier for å hindre smittespredning.

I Honduras ville ikke folk engang at døde koronaofre skulle bli begravet på en kirkegård i nærheten.

– Det er en reaksjon på at folk opplever at andre ikke tar nok smittevernhensyn, sier Sandberg.

Kastet klor på lege

Det har også vært en rekke angrep på helsepersonell som jobber med koronapasienter. I Argentina ble en sykepleier slått i ansiktet og sprayet med desinfeksjonsmiddel fordi hun jobbet på et sykehjem, ifølge avisa Detrás de La Noticia.

I Mexico sprutet en mann klor på klærne til en lege i et forsøk på å «desinfisere» ham, melder Mexico News Daily. Et annet sted i landet truet 150 mennesker med å brenne ned et sykehus om det behandlet koronapasienter, ifølge samme avis.

– Det er veldig fryktdrevet. Logikken er at helsepersonell er mer utsatt for smitte enn andre. Man prøver å straffe dem for å forhindre dem i å spre smitte, sier Sandberg.

Dette er et brudd på bildet mange har av helsepersonell som helter.

Og nettopp hvilke bilder vi maler av koronakrisen kan påvirke hvordan folk handler, mener sosiologen.

De støtter opp under det rådende budskapet eller lager seg alternative forklaringer. Begge sider bryter loven, fordi de mener myndighetene går for langt eller ikke langt nok.

– Det er bra å peke på hvor alvorlig katastrofen er. Men vi må være forsiktige med å male et bilde av at dette er verdens ende, for da vil folk gå inn i en panikktilstand og bidra til mer skade, sier sosiolog Sveinung Sandberg.
– Det er bra å peke på hvor alvorlig katastrofen er. Men vi må være forsiktige med å male et bilde av at dette er verdens ende, for da vil folk gå inn i en panikktilstand og bidra til mer skade, sier sosiolog Sveinung Sandberg.

– Apokalyptiske fortellinger

– Apokalyptiske fortellinger kan få radikale effekter, sier Sandberg.

– Det er bra å peke på hvor alvorlig katastrofen er. Men vi må være forsiktige med å male et bilde av at dette er verdens ende, for da vil folk gå inn i en panikktilstand og bidra til mer skade.

Det er en vanskelig balansegang, vedgår han, fordi alvoret i budskapet også fører til at folk følger myndighetenes råd. Løsningen er nøktern informasjon, tror Sandberg.

– Jeg vet ikke om folk hadde tatt det alvorlig hvis man ikke hadde understreket alvoret, sier Benedicte Bull.

Statsviteren er professor ved Universitetet i Oslo og har forsket på Latin-Amerika i mange år.

– Nyanserer bildet

Koronakriminaliteten i regionen er ikke noe nytt for Bull, som følger situasjonen i Latin-Amerika. Derfra har det kommet mange avisartikler og rapporter de siste månedene.

– Men forskerne setter det i system og nyanserer bildet av hvordan kriminaliteten har utviklet seg under pandemien. Jeg synes det er en veldig god artikkel, sier Bull, som har lest den vitenskapelige artikkelen om funnene. Den er ikke publisert ennå.

Hun kjenner imidlertid ikke til metoden forskerne har brukt. Den kalles narrativ kriminologi og handler om hvordan framstillinger av en situasjon både kan inspirere til kriminalitet og forme selve forbrytelsen. Sandberg har selv vært med på å utvikle den.

Dårlig oversikt over kriminalitetsutviklingen

Forskerne har søkt på nettet blant tusenvis av avisartikler på spansk og engelsk som handlet om covid-19 og kriminalitet fra januar til juni i år. De har lest grundig omtrent 200 av artiklene.

Dette er ikke en opptelling av hendelser, men et forsøk på å forstå ulike typer kriminalitet som oppstår i kjølvannet av krisen.

– Det er en høyst usikker metode å bruke mediesaker fra Latin-Amerika, fordi det varierer hva som rapporteres og ikke, sier Bull.

Samtidig kan det tilgis i en situasjon der ingen helt har oversikt over kriminalitetsutviklingen, mener hun.

Hva med den kriminaliteten som ikke er direkte knyttet til krisen?

Noen steder har det blitt mindre kriminalitet. I El Salvador har det for eksempel vært færre drap i år enn vanlig, men nedgangen har vart i flere år. Årsaken er usikker, melder stiftelsen Insight Crime.

Kriminelle organisasjoner har til dels tatt over statens rolle under koronakrisen. – Jeg tror det kan endre forståelsen folk sitter igjen med, av hvem som beskyttet dem og ga dem mat, sier statsviter Benedicte Bull.
Kriminelle organisasjoner har til dels tatt over statens rolle under koronakrisen. – Jeg tror det kan endre forståelsen folk sitter igjen med, av hvem som beskyttet dem og ga dem mat, sier statsviter Benedicte Bull.

Tror myndighetene vil drepe befolkningen

Helt på den andre siden av det offisielle bildet av krisen står de som ikke tror på myndighetenes forklaringer.

Noen nekter å tro at koronaviruset er farlig og at vi må gjøre tiltak for å beskytte oss. Det har ført til store demonstrasjoner der folk ikke holder avstand og dermed bryter loven.

En annen variant er konspirasjonsteorier om at det finnes en farlig sykdom, men at den spres for eksempel gjennom stråling. Resultatet er en rekke angrep på mobilmaster, også i Europa.

