Regjeringens varslede grunnrenteskatt splitter kystbefolkningen og byfolk. Laks fra SalMar sitt foredlingsanlegg på Frøya i Trøndelag.(Foto: Gorm Kallestad / NTB)
Dette er grunnrente: – Lakseskatt er i tråd med økonomers lærebøker
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum mener innføringen av lakseskatt vil utjevne forskjeller mellom nordmenn. Men enkelte økonomer advarer mot utilsiktede følger.
I slutten av september varslet regjeringen at den vil innføre grunnrente på vindkraft og i havbruksnæringen.
Bedrifter som produserer laks, ørret og regnbueørret, vil måtte betale 40 prosent i såkalt grunnrenteskatt, eller lakseskatt på folkemunne.
Skatten vil gi 33 milliarder kroner ekstra i inntekter fra laks og vindkraft.
Nyheten vakte sterke motforestillinger i bransjen, og aksjekursene på børsnoterte selskaper raste.
Vakte jubel
Skatteskjerpelsen vakte derimot jubel blant mange økonomer på Nordens største økonomifestival KåKånomics i Stavanger nylig.
– Grunnrenteskatt er som hentet rett fra lærebøker i samfunnsøkonomi, sa Øystein Thøgersen begeistret. Han er økonomiprofessor og rektor ved Norges Handelshøyskole, NHH.
Det er den beste skatten, riktignok om den blir riktig utformet, la han til.
Olje og vannkraft har hatt det lenge
Men hva er nå grunnrenteskatt? For ikke-økonomer er ikke uttrykket selvforklarende. Det betyr egentlig en leieavgift for bruk av naturressurser.
Grunnrente ble innført for oljeindustrien da den var i støpeskjeen. Oljeselskaper betaler en avgift på 78 prosent til staten, inkludert vanlig selskapsskatt.
Dette var Norge alene om blant oljenasjoner. Det la etter hvert grunnlaget for Oljefondet, Statens pensjonsfond – utland.
Også vannkraft er beskattet med grunnrente.
Mange har lenge tatt til orde for at også havbruksnæringen bør betale for bruk av fellesskapets ressurser – naturen – for å produsere laks med høy lønnsomhet.
– En gledens dag!
En av dem er professor i økonomi Karen Helene Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslo.
– Det var en gledens dag for det norske samfunnet. Det var utrolig flott at dette forslaget kom, sa Ulltveit-Moe i en av debattene på KåKånomics-konferansen.
I 2019 ledet Ulltveit-Moe havbruksskatteutvalget som utredet skattleggingen av havbrukssektoren.
Flertallet i utvalget foreslo nettopp å innføre en grunnrenteskatt på 40 prosent på fiskeoppdrett. Det er samme sats som på kraftproduksjon. Mindretallet ønsket å beholde dagens system.
– I starten var lakseoppdrett regnet som en attåtnæring, og hver person kunne bare få kjøpe én konsesjon, fortalte hun på KåKånomics-konferansen .
Eksportrekord
2021 var tidenes beste år for norsk sjømateksport, både i volum og verdi. Norge eksporterte fisk og sjømat for 120 milliarder kroner. Havbruksnæringen produserte sju av ti kroner av denne eksporten. Resten er villfanget fisk.
Så langt i år har vi eksportert sjømat for mer enn i hele rekordåret 2021.
Nå har noen få bedrifter vokst til store konsern ved å kjøpe opp veldig mange konsesjoner, eller produksjonstillatelser.
– Disse store aktørene er børsnoterte. Utlendingers eierandel er 40 prosent. De betaler ikke utbytteskatt, argumenterte Ulltveit-Moe.
Da havbruksskatteutvalget kom med sin innstilling, førte det til stor motstand i bransjen langs kysten.
– Lobbyvirksomheten var jo enorm, og det gjorde meg bekymret for demokratiet, sa Ulltveit-Moe.
Men forslaget ble lagt i skuffen av regjeringen Solberg.
Dette er grunnrente:
Grunnrente er en ekstra avgift fra bruk av naturressurser, som jord, skog, hav og olje. Som at grunneiere tok en avgift fra dem som drev jorden.
De siste tiårene har begrepet i Norge blitt brukt om inntekter til staten for bruk av naturressurser. Staten deler ut retten til å utnytte ressursene gjennom konsesjoner, men tar ofte en stor andel av inntektene gjennom skatte- og avgiftsordninger. Dette gjelder fremfor alt olje og gass, men også vannkraft.
Særlig rike naturressursreserver har ofte gitt utvinnere tilgang til svært høye inntekter, som overstiger avkastning på investeringer ellers i økonomien. Slik avkastning kalles superprofitt eller merfortjeneste.
Slike verdier kan da regnes som fellesskapets eiendom.
Grunnrenteskatt er en måte å sikre at en del av verdiene kommer hele samfunnet til gode.
I Norge skattlegges grunnrente fra petroleumsutvinning og vannkraftverk.
Vannkraftverk: Betaler 59 prosent skatt totalt, i selskapsskatt og grunnrenteskatt.
Regjeringen har foreslått å skattlegge grunnrente fra havbruk og vindkraftverk med virkning fra 1. januar 2023.
Forslaget går ut på 40 prosent grunnrenteskatt, i tillegg til selskapsskatt. Bunnfradrag for bedrifter som produserer under et visst antall tusen tonn oppdrettsfisk i året.
Grunnrenteskatt for havbruksnæringen er en naturlig videreføring av beskatning av vannkraften og petroleumsskatten, mener finansminister Trygve Slagsvold Vedum fra Senterpartiet.
– Men jeg skjønner at havbruksnæringen er skuffet, sa han da han besøkte KåKånomics-konferansen.
