Forskere har ikke visst noe særlig om hvordan lyden fra vindturbiner påvirker søvnen til mennesker som bor i nærheten.
Men nå har en ny studie som er utført ved lydmiljølaboratoriet ved institutt for arbeids- og miljømedisin ved Universitetet i Gøteborg, tilført ny kunnskap på feltet. Studien er publisert i tidsskriftet Sleep.
Målingene viste at deltakere som sov i støyen fra vindturbiner, havnet senere i drømmesøvn. De drømte også mindre i bråkete netter.
Halvparten bodde i nærheten av vindturbin
50 personer deltok i studien, og 24 av disse bodde i nærheten av ett eller flere vindkraftverk. De bodde innenfor en radius av en kilometer fra en eller flere vindturbiner.
Resten av deltakerne bodde ikke i nærheten av noe vindkraftverk, og utgjorde kontrollgruppen.
- Vi ville undersøke om mennesker som utsettes for lyd fra vindkraftverk får søvnen sin påvirket, sammenlignet med andre personer, sier Kerstin Persson Waye, professor i miljømedisin ved Sahlgrenska akademin i en pressemelding fra Universitetet i Gøteborg.
Forskerne ville også finne ut om folk med tiden ble mer følsomme for, eller mer tilvent av støyen fra vindkraftverket.
Stille og bråkete natt
Deltakerne sov i et lydmiljølaboratorium i tre netter, med en tilvenningsnatt først.
Så fikk de en stille natt og en natt hvor de ble utsatt for periodevis lyd fra vindkraftverk.
Om de fikk en stille eller bråkete natt, kom i tilfeldig rekkefølge for de ulike deltakerne.
Forskerne registrerte øyebevegelser, puls og hjernevirksomheten, ved hjelp av elektroder festet til hodet og brystkassen mens deltakerne sov.
Slike kroppslige målinger kalles polysomnografi.
Målingene ble gjort mellom klokken 23.00 og klokken 7.00 neste morgen.
11 minutter kortere drømmesøvn
Den natten de var utsatt for vindkraftstøy, begynte deltakerne å drømme 16,8 minutter senere sammenlignet med den stille natten.
De fikk også 11 minutter kortere tid med drømmesøvn den natten de sov i vindkraftstøy, ifølge de kroppslige målingene.
I stille netter drømte de i 20,6 prosent av tiden de sov. I bråkete netter utgjorde drømmesøvnen 18,8 prosent av søvnlengden.
Denne forskjellen var liten, men statistisk signifikant.
Drømmesøvn kalles også REM-søvn, rapid eye movement, fordi øynene beveger seg under øyelokkene mens man drømmer.
I denne søvnfasen øker aktiviteten i amygdala. Dette er hjernens følelsessentrum. Drømmesøvn kalles også psykologisk søvn.
Drømmesøvn avdramatiserer bekymringer
Under perioder med REM-søvn eller drømmesøvn bearbeides minner som er fulle av følelser, fremgår det av en tidligere artikkel i forskning.no.
Når disse minnene dukker opp skjer det i denne søvnfasen en avdramatisering av det vi har opplevd i våken tilstand, fortalte søvnforsker Christian Benedict i foredrag under «Hjärnkonferansen» i Stockholm i 2018.
Han er søvnforsker ved Uppsala universitet,og har utgitt boken «Sömn, sömn, sömn» sammen med vitenskapsjournalist Minna Tunberger.
Bekymrings-vaskingen som skjer i hjernen under REM-søvnfasen er en viktig funksjon i kroppen vår, mener Benedict.
Avdramatisering av følelsene våre er kroppens egen finurlige måte å håndtere sterke følelser på og forhindre at vi blir i psykisk ubalanse.
Følte seg mindre uthvilt
Deltakerne fylte også ut et spørreskjema om hvordan de opplevde søvnkvaliteten.
Deltakerne oppga at de hadde sovet dårligere i de bråkete nettene. Dette gjaldt både de som bodde nær vindkraftverk og kontrollgruppen.
De som bodde nært vindkraftverk, oppga dårligere søvnkvalitet enn kontrollgruppen, også etter stille netter.
Forskerne fant ingen tegn til at de som bodde i nærheten av vindkraftverk vente seg til støyen.
Forskerne fant ikke forskjeller i puls, antall oppvåkninger, hvor lenge de sov eller hvor lenge de sov dypt.
Støy som helseproblem stridstema
I flere kommuner i Norge er det stor motstand i befolkningen mot bygging av vindturbiner. Frøya kommune i Trøndelag er et av stedene hvor det har vært demonstrasjoner mot utbygging.
Fastlege Steven Crozier har engasjert seg i debatten og samlet forskning på hvordan lavfrekvent støy fra vindturbiner kan gi søvnmangel og skadelige helseeffekter.
Les saken her: Helsa kan påvirkes av støy fra vindkraftverk
Han mener Norge bør innføre samme regel som Tyskland, hvor det er forbud mot å bygge vindturbiner som er nærmere bebyggelse enn 10 x turbinhøyden i meter.
Turbinene på Frøya vil bli 180 meter høye, som tilsvarer at de blir dobbelt så høye som Nidarosdomen.
I Norge er regelen at turbiner må stå 400 meters fra bebyggelse og ikke gi mer enn 45 dB inn til husvegg.
Søvnforstyrrelser kan gi kronisk sykdom
Ifølge Verdens Helseorganisasjon, WHO, fører søvnforstyrrelser til økt risiko for kroniske sykdommer.
- Likevel kan vi ikke trekke konklusjoner om at støy fra vindkraftverk gir langvarig påvirkning av helsen ut dra denne ene studien, sier Persson Waye.
Hun mener mer forskning trengs, hvor man undersøker eksponering for støy over lengre tid.
Mer detaljer om forsøket
Støyen som ble brukt var syntetisk, var på 32 desibel, og formet ut fra utendørs lydmålinger fra flere ulike vindkraftverk.
- Lyden varierte fra 29 dB til 34 dB, avhengig av om vi hadde vinduet på gløtt eller lukket, skriver professor Kerstin Persson Waye ved Universitetet i Gøteborg til forskning.no i en epost.
Lyden var filtrert, for å tilsvare lydisolasjonen i et vanlig trehus. Den ble også justert for å tilsvare om man hadde et vindu på gløtt eller lukket.
Lyden var noe høyere enn den middelverdien som i dag er tillatt i Sverige.
Sverige har grenseverdi på 40 dBA, som gjelder både dag og natt. De har også en grenseverdi på 30 dB LAeq for generelt lydnivå innendørs om natten, i soverom, ifølge professor Kerstin Persson Waye ved Universitetet i Gøteborg.
Men lydnivået var likevel lavere enn trafikkstøy, som forskning tidligere har vist kan påvirke søvnen.
Referanse:
M. G. Smith mf: A laboratory study on the effects of wind turbine noise on sleep: Results of the plysomnographic WiTNES study. Sammendrag. Sleep, 25. mars 2020. https://doi.org/10.1093/sleep/zsaa046
