Bildet er fra 1905 og tatt under en difteriepidemi på Ullevål sykehus. Infeksjonssykdommer florerte, særlig der folk bodde trangt. Disse kvinnene besøker slektninger som er innlagt på sykehuset, men må stå utenfor for å unngå å bli smittet.

Her besøker de barna som er i karantene på Ullevål sykehus for over hundre år siden

Av smittevernhensyn fikk de treffe barn og ektemenn gjennom vinduer på Ullevål sykehus. Staten hadde mulighet til å tvangsinnlegge folk med smittsomme sykdommer.

Epidemier har rammet oss før: Meslinger, difteri, tuberkulose og kolera, for å nevne noen.

Hvordan satt de i karantene i gamle dager da folk bodde mye trangere enn i dagens Groruddalen, og man ikke var sikker på om smitten skjedde gjennom luft, vann eller spesifikke smittestoffer?

På den tiden var det noe som het epidemilasarett, også kalt pesthospitaler og karanteneanstalter.

I 1887 åpnet for eksempel et epidemilasarett som skulle behandle smittsomme sykdommer i Oslo. I dag heter det Ullevål sykehus.

– I dag tenker vi stort sett på sykehusene som behandlingsinstitusjoner, med pasienten i sentrum, sier Borghild Barth-Heyerdahl Roald, professor ved Universitetet i Oslo og leder for det medisinhistoriske museet på Ullevål sykehus.

– Men for 100 år siden hadde man lite å stille opp med når det gjaldt behandling av sykdommer, og det var derfor viktigere å isolere pasientene som var syke, sier hun.

De rike fikk være hjemme

Det var fattigfolket som bodde på epidemilasarettene.

– Bemidlede pasienter ble oftest behandlet hjemme, sier Roald.

Sykebesøkene måtte foregå på utsiden av lokalene, slik som på bildet øverst. Der ser vi kvinner på Ullevål sykehus i Oslo, som sannsynligvis besøker barna under en difteriepidemi.

Lazarus den fattige

– Ordet lasarett er antagelig basert på Lazarus – den fattige tiggeren som var dekket av sår og som la seg utenfor den rikes dør fra Lukas-evangeliet i Bibelen, skriver Anne Helen Kveim Lie i en epost til forskning.no.

Hun er forsker ved avdeling for samfunnsmedisin og global helse på Universitetet i Oslo.

Ordet lasarett ble stort sett brukt om et hus der man skulle være i karantene, forteller Lie.

– Det kunne også være et skip hvis det var snakk om å ha tilreisende i karantene før de fikk slippe i land.

Ullevål sykehus ble opprettet i 1887 som et epidemilasarett utenfor de daværende bygrensene. Andre byggetrinn ble bygget som murbygninger, her fra 1905, Difteribygget. Det ble bygget smale balkonger slik at pårørende kunne besøke pasienter og samtidig ta smittevernhensyn.

Ikke alle kunne ha karantene hjemme

I Norge fikk vi den såkalte Sundhetsloven i 1860. Dette er forgjengeren til smittevernlovene slik de er i dag.

– Den påla pasienter som led av smittsomme sykdommer å la seg innlegge på sykehus dersom de ikke kunne skaffe seg «en efter Lægens formening betryggende Pleie i hjemmet eller annen bolig», ifølge Lie.

Mange steder ble det laget midlertidige epidemilasaretter for å isolere de syke. Men noen steder, og særlig i de større byene, ble det laget permanente epidemilasaretter, som den på Ullevål.

Anne Helen Kveim Lie er forsker ved avdeling for samfunnsmedisin og global helse på Universitetet i Oslo.

Visste ikke hva som var sykdomskilden

På den tiden visste ikke leger og forskere nok om hvordan sykdommer smittet.

– Det var strid om det vi i dag forstår som smittsomme sykdommer og om det skyldtes usunn luft eller smittestoff, forklarer Lie.

Tiltak mot usunne omgivelser gikk først og fremst på hygieniske tiltak, som for eksempel sanering av luft og vann.

Mens tiltak mot teorien om smittestoffer gikk på isolasjon av syke pasienter og karantene.

– Epidemilasarettet på Ullevål er på en måte preget av begge tilnærminger, ifølge Lie.

Selve sykehusanlegget var nemlig lagt opp med tanke på at sykdommen spres med luften. Bygningene lå med stor avstand mellom seg, og hadde egne ventilasjonstårn som førte frisk luft inn i sykehus-salene mens den gamle luften ble ført ut gjennom ventilasjonspipene over taket.

Men selve isolasjonen som pasienten skulle gjennom, er jo preget av teorien om smittestoffer.

Mange barn ble innlagt da de fikk meslinger

– Først mot slutten av 1800-tallet ble det allmenn anerkjennelse for at det var mikroorganismer som var sykdomsbærere, og det gav støtte til teorien om at man for å begrense sykdommene måtte holde de syke unna andre, ifølge Lie.

Da kom det nye forskrifter om isolasjon på sykehus i en rekke byer, Oslo blant dem.

– De hadde jo ikke antibiotika på den tiden, det kom først i mellomkrigstiden og først og fremst etter krigen, påpeker Lie.

Formålet med epidemilasarettene var jo først og fremst å isolere de syke og hindre dem i å smitte andre. Under enkelte bølger med smittsom sykdom kunne lasarettene fylles opp til randen av store og små.

Karantene på sykehus i dag

Ordet karantene er ikke lenger et fremmedord etter et år med koronatiltak over hele landet. Vi har hjemmekarantene, karantenehoteller for de som kommer fra utlandet og vi har infeksjonsavdelinger på sykehus. Men sistnevnte har som mål å behandle, ikke å isolere de syke.

Kan man bli tvunget til å bo på sykehus i dag for å hindre smitte av covid-19?

– Smittevernloven gir mulighet til tvangsisolasjon hvis en pasient ikke oppfyller krav om å isolere seg, ifølge Lie.

– Men det er sjelden det blir brukt. Heldigvis, avslutter hun.

Powered by Labrador CMS