Annonse
Også mange andre innbyggere langs kysten er skeptiske til grunnrenteskatt. Fire av ti velgere frykter den vil gå ut over kystens utvikling, ifølge en meningsmåling Infact har gjort for Fiskeribladet.
32 prosent svarte at grunnrenteskatt vil gi positive konsekvenser for kysten, og 26 prosent svarte vet ikke.
I flere kystkommuner har folk gått i fakkeltog mot skatten.
Sju av ti spurte i Oslo er positive til grunnrenteskatt.
Innføring av grunnrenteskatt vil omfordele ressurser i Norge.
Krisepakkene under pandemien og strømkrisen gjør at vi må bruke mindre penger fra Oljefondet, ellers får vi enda kraftigere prisøkning, la Vedum til.
De som tjener lite, rammes hardest av økte matvarepriser og høye strømpriser.
De som har mye, skal derfor bidra mer. Det vil også føre til mindre uro i urolige tider, mener han.
– Vi prioriterer folk med lave inntekter. Derfor øker vi skatten til alle som tjener over 750.000 kroner og vil innføre grunnrenteskatt, sa Vedum.
Den nye skatteinntekten skal fordeles mellom vertskommunene og staten. Vedum mener dette er mer rettferdig overfor de kommunene som ikke har slike naturressurser.
Annonse
Bunnfradrag
Thøgersen var debattleder og påpekte at det er et steg fra lærebokmodeller til virkeligheten.
Regjeringen foreslår et bunnfradrag på mellom 4.000 og 5.000 tonn produsert fisk.
For vannkraftverk har innslagspunktet for skatt ført til at mange kraftverk forblir små, fordi de må betale grunnrenteskatt hvis de utvider.
Finansdepartementet har gått mange runder på dette, forsikret finansminister Trygve Slagsvold Vedum.
– Vi tar fra de store og skjermer de små, slo han fast.
Dette vil styrke konkurransefortrinnet for de mindre oppdrettsselskapene. Men det kan ha en kostnad, innrømmet han.
– Det som er viktig nå, er at det er sendt på høring. Vi skal jo høre på de innspillene, sa Vedum.
Svekkes produksjonen?
Plutselige endringer i betingelser er ikke bra for samfunnsøkonomien, antydet Thøgersen.
Også Ulltveit-Moe mener det er viktig å fortsatt gi bedriftene en viss motivasjon for at de ikke skal svekke produksjonen.
– Men det er viktig å se hen til at det i en lang periode ikke er blitt betalt noen grunnrenteskatt, sa hun.
Økonomiprofessor Torfinn Harding ved Handelshøyskolen på Universitetet i Stavanger er ikke fullt så begeistret.
Annonse
– Jeg er i utgangspunktet enig i at vi i større grad skal skattlegge på måter som ikke er vridende, sier han til forskning.no.
For eksempel vil skatt på arbeidsinntekt typisk gi folk mindre lyst til å arbeide, og dermed synker antallet arbeidstimer som kan skape verdier.
– Mantraet nå er at «siden en grunnrenteskatt er nøytral, er det bare å kjøre på», sier han.
Grunnrente er gammelt
Grunnrente er slett ikke noe moderne begrep i økonomisk teori. Begrepet ble beskrevet av den britiske økonomen David Ricardo. Han var igjen inspirert av Adam Smith, som var inne på noe lignende. Smith grunnla samfunnsøkonomi-faget allerede på slutten av 1700-tallet. Smith beskrev også skatt på grunnrente som skatt på en monopolinntekt.
Harding mener den foreslåtte satsen på 40 prosent ikke er nok diskutert og virker ubegrunnet i regjeringens forslag.
Gode laksepriser og gunstig valutakurs har riktignok gjort næringen veldig lønnsom de siste årene.
Men fiskeoppdrett er ikke like klart bare utnytting av en naturressurs som for eksempel vannkraft, mener han.
– Mye av suksessen skyldes nok også egeninnsats og innovasjoner som har kostet investorene mye å utvikle.
Det er uklart hvor stor andel det utgjør i forhold til naturbruken og som dermed bør trekkes fra i regnestykket, sier han.
Problematisk ved at nye investeringer droppes
Oppdretterne har nok delvis også fått betalt for å ha tatt høy risiko.
– En ting er at staten kan ha gjort en tabbe ved ikke å ha innført grunnrenteskatt i bransjen tidligere. Men når dette plutselig innføres, kan det forstyrre nye investeringer fordi det skaper usikkerhet, mener han.
Dette kan gå ut over kommende investeringer. Men slike signaler fra bransjen kan også være forsøk på å påvirke politikerne, vedgår han.
Stabilitet viktig
Han er enig i det Thøgersen sier om at plutselige endringer i betingelser ikke er bra for samfunnsøkonomien.
– Stabilitet og forutsigbarhet er viktig. Det er problematisk at grunnrenteskatt blir innført på eksisterende konsesjoner, og ikke bare på nye, mener Harding.
En kan tenke på skatter som en slags kontrakt. Om den ene parten plutselig avviker fra det den andre parten opplevde som en avtale, vil det bli vanskeligere å skrive en ny kontrakt.
– På samme måte vil investorer kvie seg om de frykter plutselige endringer i rammebetingelsene, sier Harding.
For ordens skyld: Økonomiprofessor Torfinn Harding er involvert i utredningsarbeid for Sjømat Norge igjennom deres skatteutvalg, etablert våren 2022, hvor Harding sitter som uavhengig medlem og samfunnsøkonom.
Han deltar også i forskningssenteret NCS2030 og Akademiaavtalen mellom NHH og Equinor.