For langsomme og for dyre.

Slik er den entydige dommen i en ny rapport over atomkraftens mulige rolle i den grønne omstillingen i Danmark.

I rapporten har forskere fra fem ulike danske universiteter sammenlignet kostnader og byggetider for atomkraftverk med sol- og vindenergi.

De i alt 16 forskerne konkluderer med at det både vil være dyrere og langsommere å satse på kjernekraft sammenlignet med fornybare energikilder som sol eller vind.

– Det vi vil med denne rapporten, er å formidle fakta. Herfra må folk selv komme fram til konklusjonene, sier Henrik Lund, som er professor i energiplanlegging ved Aalborg universitet og en av forfatterne av den nye rapporten.

– Hvis man vil gjøre noe raskt i forhold til den grønne omstillingen, er ikke kjernekraft svaret. Heller ikke i forhold til kostnader, sier han.

Det er det imidlertid ikke alle forskere som er enige i. Det kommer vi tilbake til senere i artikkelen.

Dobbelt så dyrt som sol og vind

Først om selve rapporten:

For å vurdere byggetiden og prisen på et atomkraftverk i Danmark har forskerne sett mot tre nye eller nesten oppførte atomkraftverk i Vest-Europa: Olkiluoto 3 i Finland, Flamanville 3 i Frankrike og Hinkley Point C i Storbritannia.

De tre kraftverkene blir i rapporten sammenlignet med allerede etablerte solcelle- og vindturbinparker i Danmark. I tillegg bygger rapporten på data fra Det internasjonale atomenergibyrået (IEA) og danske myndigheter.

Grafen under inngår i rapporten og viser hva prisen i dag er i euro per megawattime (MWh) for de ulike energikildene. Prisen er basert på bygge- og driftspris samt den mengden energien kilden produserer.

Gjelder også i 2050

Samme mønster ser vi hvis vi ser fram mot 2050, da Danmark har forpliktet seg til å være klimanøytralt.

Framskrivningen av prisen per megawattime er basert på tall fra IEA.

«Historisk har kostnadene til elektrisitet fra vind og sol vært synkende, mens kostnadene til ny kjernekraft har vært økende», heter det i rapporten.

«I dag er elektrisitet fra ny kjernekraft oppført i Vest-Europa om lag dobbelt så dyrt som elektrisitet fra danske vindturbinparker og solcelleanlegg selv når man forutsetter en levetid for atomkraftverket på 60 år», skriver forskerne.

«Basert på [...] IEAs forventninger til kjernekraft i Vest-Europa og (Energistyrelsens) forventninger til sol og vind i Danmark forventes den relative prisforskjellen å bli enda større i framtiden.»

Mye lengre byggetid

Prisen på elektrisitet er av betydning – for økonomien vår, men også for mengden energi som kan produseres, understreker Lund.

– Vi kan generere dobbelt så mye klimavennlig strøm for samme sum med vind og sol, sier han.

Byggetider betyr også noe i forhold til den grønne omstillingen på lang sikt – og avhengigheten vår av russisk energi, legger Lund til.

Og her faller atomkraftverk også akterut, som du kan kunne se i grafen inkludert.

Hinkley Point C ble påbegynt i 2016 og er ikke fullført ennå. I skrivende stund forventes det fullført i 2028, men kan bli enda mer forsinket.

Olkiluoto 3 forventes ferdig i 2022 etter 17 år – med 13 års forsinkelse. Flamanville 3 ble satt i gang i 2007 og forventes klar i 2023 i motsetning til den opprinnelige planen om 2013, står det i rapporten. Alle tre har blitt betydelig forsinket og ble mye dyrere enn først antatt.

Til sammenligning tok det om lag tre år å oppføre vindparkene Vindpark Thorup-sletten og Kriegers Flak – og bare ett år å oppføre Heartland Solcellepark.

I tillegg kommer planleggingstiden, som forskerne som står bak rapporten anslår til å være fem til åtte år for atomkraftverk og ett til seks år for vindturbiner og solceller.

Avfeier ikke atomkraft

Rapportens konklusjoner overrasker ikke Asbjørn Torvanger, seniorforsker på CICERO (Center for International Climate Research) i Oslo.

Men han er ikke enig i at de lange byggetidene og økte kostnadene er nok til å legge vekt planene om atomkraft.

– Jeg har problemer med å se en bærekraftig og fossilfri framtid for Europa uten at kjernekraft spiller en rolle. Det gjelder også for Danmark, sier han.

Utfordringen i den grønne omstillingen er å produsere nok grønn energi til å erstatte fossil energi.

Her må sol- og vindkraft spille en rolle. Problemet er at vind og solskinn ikke er kontinuerlige.

– Du må ha noe som kan ta over på dager der vinden ikke blåser, og solen ikke skinner, sier Torvanger.

– I rapporten foreslår forskerne bruk av biogass, men det ser jeg ikke som en tilstrekkelig løsning. Jeg tviler på vi kan produsere nok biogass til at det kan klare problemet alene.

Henrik Lund svarer at rapporten inneholder konkrete analyser og beregninger av nettopp disse forholdene.