– Noen mener viruset er diktet opp for å drepe befolkningen, sier Sandberg.

Dyp splittelse

Og det er kanskje ikke så rart, mener forskeren. Mange innbyggere i en del latinamerikanske land nærer en dyp mistillit til myndighetene. Det er til dels bygget på dårlige erfaringer, med utbredt korrupsjon og manglende velferd.

– Noe av det som kjennetegner de latinamerikanske landene, er en sterk polarisering. De mangler nettopp felles fortellinger om samfunnet, sier Bull.

Er dette spesielt for Latin-Amerika?

– Den dype splittelsen har du andre steder også, for eksempel i USA. Men det er enorme ulikheter mellom fattig og rik i Latin-Amerika, og det skaper grobunn for splittelse.

I Guatemala og El Salvador har myndighetene brukt krisen til å kontrollere befolkningen og slå hardt ned på opposisjonen. I Mexico ble en mann slått i hjel av politiet fordi han ikke brukte munnbind.

Bagatelliserer krisen

I enkelte land bidrar derimot myndighetene til å bagatellisere pandemien. Brasils president Jair Bolsonaro, som selv ble smittet av koronaviruset, mener blant annet at det er liten vits i å holde avstand.

– Pandemien skaper enda tydeligere splittelse i samfunnet. Det tenker jeg er en skummel situasjon som kan være veldig negativt for å få samfunnene videre i etterkant, sier Bull.

– Dette handler også om i hvor stor grad myndighetene gir folk mulighet til å overleve. Hvis folk bare får pålegg og ingen støtte, øker også aggresjonen, vil jeg tro.

I Peru bryter mange gateselgere koronareglene for å skaffe inntekter og mat til familien, skriver NRK.

I mai demonstrerte folk i El Salvadors hovedstad San Salvador mot stengingen av kontorer som deler ut statlig støtte. Koronakrisen har forverret økonomien og skapt uro.
I mai demonstrerte folk i El Salvadors hovedstad San Salvador mot stengingen av kontorer som deler ut statlig støtte. Koronakrisen har forverret økonomien og skapt uro.

Utnytter situasjonen

I noens øyne kan krisen rettferdiggjøre handlinger som ellers ikke ville blitt akseptert.

Det er kriminalitet som typisk kommer i kjølvannet av kaos: å bruke anledningen til å stjele.

– De ville kanskje gjort det uansett, men de sier at pandemien gjør det greit. Vi vet at folk har innkalt i sosiale medier til plyndringer med bakgrunn i krisen. De spiller på forskjellene i pandemien for rik og fattig og sier at under den økonomiske krisen er vi berettiget til å ta for oss, sier Sandberg.

Etablerte kriminelle organisasjoner ser også sitt snitt til å utvide virksomheten. De patruljerer gatene under dekke av at de skal sikre at befolkningen overholder portforbudet.

– Narkokartellene i Mexico har tatt på seg rollen som beskytter for befolkningen. De deler også ut mat.

Noen steder har paramilitære grupper tatt over ansvaret for å opprettholde smittevernlovene.

Det kriminelle kartet endrer seg

Sandberg tror de kriminelle prøver å fri til befolkningen slik at folk får et bedre inntrykk av dem. Samtidig sikrer de seg enda mer kontroll over områder.

– Jeg tror det kan endre forståelsen folk sitter igjen med, av hvem som beskyttet dem og ga dem mat, sier Bull.

– Men folk er nok først og fremst redde for disse gjengene.

Flere steder har kriminelle gjenger og karteller allerede før krisen tatt over deler av statens rolle, forklarer Bull. De fungerer som ordensmakt og krever beskyttelsespenger.

Nå som bedrifter mister inntekter, har hun hørt om at pengeinnkreverne gir betalingsutsettelse.

Bull frykter at det skal bli en konsentrasjon av makt hos noen kriminelle organisasjoner. Men foreløpig er det høyst usikkert hvordan krisen endrer det kriminelle kartet.

– Det kan gå begge veier. Om de får en så sterk kontroll at de klarer å holde annen kriminalitet i sjakk, eller om desperasjon og samfunnsoppløsning bidrar til mer kriminalitet.

Advarer om koronakriminalitet i Norge

Brudd på lover og regler skjer i mange land under krisen.

Da Norge stengte ned i mars, ble det færre anmeldelser av en del typer lovbrudd, melder politiet. Det betyr ikke nødvendigvis at det var en reell nedgang i kriminaliteten.

Norge har hatt sin andel koronakriminalitet, som svindel med salg av piratkopierte medisiner og smittevernutstyr, ifølge Politiets Fellesforbund.

Om krisen skrus til flere hakk, kan overfall og barrikadering skje også her, advarer Sandberg.

– Det er en fare for at det kan bli angrep på folk som man ser på som smittespredere eller at folk vil isolere seg på egen hånd med ulovlige midler, sier han.

Det tror Benedicte Bull er lite sannsynlig. Vi har det bedre økonomisk her, og vi har en helt annen tillit til andre.

– Det er langt fra vår virkelighet at folk skal stole mer på en kriminell organisasjon enn politiet. De fleste stoler såpass på helsevesenet og myndighetene at de slipper å ta loven i egne hender.

Referanse:

Sveinung Sandberg og Gustavo Fondevila: Corona Crimes – How pandemic narratives change criminal landscapes. Ikke publisert.