Du har mye å takke det medfødte immunsystemet for.

Dette utgjør kroppens førstelinjeforsvar mot virus, sopp, bakterier og fremmede stoffer. Det er en eldgammel del av immunsystemet, som finnes hos alle dyr, fra mark til menneske.

• Les mer om det medfødte immunsystemet her.

Men inntil nylig trodde forskerne at det medfødte immunsystemet ikke kunne lære. At det fortsatte å svare på samme måte gang på gang, selv i møte med mikroorganismer det hadde bekjempet før.

De siste tiåra har det imidlertid kommet forskning som antyder at denne delen av immunsystemet kan trenes opp til å reagere kraftigere og mer målrettet på en rekke infeksjoner. Også sykdommer vi aldri har møtt før.

Sykdom, sopp og vaksiner

Treningen av det medfødte immunforsvaret skjer når det møter utfordringer. Dette kan skje når kroppen møter en sykdomsfremkallende mikroorganisme, eller når vi tar en levende vaksine, som tuberkulosevaksinen BCG.

Men det ser også ut til at visse stoffer fra sopp – spesielle betaglukaner – gir en opptrening av immunsystemet. Allerede for 40 år siden viste to norske professorer at slik stimulering av det medfødte immunsystemet kunne beskytte mot dødelige infeksjoner og kreft.

• Les mer: Kan betaglukaner du får kjøpt på helsekostbutikken bli et våpen i kampen mot kreft og dødelige infeksjoner?

Og nå avslører altså forskningen en helt ny side ved opptrent immunitet:

Den kan arves.

Studie på flere generasjoner mus

Den nye studien er gjort av Natalie Katzmarski fra University of Bonn og kollegaene hennes. De gjorde lignende studier av mus i to ulike laboratorier, for å få sikrere svar.

Ved det ene laboratoriet fikk gruppe mus en ikke-dødelig infeksjon med soppen Candida albicans, som musenes immunsystem snart hamlet opp med.

Så fikk disse dyra pare seg å få unger. Det samme fikk en tilsvarende gruppe mus som ikke hadde vært infisert av C. albicans.

Neste del av forsøket ble gjort på de to gruppene med avkom.

Barn og barnebarn var bedre beskyttet

Avkommene ble nå smittet med bakterien E.coli. Så undersøkte forskerne hvordan immunsystemet deres reagerte.

Resultatene viste at immunsystemet til avkom av C. albicans-smittede mus, reagerte sterkere og mer effektivt på E.coli-infeksjonen, sammenlignet med avkommene etter mus som ikke hadde vært syke tidligere.

Det medfødte immunsystemet til foreldrene hadde altså lært av den tidligere infeksjonen, og denne lærdommen hadde fulgt med til neste generasjon.

Videre eksperimenter viste at også avkommenes avkom hadde en noe sterkere reaksjon mot E. coli. Men i tredje generasjon var effekten borte.

Ulik stimulering og sykdom – samme resultat

Parallelt med dette gjorde forskerne et tilsvarende forsøk i et annet laboratorie. Her brukte de ikke C. albicans da de skulle stimulere immunforsvaret.

I stedet trente de opp immunforsvaret til foreldremusene ved hjelp av zymosan. Dette er et produkt som inneholder betaglukaner fra gjærsopp.

Avkommet ble så utsatt for smitte med bakterien Listeria monocytogenes, i stedet for E.coli.

Men til tross for forskjellene, ble resultatet det samme: Opptreningen av immunforsvaret fulgte med til avkommene.

Videre undersøkelser viste at de nye egenskapene til immunforsvaret trolig ble overført fra foreldre til unger ved hjelp av epigenetiske endringer. Dette er ikke forandringer i selve DNAet, men i måten genene er regulert på.

Slik epigenetisk arv gjør en art i stand til å endre seg raskt, i møte med utfordringer i miljøet. Mye raskere enn genetisk arv.

Forsvar mot pandemi?

Dette arbeidet utgjør et stort sprang i kunnskapen, skriver forskerne Paola de Candia og Guiseppe Matarese, som ikke har vært med på studien. De har skrevet en kommentar i Nature Immunology, der også selve studien er publisert.

De to forskerne påpeker at Katzmarski og kollegaene har funnet det samme i ulike laboratorier, hos både hannmus og hunnmus, og i forsøk med forskjellige stimuli og sykdommer fra ulike bakteriegrupper.

Dette tyder på at vi snakker om et biologisk fenomen med bred relevans, mener de Candia og Matarese.

– Foran oss ligger et helt nytt felt som vi må utforske, skriver de.

Vi vet at epigenetisk arv er en viktig mekanisme i andre skapninger, som planter. Men det er fortsatt ukjent hvilken rolle det spiller for pattedyr, kommenterer de to forskerne.

Det at musene mistet den opptrente evnen over noen få generasjoner, kan tyde på at dette er mekanismer som typisk slår inn i tider der en populasjon rammes av en epidemi.

Vet ikke om det arves hos mennesker

Tidligere forskning har vist at opptrent immunitet også finnes hos mennesker.

Men vi vet lite om hvorvidt vi kan arve slike evner fra foreldrene våre. Vi har heller ikke full oversikt over hvilke andre konsekvenser det kan ha å stimulere det medfødte immunsystemet.

Det finnes studier som antyder at opptrent immunitet kan framskynde åreforkalkning, skriver Candia og Matarese.

Et overaktivt immunsystem er også koblet til autoimmune sykdommer. Men her er det ingen klare sammenhenger.

Dersom opptrening av immunsystemet forårsaket autoimmune sykdommer, skulle man jo anta at de var blitt mindre vanlige etter hvert som hygienen er blitt bedre og vi rammes av færre infeksjonssykdommer, skriver de Candia og Matarese.

Men trenden er motsatt.

Her er det foreløpig bare å konkludere som Katzmarski og kollegaene selv: Vi trenger mer forskning.

Referanse:

N. Katzmarski, Transmission of trained immunity and heterologous resistance to infections across generations, Nature Immunology, oktober 2021. Sammendrag.

Paola de Candia & Giuseppe Matarese, Reimagining an immunological dogma, Nature Immunology, oktober 2021. Sammendrag.