– Selv når alle disse forholdene trekkes inn, er det klart billigere å gjennomføre den grønne omstillingen uten kjernekraft, mener han.

Batterier heller ikke en løsning

– Kan man ikke lagre energien fra dager da det blåser mye?

– Jo, det kan man. Men heller ikke denne løsningen kan stå alene, svarer Asbjørn Torvanger.

Batteriene er ikke gode nok, utdyper han, og sier det er altfor dyrt til at de kan brukes i stor skala.

To eksempler på andre løsninger er å lagre overskytende energi som varme eller som kinetisk energi ved å pumpe opp vann i demninger. Vannet kan brukes til å generere strøm på dager med underskudd.

– Men slike løsninger er ikke kommet langt nok, og EU har slurvet med å finne gode løsninger, sier den norske forskeren.

– Poenget er at det ikke bare er én løsning på den grønne omstillingen. I dag kommer 71 prosent av energien i EU fra fossile kilder og 64 prosent i Danmark per 2019, og det må vi endre på. Det krever sol, vind, vann, biogass og all annen grønn energi vi kan ta i bruk, sier Torvanger.

– Og det blir vanskelig uten kjernekraft. Også i Danmark. Ja, kjernekraft tar lang tid og er dyrt, som rapporten slår fast. Men vi trenger et alternativ til fossilt drivstoff når det verken er nok vind eller solskinn.

Ikke rimelig, mener dansk forsker

Heller ikke Bent Lauritzen, som er seksjonsleder ved DTU Fysik, er overbevist av rapporten om at Danmark bør avvise kjernekraft i den grønne omstillingen.

Han påpeker flere steder i rapporten der han mener datagrunnlaget halter.

Blant annet mener han at det ikke er rimelig å bruke de tre utvalgte kraftverkene til å tegne et bilde av et potensielt atomkraftverk i Danmark.

For det første var designet av de tre kraftverkene ikke på plass da man begynte byggeprosessen, og det har forsinket dem, forteller Lauritzen. Han betraktes som Danmarks ledende universitetsforsker innen kjernekraft og har lenge vært tilhenger av å åpne diskusjonen om atomkraftverk i Danmark.

– Man må også anta at kompetansen til å bygge kraftverk har blitt bedre. Den gangen hadde ingen av de tre landene bygget atomkraftverk på mange år, sier Lauritzen.

Han legger til at «et atomkraftverk i Danmark antagelig ikke trenger å ta mer enn tolv år å bygge, planleggingsfase inkludert».

Henrik Lund vet imidlertid ikke hvilke andre atomkraftverk forskerne fra de fem universitetene skulle ha brukt som eksempler, forteller han.

– For å gi det mest korrekte bilde mener vi at vi må bruke atomkraftverk fra Vest-Europa, og det er bare disse tre som har blitt bygget i nyere tid. Det nytter ikke hvis man måtte trekke fram et 50 år gammelt eksempel, sier han.

– Dessuten mener jeg at hvis de eneste tre nybygde kraftverkene i Vest-Europa har hatt problemer, er det rimelig å anta at det er en del av gamet. Og at det også vil være tilfellet ved et anlegg på dansk jord.

Andre rapporter kommer fram til andre konklusjoner

I tillegg har forskerne som står bak rapporten, vurdert et kraftverk i Danmark til å ha en kapasitetsfaktor på 75 prosent.

Det betyr hvor stor andel av et år en energikilde kan produsere energi. Vind- og solenergi har en relativt lav kapasitetsfaktor, siden vinden ikke alltid blåser, og solen ikke alltid skinner. Kjernekraft krever bare stans ved vedlikehold.

Men IEA, påpeker Bent Lauritzen, vurderte i en rapport fra 2020 at kapasitetsfaktoren for et atomkraftverk som minst 85 prosent – altså 10 prosent høyere enn i rapporten.

– Her er IEA uenige med seg selv, svarer Henrik Lund. Han henviser til en annen rapport fra 2021, der kapasitetsfaktoren nettopp er 75 prosent (International Energy Agency. World Energy Model: Techno-economic inputs, s. 334).

I tillegg påpeker Bent Lauritzen at andre nyere rapporter når konklusjoner som strider mot rapporten fra Aalborg universitet.

Blant annet estimerer en nederlandsk rapport fra 2020 at havvindparker er omtrent 10 euro dyrere per megawattime enn energi fra kjernekraft. Det står i kontrast til rapporten fra Aalborg universitet, som skriver at energi fra kjernekraft i Europa vil være omkring 25 euro dyrere per megawattime enn energi fra havvindturbiner.

Henrik Lund svarer at den nederlandske rapporten støtter de 16 forskerne som står bak rapportens resultater.

– De kommer til samme kostnad for kjernekraft som vi gjør, men vi bruker andre tall for vind og sol i Danmark enn de gjør i Nederland. Tallene våre for vind og sol er basert på de faktiske kostnadene i Danmark. Det er ikke de nederlandske, sier han.

Hvis du vil vite mer om framtidens kjernekraft, kan du lese mer i denne artikkelen: Framtidens atomreaktor er liten – og kjører kanskje på smeltet salt

Rapporten kan leses her.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.