På det årlige Lindau-møtet mellom nobelprisvinnere og unge forskere står klima og miljø på dagsorden. Norskfødt nobelprisvinner vakte oppsikt med å benekte global oppvarming.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Lindau-møtet
Hvert år møtes nobelprisvinnere og de beste unge forskerne i verden på den tyske øya Lindau.
De presenterer ny forskning og diskuterer aktuelle emner i blant annet paneldebatter og på små seminarer.
Forskernes ekspertise ligger innen kjemi, fysikk, biologi og medisin.
Lindau-møtet har vært avholdt årlig siden 1951.
I disse dager møtes verdens dyktigste unge fysikere med 25 berømte nobelprisvinnere for blant annet å diskutere global oppvarming.
På møtet taler flere av fysikkens supertungvektere mot etablerte sannheter om løsningen på klimaproblemene.
Noen av verdens dyktigste unge forskere innenfor fysikk og kjemi – mange kvinner, men flest menn - har fått æren av å delta på årets Lindau Nobel Laureate Meeting.
Der får de en enestående sjanse til å snakke med 25 nobelprisvinnere innenfor sitt eget fag.
Global oppvarming i fokus
Gjennom fire dager endevender de unge og de gamle hjernene de siste store landvinninger innenfor fysikken. Samtidig diskuterer de årsakene til og løsninger på det globale samfunnets aller største problemer.
Årets utvalgte temaer kommer ikke som en stor overraskelse på noen: Global oppvarming og mangel på energikilder går som en usynlig rød tråd gjennom programmet.
En av deltakerne er lektor Niels Asger Mortensen fra Danmarks Tekniske Universitet. Han gleder seg.
- Jeg har tidligere hørt flere av nobelprisvinnerne snakke. Men jeg har aldri møtt så mange prisvinnere på en gang. Og det gode med dem er jo at de foreleser like glimrende hver gang, sier Mortensen.
En mann mot strømmen
Syv nobelprisvinnere – alle menn og godt over 60 – inntar plassene i panelet på scenen.
Diskusjonen settes i gang. Utgangspunktet er «Climate Change 2007», rapporten fra FNs internasjonale klimapanel som slår fast at global oppvarming er menneskeskapt.
Dette er alle i panelet enig om, så nær som en: den norskfødte professoren dr. Ivar Giaever fra USA, som fikk nobelprisen i fysikk i 1973.
Giaever skiller seg raskt ut fra de andre, for hans skepsis og meninger går i motsatt retning av resten av panelet. Ordstyreren forsøker å holde ham nede, men han fortsetter å sprette opp som troll i eske.
- Jeg tror ikke på global oppvarming. Den nedsmeltningen, som vi akkurat nå ser på innlandsisen, er kun langs kantene.
- Inne på midten av isen viser målingene at isen faktisk vokser. Og noe kan tyde på at vi står på kanten av en istid. Så kanskje vi skulle forurense litt mer for å løse det problemet, er meldingen fra Giaever.
Provokasjonen vekker oppstandelse. Man kan høre flere utbrudd rundt om i salen, og selv i panelet begynner forskerne spontant å diskutere med hverandre, tilsynelatende uten å tenke på at de er online med publikum i salen. Opphetede ord velter over scenekanten og publikum ler hjertelig.
Ordstyreren ber om ro og setter Giaever på plass med en munter bemerkning:
Annonse
- Det du sier passer ikke inn. Det er ingen tegn på at vi vil få en istid innenfor de neste 100 000 år. Så dette med istiden har lange perspektiver. Jeg tror ikke det er noen god idé å fylle opp atmosfæren med mer CO2.
Publikum klapper.
Nobelprisvinnere på rekke og rad.(Foto: Sybille Hildebrandt)
Beskjedne menn med masse pondus
Neste punkt på dagsorden er løsningen på den globale oppvarmingen. Det blir diskutert på livet løs og argumentene fyker fram og tilbake mellom deltakerne.
Nobelprisvinnerne har naturlig autoritet og argumentene blir framsagt med pondus og vekt. Det er heller ikke så rart. Det er noen av verdens klokeste hoder som sitter i panelet.
Men alle forskerne understreker at man skal ta deres synspunkter med en klype salt. For global oppvarming er ikke deres fagområde.
Alle, med unntak av Giaever, er enige om at det er helt avgjørende at noe gjøres med den globale oppvarmingen. Og helst i dag framfor i morgen. For om 20 år er det for sent.
Og de forstår ikke hvorfor myndighetene ikke for lengst har forsøkt å gjøre noe. For ifølge nobelprisvinnerne finnes det utmerkede teknologiske løsninger like foran øynene våre.
