Tomme gater på Manhattan, New York. Halvparten av nedgangen i CO2-utslipp skyldes trolig redusert trafikk på land, skriver forskerne.
Tomme gater på Manhattan, New York. Halvparten av nedgangen i CO2-utslipp skyldes trolig redusert trafikk på land, skriver forskerne.

Klar nedgang i CO2-utslipp etter korona-tiltak

Daglige utslipp sank med 17 prosent i begynnelsen av april, sammenlignet med tall fra 2019, ifølge nye beregninger.

Publisert

I det siste tiåret har de globale utslippene av CO2 steget med rundt én prosent i året.

Men så kom altså våren 2020.

11. mars erklærte WHO at verden stod overfor en viruspandemi, og i kjølvannet av dette fulgte dramatiske tiltak for å begrense smittespredning i mange land i verden.

Dette førte igjen til store endringer i energibruken, noe som i sin tur er nødt til å påvirke utslipp av klimagasser.

Nå har en gruppe forskere fra mange ulike forskningsinstitusjoner – inkludert norske CICERO – beregnet hvor stor effekten er.

Sank fra 100 til 83 millioner tonn

Det er svært vanskelig å gjøre målinger av CO2-utslipp i sanntid. Vanligvis kommer tallene som gjennomsnitt for hele år, og godt i etterkant av at måleperioden er over.

Nå har Corinne Le Quéré fra University of East Anglia og en rekke kollegaer likevel klart å beregne utslippene de siste månedene. Beregningene er basert på flere ulike datakilder, som registrert bruk av strøm og data over folks bevegelser, samt oversikt over koronatiltak i ulike land.

Resultatene viser at de daglige utslippene i begynnelsen av april sank med 17 prosent i forhold til tallene for 2019. Mens det samlede daglige utslippet var rundt 100 millioner tonn CO2 i 2019, var det bare 83 millioner tonn per dag i april 2020.

Dette tilsvarer nivået verden lå på i 2006, skriver forskerne i Nature Climate Change.

Analysene antyder at omtrent halvparten av nedgangen skyldes endringer i transport på land.

Hint om 1,5-gradersmålet

Det er naturlig nok en del usikkerhet knyttet til tallene. Den reelle nedgangen kan vise seg å være mindre eller større enn 17 prosent.

Det er per i dag heller ikke mulig å si sikkert hvor mye koronatiltakene vil påvirke CO2-utslippene for hele 2020.

Men ifølge beregningene til Le Quéré og co, vil det årlige utslippet trolig være mellom fire og sju prosent lavere enn utslippet i 2019, avhengig av hvor strenge og langvarige tiltakene blir.

Dermed kan koronatida gi oss en indikasjon på hvilket løft som skal til for å bekjempe klimaendringene, skriver forskerne.

Det årlige fallet i 2020 er sammenlignbart med de årlige kuttene i CO2-nivået vi må gjøre over det neste tiåret, hvis vi skal greie å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, skriver de.

Trolig midlertidig

Det er viktig å huske at koronatiltakene i utgangspunktet ikke var lagd for å redusere CO2-utslipp. De er i stor grad basert på store restriksjoner for enkeltpersoner, men har ikke endret noen av de grunnleggende mekanismene i samfunnet, som økonomi-, transport- eller energisystemer.

Modeller over framtidssamfunn med lavere utslipp og forbruk, tar dessuten sikte på å gi befolkningen større velvære, samtidig som forbruket går ned. Det er nok ikke særlig forenelig med sosial distansering.

Le Quéré og kollegaene tror årets reduksjon i CO2-utslipp kan være midlertidig. Det har i hvert fall vært tilfelle i tidligere kriser.

CO2-utslippene gikk for eksempel ned med 1,4 prosent i forbindelse med finanskrisa i 2008-2009. Året etter steg den imidlertid med fem prosent, og økningen fortsatte deretter som om ingenting var hendt.

Betydning for framtidas utslipp

Det likevel mulig at noen av koronatiltakene vil gi varig virkning, skriver forskerne.

For eksempel har byer som Bogota, New York, Paris og Berlin sperret gater for trafikk, for å gi plass til fotgjengere og syklister. Dette er tiltak som kanskje kan bli permanente.

På den annen side finnes også krefter som trekker i andre retningen.

Noen land og industriaktører mener for eksempel at koronakrisa gir grunner for å utsette grønne programmer og svekke regler for utslippsreduksjon, skriver Le Quéré og co.

De tror landenes strategier og økonomiske valg i etterkant av krisa vil ha stor betydning for framtidas CO2-utslipp.

Referanse:

Corinne Le Quéré m. fl., Temporary reduction in daily global CO2 emissions during the COVID-19 forced confinement, Nature Climate Change, mai 2020. Sammendrag.