Bare fra 2016 til 2018 ble energiproduksjonen fra vindmøller i Norge mer enn fordoblet. Den blir doblet igjen i løpet av kort tid. Går det for fort?. Her vindkraftverket på Lista. (Foto: Veidekke/Melingmedia.no)
Bare fra 2016 til 2018 ble energiproduksjonen fra vindmøller i Norge mer enn fordoblet. Den blir doblet igjen i løpet av kort tid. Går det for fort?. Her vindkraftverket på Lista. (Foto: Veidekke/Melingmedia.no)

Myter og misforståelser om vindkraft

Tre forskningsmiljøer har gått sammen om å rydde av veien myter og misforståelser. Både motstandere og tilhengere av vindkraft får støtte.

Publisert

Tonen er tøff. Nyansene i debatten forsvinner. Noen har mottatt drapstrusler.

Kan forskning og faktainnhenting gjøre vindkraftdebatten litt mildere?

Hvordan gis for eksempel tillatelsene til å bygge vindmøller? Hvorfor bygges det så mange akkurat nå? Hva foregår i rådhuset i en vindkraft-kommune? Hva med skatt? Og hva mener egentlig folk?

Sammen har forskere ved CICERO, Fridtjof Nansens institutt og Universitetet i Agder nå sett nærmere på flere aktuelle vindkraftspørsmål. Penger til denne forskningen har de fått av Forskningsrådet.

Mye brukte argumenter for og imot vindkraft

For vindkraft:

  • Klima – mer fornybar energi
  • Norge som fornybarnasjon
  • Mer elektrisitet og lav kraftpris
  • Distriktsutvikling og verdiskaping

Mot vindkraft:

  • Naturhensyn og artsmangfold
  • Landskapsendring
  • Nok energi allerede
  • Lite demokratisk prosess

Kilde: Mikaela Vasstrøm, Universitetet i Agder

Folket har et nyansert syn på vindkraft

I fjor mente et klart flertall av befolkningen i Norge at det var en god idé å bygge vindkraft på land i Norge.

I år – ett år senere – er noe færre blitt positive. Klart flere er blitt negative. Dette viser CICERO sin årlige klimaundersøkelse blant folk flest.

– Fortsatt er likevel dobbelt så mange positive som negative til vindkraft, forteller forsker Kristin Linnerud ved CICERO.

Samtidig trekker hun fram at to av tre nordmenn later til å være usikre. De er enten «ganske positive» eller «ganske negative» i spørsmålet om vindkraft.

At et flertall er nyanserte, og ikke har en svart-hvitt-oppfatning, er kanskje noe vi bør være glade for, påpeker forskeren.

– Media viser fram en polarisert debatt om vindkraft. Men nordmenn flest har altså et nyansert forhold til spørsmålet, konkluderte hun under en presentasjon av forskningen sin på Arendalsuka.

Ifølge Linnerud har mange av oss nå et syn på vindkraft som kort kan oppsummeres slik:

  • Vi er generelt positive til vindkraft.
  • Men en stor del av oss er samtidig imot vindkraft i uberørt natur.
Tettpakket av folk da forskere sist torsdag presenterte vindkraftforskningen sin under Arendalsuka. (Foto: Bård Amundsen/forskning.no)
Tettpakket av folk da forskere sist torsdag presenterte vindkraftforskningen sin under Arendalsuka. (Foto: Bård Amundsen/forskning.no)

– Senk tempoet

Vindkraft er bygd raskt ut i flere land enn bare i Norge. Samfunnsforskere har fulgt med og gransket prosessene.

Dermed finnes det internasjonal forskning som kan brukes til å belyse stridsspørsmålene også i den norske vindkraftutbyggingen. Med bakgrunn i denne forskningen, kommer CICERO-forskeren med et klart råd:

– Senk tempoet i vindkraftutbyggingen.

– Slik reduserer vi konfliktnivået. Slik får vi også tid til å høste erfaringer.

Kristin Linnerud er forsker ved CICERO. (Foto: CICERO)
Kristin Linnerud er forsker ved CICERO. (Foto: CICERO)

Forskerne har dessuten regnet seg fram til at med det som nå er planlagt av kraftutbygging i Norge, så har vi nok kapasitet til å elektrifisere både transport og industri her i landet framover mot år 2030.

Et annet råd fra forskerne er å tydeliggjøre for folk hva vindkraften skal brukes til. Dersom kraften brukes til konkrete, nasjonale prosjekter så reduseres motstanden mot å reise møllene.

Nok et klart og tydelig råd fra vindkraft-forskerne til politikerne, er å holde fast ved en nasjonal styring av vindkraftutbyggingen.

– Vi trenger nasjonal styring for å unngå et lappeteppe av beslutninger, oppfordrer Linnerud. Hun roser NVE sitt nye forslag til «Nasjonal ramme for vindkraft».