Med atomkraft vil vi kunne komme langt, veldig langt. Og selv om alle innrømmer at dette ikke er noen endelig løsning på problemet, så kan det iallefall brukes midlertidig. Dette vil gi forskere tid til å finne en mer permanent løsning.
- Atomkraft vil kunne løse problemet med global oppvarming. For det forurenser ikke og gir oss samtidig uante mengder energi. Og vi er blitt langt flinkere til å håndtere avfallet.
Annonse
- Bruker vi for eksempel thorium i stedet for uran, som de fleste atomkraftverk drives på i dag, så kan vi redusere mengden brennstoff fra 220 tonn om året pr anlegg til 1 tonn, forklarer italienske professor dr. Carlo Rubia, som fikk nobelprisen i fysikk i 1984.
Professor dr. Douglas Dean Osheroff fra USA, som fikk nobelprisen i 1996, nikker gjenkjennende.
- Problemet med atomkraft er at befolkningen ikke vil ha den, og derfor tør heller ikke polikerne å investere. De er redde for kjernekraft. Så det at teknologien ikke blir brukt, er mer et psykologisk problem enn et vitenskapelig problem, sier Osheroff.
Biobrensler suger
Også biobrensler som mais og korn får gjennomgå i panelet.
- Vi må øyeblikkelig stoppe all forskning på biobrensler og bruken av dem. For de skader mer enn de gavner.
- For det første er mange biobrensler basert på matvarer som brukes i den 3. verden. Så bruken får prisene på matvarer til å stige og gjør livet vanskelig for svært mange mennesker, sier Osheroff. Og han fortsetter:
- For det andre er biobrenslenes energiinnhold ekstremt lite. Biobrenslene er jo planter som vokser ved å utnytte solens energi. Men det er i realiteten veldig lite energi som er lagret i biobrensel.
- Så for å få tilstrekkelig med energi må man dyrke svært store landbruksarealer. Det har den ulykksalige effekten at man i mange land i tredje verden må skaffe plass gjennom å felle regnskog, og det er det vel ingen som ønsker. Det paradoksale er at om du dekker det samme arealet med solceller, ville du få en meget større energiutnyttelse av solens stråler, men uten de dårlige bivirkningene, sier Osheroff.
Publikum er tause. En svak hoste høres i et hjørne.
Rom for upopulære meninger
I lunsjpausen får videnskab.dks utsendte tak i Niels Asger Mortensen for en kommentar på klimapanelet.
Annonse
- Det var en svært spennende debatt, og det var særlig to ting som gjorde inntrykk på meg. Delvis var det Giaevers bevisst provoserende melding om at det kanskje ikke er noen global oppvarming.
- Delvis var det Osheroff som mente at vi skal stanse utviklingen og satsingen på biobrennstoff. Begge holdninger går direkte mot det som regnes som den «riktige» holdningen i debatten, og det synes jeg er sterkt, sier den danske lektoren.
Han fortsetter:
- Jeg synes det er en tendens til meningstyranni i mediene og i debatten generelt. Det virker som om noen meninger er mer akseptert enn andre. Men det er viktig å ta utgangspunkt i fakta.
- Det er farlig om bare noen meninger får komme frem, fordi de er mer politisk korrekte enn andre. For tenk om det er de med upopulære meninger som har rett, sier Niels Asger Mortensen.
Han setter seg i kafestolen og tenker litt.
- Det var interessant å se reaksjonen fra salen på nobelprisvinnernes meninger. Da de andre nobelprisvinnerne kom med sine meninger, ble de møtt med klappsalver.
- Men da de kontroversielle holdningene kom fra, visste ikke publikum hvordan de skulle reagere. Ignorere dem kan man ikke, fordi vi har jo å gjøre med nobelprisvinnere, og de feies ikke lett av banen, sier han til videnskab.dk.
Forskere skal gå egne veier
Asger understreker at han kan ikke vurdere om det Giaever eller de andre nobelprisvinnerne har rett eller tar feil. Klima er utenfor hans fagområde.
- Det er mer slik at jeg er imponert over Giaever og Osheroff som tør å holde fast i sine meninger og gå mot strømmen.
- Vår forskningsminister, Helge Sander, sa en gang at han ønsket seg flere danske nobelprisvinnere. Men isolert sett er det en verdiløs målsetting.
- For det å bli nobelprisvinner kan man ikke ha som mål i seg selv. Jeg vil heller si at vi trenger flere forskere som tør å være seg selv og gå egne veier. Vi er så mange som går med nystrøkne skjorter og passer arbeidet vårt. Men de geniale ideene kommer når man går utradisjonelt til verks, sier Niels Asger Mortensen.
