Mindre trolig at mobil gir helseskader

Nye forskningsresultater fjerner ikke all tvil, men gjør det mindre sannsynlig at mobilbruk er farlig.

Publisert
Storbrukere av mobiltelefon over lang tid kan risikere en spesiell type hjernesvulst som kalles gliom, viser en undersøkelse basert på den store europeiske studien Interphone. Men resultatene er usikre, og forfatterne anbefaler at de gjentas. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no, bearbeidet av forskning.no)
Storbrukere av mobiltelefon over lang tid kan risikere en spesiell type hjernesvulst som kalles gliom, viser en undersøkelse basert på den store europeiske studien Interphone. Men resultatene er usikre, og forfatterne anbefaler at de gjentas. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no, bearbeidet av forskning.no)

Fortsatt finnes et begrenset dataunderlag som antyder at langvarig mobilbruk kan gi hjernesvulst. Tidsrommet som defineres som langvarig, er imidlertid nå skjøvet ut til 13-15 års bruk.

Dette er en av de viktige sluttsatsene i en rapport fra Strålsäkerhetsmyndigheten, det svenske strålevernet, som nylig er offentliggjort.

Rapporten konkluderer likevel ikke med økt risiko for langtidsbrukere, bare at usikkerheten her fortsatt er til stede.

To år gamle resultater

Den samme usikkerheten gjør også at mobilstråling fortsatt klassifiseres i gruppe 2A - muligens kreftfremkallende - av den WHO-tilknyttede organisasjonen International Agency for Research on Cancer (IARC).

Også IARC har nylig lagt fram en rapport om helsevirkninger av elektromagnetiske felt, blant dem mobilstråling.

Selv om denne rapporten er ny, har IARC brukt to år på å lage den. Det betyr at de seneste forskningsresultatene ikke er med.

Mulig sammenheng

Denne rapporten legger fortsatt den store INTERPHONE-studien til grunn for sin fortsatte tvil, sammen med flere svensks studier ledet av kreftforskeren Lennart Hardell fra Universitetssykehuset i Örebro.

INTERPHONE-studien fra oktober 2011 konkluderte riktignok ikke med økt risiko.

En oppfølgerstudie på deler av materialet fra INTERPHONE antydet likevel en mulig sammenheng mellom langvarig storbruk av mobil og en type hjernesvulster kalt gliom.

Hardells studier, blant annet fra 2006, viser også økt risiko for blant annet hjernesvulst ved bruk av mobiltelefoner og trådløse håndsett, høyest for brukere som har vært utsatt for strålingen i over 10 år.

Dissens i gruppen

Noen få medlemmer av gruppen bak IARC-rapporten var imidlertid uenige i at mobilstråling kan føre til hjernesvulst.

De pekte på at bevisene var for tynne, at studiene var delvis selvmotsigende, at det ikke var noen sikker sammenheng mellom årsak og virkning i INTERPHONE-studien og at antall tilfelle av kreft ikke økte med årene i en riktignok omdiskutert dansk studie.

Dyreforsøk og andre typer skader

 (Foto: (Illustrasjon: www.colourbox/John Bessa, Wikimedia Commons/forskning.no))
(Foto: (Illustrasjon: www.colourbox/John Bessa, Wikimedia Commons/forskning.no))

Den svenske rapporten tar ikke bare for seg mobilstråling og hjernesvulster. Dyreforsøk viser også at radiobølger, for eksempel mobilstråling, kan gi økt oksidativt stress i forskjellige typer vev.

Oksidativt stress er en bivirkning av forbrenningen av oksygen i kroppen. Det fører til at sterkt reaktivt oksygen og oksygenforbindelser kan skade cellene.

Dyreforsøk gir også visse antydninger om at arvestoffet DNA kan skades av radiobølger. Disse antydningene er likevel ikke særlig pålitelige, og er ikke bekreftet i uavhengige studier.

Ingen økt risiko for kreft er heller påvist i dyreforsøk, ifølge rapporten fra Strålsäkerhetsmyndigheten.

Eloverfølsomhet

Rapporten tar også for seg eloverfølsomhet, altså de plagene som noen får av radiobølger og andre elektromagnetiske felt.

Selv om det er vist en sammenheng mellom endringer i hjernebølger, målt med EEG, og elektromagnetisk stråling, støtter ikke de nyeste studiene at mobilstråling gir nedsatte mentale evner.

De nyeste studiene tyder imidlertid på at det er stor forskjell på hvor følsomme folk er for elektromagnetiske felt.

Dette kan forklare hvorfor resultater fra ulike studier ikke stemmer overens, ifølge rapporten.

Høyspentledninger

Rapporten fra Strålsäkerhetsmyndigheten. Klikk for å laste ned! (Foto: (Bilde: Faksimile av forsiden til rapporten fra Strålsäkerhetsmyndigheten, forskning.no))
Rapporten fra Strålsäkerhetsmyndigheten. Klikk for å laste ned! (Foto: (Bilde: Faksimile av forsiden til rapporten fra Strålsäkerhetsmyndigheten, forskning.no))

Den tar også for seg elektromagnetiske felt fra høyspentledninger. De har mye lavere svingetakt enn radiobølger fra mobiltelefoner.

Slike lavfrekvente felt kan virke inn på hjernebarken, EEG og korttidsminnet, ifølge rapporten. Den anbefaler at slike sammenhenger bør studeres videre.

Lavfrekvente felt har også vært mistenkt som årsak til at kreft hos barn, fordi de har vært utsatt under graviditeten.

Få nye forskningsresultater har kommet på dette området, og det er derfor fortsatt liten støtte for denne mistanken, ifølge rapporten.

Nye resultat gir heller ikke økt støtte for at voksne kan få helseskader av de lavfrekvente feltene under høyspentledninger.

Konklusjonen blir her som fra en tidligere studie: Det er en meget liten økt risiko for leukemi eller hjernesvulst.

Referanser:

Eighth report from SSM:s Scientific Council on Electromagnetic Fields, Report number: 2013:19 ISSN: 2000-0456

IARC Publishes Rationale for RF as Possible Human Carcinogen, Microwave News, 19.april 2013

Non-ionizing Radiation, Part 2: Radiofrequency Electromagnetic Fields volume 102, rapport fra IARC , 2013

Nettsidene til INTERPHONE-studien

E Cardis et.al: Risk of brain tumours in relation to estimated RF dose from mobile phones: results from five Interphone countries, British Medical Journal, 9. juni 2011, June 9. doi: 10.1136/oemed-2011-100155

Lennart Hardell et.al: Pooled analysis of two case–control studies on use of cellular and cordless telephones and the risk for malignant brain tumours diagnosed in 1997–2003,  International Archives of Occupational and Environmental Health September 2006, Volume 79, Issue 8, pp 630-639