10 prosent fra vind

  • I 2021 kan rundt 10 prosent av norsk elektrisitetsproduksjon komme fra vind.
  • Norges kraftoverskudd (nå cirka 10 TWh) nærmer seg ti prosent av den totale kraftproduksjonen (cirka 150 TWh).

Kilder: NVE og Energifakta Norge

Ekstra-skatt på inntekter fra vindmøller

CICERO-forskeren tar også til orde for å innføre en egen grunnrenteskatt på superprofitt fra vindkraft.

Slik skatt har Norge allerede for inntekter fra olje, gass og stor vannkraftutbygging. Det samme er foreslått for oppdrettsnæringen.

– En del av denne grunnrenteskatten bør øremerkes til hver enkelt vindkraftkommune, foreslår forskeren. Hun peker på at aksepten for vindkraft øker dersom folk opplever at verdiene som skapes, blir fordelt på en måte mange i befolkningen mener er rettferdig.

CICERO-forskeren er også opptatt av at vi allerede nå bør tenke på hvordan vi kan sette av penger til å reparere den naturen som blir ødelagt av vindkraftutbygging.

Hvem bestemmer egentlig?

Bare fra 2016 til 2018 ble energiproduksjonen fra vindmølleparker i Norge mer enn doblet. En ny dobling kommer om ikke lenge.

Lars H. Guldbrandsen. (Foto: FNI)
Lars H. Guldbrandsen. (Foto: FNI)

Lars H. Guldbrandsen, forsker ved Fridtjof Nansens institutt (FNI), svarte i Arendal på hvorfor det nå reises så mange nye møller:

– Den raske vindkraftutbyggingen kommer til å fortsette fram mot slutten av 2021. Fram til da får nemlig utbyggerne grønne sertifikater og er sånn sikret subsidiering i 15 år framover.

Ut fra forskningen ved FNI kan han også svare klart og tydelig på hvem som treffer beslutninger om vindmølleutbygging:

– I Norge har energimyndighetene full kontroll over beslutningsprosessene rundt vindmølleparker. Miljøvernmyndighetene tas med på råd, men det er ikke de som beslutter, konkluderer Gulbrandsen.

Det betyr i praksis at det alltid er NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) som beslutter. Og siden stort sett alle NVE sine mølle-beslutninger ankes – enten av møllemotstandere eller av utbyggere som får avslag – så er det til sist OED (Olje- og energidepartementet) som iallfall formelt har det siste ordet.

I Danmark og Tyskland bygges vindkraften stort sett i kulturlandskapet. I Norge bygges den oftere i urørt natur. Det gjør vindkraft mer kontroversielt i Norge, mener forskerne. Her fra en demonstrasjonen mot en ny vindmøllepark på Frøya. (Foto: Ronny Teigås / NTB scanpix)
I Danmark og Tyskland bygges vindkraften stort sett i kulturlandskapet. I Norge bygges den oftere i urørt natur. Det gjør vindkraft mer kontroversielt i Norge, mener forskerne. Her fra en demonstrasjonen mot en ny vindmøllepark på Frøya. (Foto: Ronny Teigås / NTB scanpix)

Tas det hensyn til naturen?

Hva legger så NVE vekt på når de sier ja eller nei til vindkraftutbyggere? Tar de hensyn til naturen?

– Vi ser en viss statistisk sammenheng mellom naturhensyn og utbyggingsvedtak, rapporterer Gulbrandsen fra denne forskningen.

– Men noe annet ville jo ha vært svært oppsiktsvekkende.

Forskerne mener likevel å kunne se at NVE sine konsesjonsbeslutninger om vindkraft er ganske uforutsigbare. For eksempel kan funn av hubro føre til full stans i ett planlagt utbyggingsområde, men ikke i et annet.

– Det kan se ut som NVE noen ganger tar helt forskjellige beslutninger i det som for oss virker som ganske like saker og problemstillinger, sier Gulbrandsen.

Han foreslår at NVE blir bedre både på transparens og på å forklare hvordan de egentlig vekter naturhensyn og friluftsliv opp mot hensynet til utbygging, når de beslutter enten det ene eller det andre om en planlagt vindkraftutbygging.

Ofte heter det hos NVE som hos andre offentlige etater som bestemmer i ulike spørsmål, at beslutningen er fattet «ut fra en samlet vurdering». Altså ganske ullent.

– Det kan virke som det i dag brukes mye skjønn i beslutningene, konkluderer forskeren ved Fridtjof Nansens institutt. Han er tydelig på at dette ikke er godt nok.

Les også: Lokalsamfunn tjener lite på vindmøller

Lokalt i mange kommuner raser debatten for og imot vindkraft. Alle klippene her er fra Dalane Tidende. (Montasje: forskning.no)
Lokalt i mange kommuner raser debatten for og imot vindkraft. Alle klippene her er fra Dalane Tidende. (Montasje: forskning.no)

Må være tidlig på banen

Har friluftsorganisasjoner og naturvernorganisasjoner noe de skulle ha sagt når beslutninger fattes om nye mølleparker?

Ja, disse gruppene blir hørt og kan få innflytelse, ifølge forskerne.

