De siste dagene har det blåst friskt.

Dermed har prisen for elektrisitet i Sør-Norge for første gang på lenge falt ned mot noen få øre per kilowattime (kWt).

Norge får nå rundt 10 prosent av elektrisiteten fra vindkraft, Sverige får rundt 20 prosent og Danmark får innpå 50 prosent.

Det er nok til å gi store utslag på strømprisen.

Miljøhensyn koster ikke mye

Landbasert vindkraft kommer trolig til å spille en betydelig rolle også i Norge framover, varsler forskere fra SSB, IFE, Menon og NINA.

– Det viktigste vi finner i studien vår er at det ikke koster så mye i kroner og øre per kilowattime med strøm, å unngå å bygge ut mer vindkraft i områder hvor naturmangfoldet har høy verdi, sier SSB-forsker Kristine Grimsrud til forskning.no.

les også

Nå er vindkraft den billigste energi­formen i Norge

Vindkraft som har fått konsesjon

Grimsrud og kollegene har gjort det som kalles en samfunnsøkonomisk analyse av vindkraftutbygging.

Forskerne presiserer at analysen ble foretatt før siste tids utvikling i strømprisene. Dersom høyere strømpriser blir den nye normalen framover, vil det koste mer å unngå områder med høyt naturmangfold.

– Et annet forbehold for konklusjonen vår er påvirkningen på reindriftsområder og kostnader ved slike hensyn.

Forskerne har tatt utgangspunkt i vindkraftprosjekter som allerede har fått konsesjon, men som er blitt stanset på grunn av de omfattende protestene mot videre utbygging.

Analysen forutsatte at 4 TWh ny vindkraft kunne bygges.

Flytt mer til Nord-Norge

Holdes miljøkostnader utenfor regnestykkene, finner forskerne at det gunstigste er å bygge mer vindkraft i Sør-Norge.

Men om vi vil ta hensyn til både kostnader for de lokale innbyggerne og nasjonale miljøhensyn, bør en større del av produksjonen flyttes mot den nordlige delen av Norge, finner forskerne ut i analysen sin.

De fem forskerne har samlet data som sier noe om både privatøkonomisk lønnsomhet, påvirkning på folk lokalt, naturmiljøet, karbonutslipp fra arealer som blir bygd ned og hensynet til biologisk mangfold.

Hensynet til reindrift i nord var ikke lagt inn blant dataene, presiserer forskerne.

Tap av biodiversitet og uberørt natur

Forskergruppen finner altså at det er relativt moderate kostnader knyttet til å utelukke deler av landet som aktuelle for vindkraft.

Samtidig ser forskerne at dersom flest mulig vindkraftverk skal plasseres langt unna synsfeltet for innbyggerne i hele landet, så vil det bli større negative konsekvenser for biomangfold og økt tap av uberørt natur.

Vest og øst ikke vurdert

– Vi ser at dersom hensynet til naturen legges til grunn, så får dette mye å si for hvor nye vindmøller bør settes opp.

– Det er da at Nord-Norge peker seg ut som det beste satsingsområdet for mer vindkraft, sier Grimsrud.

Studien viser også at noe mer utbygging i Midt-Norge og Sør-Norge kan være fornuftig. Videre utbygging vest (NO5) og øst (NO1) i landet ble ikke vurdert ettersom konsesjonssøknadene i analysen ikke var lokalisert i disse regionene.

Det vil ikke føre til noen betydelig økning i gjennomsnittlig elektrisitetspriser å flytte mer av vindkraftproduksjonen nordover, finner altså forskerne.

400 kroner per husholdning

Fordeles den økte kostnaden ved å ta mye hensyn til naturmiljøet ved de aktuelle konsesjonssøkte vindkraftutbyggingene på alle norske husstander, så ender forskerne opp med en engangs-ekstrautgift tilsvarende 400 kroner per norsk husholdning.

En beskjeden kostnad, mener forskerne.

Om ingen nordmenn skal ha utsikt til en vindmølle fra stuevinduet sitt, vil det på den annen side kunne få store konsekvenser for uberørt natur og biomangfold, finner forskerne.

Referanse:

Kristine Grimsrud m.fl: «Spatial trade-offs in national land- based wind power production in times of biodiversity and climate crises», SSB Discussion Papers 992/2022.