Tallene til Kreftregistret viser at nedgangen for brystkreft og lungekreft i fjor var på 26 og 24 prosent mellom mars og mai sammenlignet med 2019. Hvis man ser på tallene til og med september, var nedgangen på 17 og 16 prosent.

Det var totalt registrert 2736 færre krefttilfeller fra mars til september i 2020 sammenlignet med året før. Nedgangen var totalt på 9 prosent.

Helsetjenesten påvirket

Kreftregistret viser til at etter våren i 2020 ble driften i vanlig helsetjeneste etter hvert mer normalisert. Da ble mye av koronaaktiviteten flyttet til de nye teststasjonene.

– Sannsynligvis medvirket både forventede kapasitetsutfordringer, generell bekymring rundt smitte og den sosiale nedstengingen av Norge, til at innbyggernes terskel for å oppsøke helsetjenesten for andre tilstander enn covid-19, var betraktelig høyere enn normalt, sier direktør Giske Ursin i Kreftregisteret.

Hun sier at når personer i mindre grad oppsøker helsetjenesten, reduseres også antallet svulster som påvises tilfeldig i forbindelse med utredning av og behandling for andre sykdommer eller skader.

Kreft framover

Kreftregistret tror det kan gå mange år før vi har svaret til hvordan koronasituasjonen har påvirket livene til kreftpasienter. De følger utviklingen framover tett. Hvor mange tilfeller kreft som vil blir registrert våren 2021, blir nok avhengig av hvor stengt samfunnet blir.

Det er også for tidlig å bedømme effekten av at en del kreftpasienter nå har fått, og kommer til å få, sin kreftdiagnose senere enn de ellers ville.

– Sannsynligvis kommer det til å ta flere år før vi kan gi gode svar på om flere pasienter har fått sin kreft diagnostisert i et mer avansert stadium som følge av pandemien, og hvilke konsekvenser dette har for overlevelse og for behov for behandling og oppfølging i helsetjenesten, sier spesialrådgiver Siri Larønningen i Kreftregisteret.

les også

Kreftceller kan gå i dvale og unngå cellegift. Nå vet forskere mer om hvordan de skal vekke og drepe dem.