– Men skal grupper som dette bli hørt, er det viktig at de kommer tidlig på banen, sier Gulbrandsen.

– Det er absolutt for sent å protestere når konsesjonen er gitt. Da er løpet kjørt. Jo tidligere de som har sterke meninger om vindkraft kommer på banen, desto større sjanse har de for å vinne fram med sitt syn.

– Dette er et tydelig funn fra forskningen vår, rapporterer Gulbrandsen.

Også kommunenes rolle i vindkraftutbygginger er et svært aktuelt og mye debattert tema, ikke minst i lokalmedier og kommunestyrer. Forskerne har vært i flere rådhus og snakket med de involverte. Ett funn de gjorde var:

– Mange kommuner er ikke klar over at de har en uformell vetorett i vindkraftbeslutninger. De er ikke klar over at de har slik makt til å stanse foreslåtte utbygginger, sier Gulbrandsen.

I april la NVE fram et forslag til «Nasjonal ramme for vindkraft». Rammen inneholder blant annet et kart med forslag om 13 områder i Norge som er best egnet for vindkraft. NVE vil ikke behandle søknader om mer vindkraftverk før nasjonal ramme er fastsatt. Tanken bak dette tiltaket var å redusere støyen rundt vindkraft. Men virkningen av Nasjonal ramme for vindkraft har heller vært motsatt. Det er blitt mer bråk.
I april la NVE fram et forslag til «Nasjonal ramme for vindkraft». Rammen inneholder blant annet et kart med forslag om 13 områder i Norge som er best egnet for vindkraft. NVE vil ikke behandle søknader om mer vindkraftverk før nasjonal ramme er fastsatt. Tanken bak dette tiltaket var å redusere støyen rundt vindkraft. Men virkningen av Nasjonal ramme for vindkraft har heller vært motsatt. Det er blitt mer bråk.

Eiendomsskatten er viktigst

Når en kommune sier ja til vindkraftutbygging, er det ofte eiendomsskatten som spiller den avgjørende rollen, mener forskeren ut fra de mer uformelle intervjuene han har gjort med lokalpolitikere.

Noen kommuner har i tillegg fått løfte fra utbyggerne om ny dypvannskai eller ny lysløype.

Men dette er utbyggingsavtaler som befinner seg i en juridisk gråsone og tenderer mot smøring. Derfor ønsker vindmølleutbyggerne nå å unngå flere slike avtaler, ifølge Gulbrandsen.

Les også: Vindmølleskeptikere er mer plaget av vindmøllebråk

Hvem er tilhengerne og motstanderne?

Mikaela Vasstrøm er forsker ved Universitetet i Agder. Der har hun og en kollega også sett nærmere på prosessene rundt vindkraftutbygging i Norge.

I mange år jobbet norske myndigheter i motvind i forsøkene på å få til mer vindkraftutbygging her i landet.

Før det nå altså plutselig går framover i raskt tempo.

Mikaela Vasstrøm er forsker ved Universitetet i Agder. (Foto: UiA)
Mikaela Vasstrøm er forsker ved Universitetet i Agder. (Foto: UiA)

– Vindkraften er blitt en viktig del av arbeidet med å nå Norges internasjonale forpliktelser om mer fornybar energiproduksjon. Mer økonomisk støtte til vindkraftutbygging og mer moden teknologi spiller også inn når det nå går så fort. Det samme gjør strømmen av internasjonalt kapital til grønn energi, sier Vasstrøm.

Hun mener det er åpenbart at en så ekspansiv utbygging av vindkraft ikke går upåaktet av opinionen.

– Bare i løpet av det siste året er det blitt en mye sterkere meningsbrytning rundt vindkraft.

– Debatten har i tillegg gått fra å være et lokalsamfunn-anliggende til å bli et nasjonalt anliggende, sier Vasstrøm.

Slik organiseres motstanden

Forskeren registrerer at det i løpet av kort tid er blitt stablet på beina en nasjonal protestbevegelse mot vindkraft. Samtidig er «gamle» aktører som DNT og Naturvernforbundet også kommet mye sterkere på banen.

– Vindkraftdebatten er i tillegg blitt mye mer polarisert.

– Det gjør det vanskeligere for dem som sier «tja» til vindkraft, eller «det kommer an på». Det blir vanskeligere å diskutere, om noen krever at du enten sier ja eller nei, mener Vasstrøm.

Det farligste er likevel at protestene mot vindkraft er blitt så radikalisert, påpeker Agder-forskeren.

– Vi har sett både sivil ulydighet, hærverk mot maskiner og drapstrusler.

Vasstrøm sin oppfordring til politikerne nå er å bli tydeligere på hva som er formålet med vindkraften.

Handler det om klima eller handler det om industribygging? Handler det om å selge energi til utlandet eller handler det om nasjonal forsyningssikkerhet? Og hva er egentlig behovet for mer energi framover?

– Dette er politiske spørsmål som folk bør få svar på, mener Vasstrøm.