Hvem var de?
Hvem var de?

Da Romerriket gikk mot slutten fikk over tusen mennesker malt portrettene sine i en oase i Egypt

Fayum-portrettene kalles de. Mennesker fra snart 2000 år tilbake kommer nesten skremmende nær innpå oss.

På kanten av den store Sahara-ørkenen, sørvest for Kairo, ligger Fayum-oasen.

Her bodde for snart 2000 år siden grekere, jøder, syrere, egyptere og romere sammen. De befolket en utpost i det store Romerriket, et imperium som gikk mot slutten.

Fayum-boerne var ikke særskilt velstående. Men i og rundt oasen deres hadde det utviklet seg en kunstretning hvor innbyggerne fikk malt portrettene sine på treplater. Bildet ble malt mens de selv var høyst levende.

Det skulle pakkes inn i lintøyet som en dag svøpte den døde kroppen deres.

Godt bevarte kunstskatter

I Fayum fikk folk utdannelsen sin på et gresk gymnasium. Administrasjonen og byråkratiet de levde under var romersk. Men begravelsesskikken – og kanskje også gudene – var fra faraoenes Egypt.

Kanskje fikk mennesker også andre steder i den greske og romerske antikkens verden malt portrettene sine på treplater. Men disse bildene er for lengst ødelagt av fuktighet.

I den tørre ørkenen i Egypt ble de unike bildene bevart. De siste årene har flere kjente museer vist dem fram.

Først nå begynner vi å forstå hvilken kunstskatt dette er.

Fayum-portrettene ble «oppdaget» av engelske arkeologer på 1800-tallet. Men lenge etterpå ble de oversett, fordi de ikke kunne knyttes direkte til faraoenes Egypt. De tilhørte heller ikke gresk eller romersk kunst.
Fayum-portrettene ble «oppdaget» av engelske arkeologer på 1800-tallet. Men lenge etterpå ble de oversett, fordi de ikke kunne knyttes direkte til faraoenes Egypt. De tilhørte heller ikke gresk eller romersk kunst.

Surret inn i mumien

Selv om Fayum-mumiene er gamle, er de yngre enn de mer kjente mumiene av egyptiske faraoer som Tutankhamon. De er fra en tid der kunstnere var blitt mye dyktigere til å male levende bilder av mennesker.

Hele 1100 slike portretter fra Fayum og steder i nærheten er kjent i dag.

Portrettene er åpenbart ment å skulle ligne personen som ble avbildet og disse menneskene er tydelig påvirket av moten i Romerriket. Det ser du både på klærne og på smykker som kvinnene bærer.

Samtidig finnes det noen helt spesielle trekk ved disse menneskene. Kvinnene har ofte en overflod av krøller.

Selv om Fayum-menneskene klart skiller seg fra de gamle egypterne, så var troen deres på hva livet måtte bringe etter døden tydelig knyttet til gammel egyptisk religion.

De ble ofte begravet på steder hvor det sto egyptiske statuer fra tusen år tilbake som voktet de døde.

Mumie med ung mann som levde i det 2. århundret.
Mumie med ung mann som levde i det 2. århundret.

Kan fargene fortelle oss noe?

Nå har en gruppe forskere ved University of Utah i USA gjort en grundig studie av noen av fargene som er blitt brukt til å male Fayum-portrettene.

Slike studier kan avdekke mer enn bare hvilke pigmenter som er blitt brukt. Kanskje kan de fortelle oss noe om de ukjente kunstnerne som en gang malte disse bildene.

– Vi ønsket å forstå både opprinnelsen til og meningen med portrettene, sier materialforskeren Darryl Butt i en pressemelding fra universitetet.

– Vi har forsøkt å komme opp med en kulturell forståelse av hvorfor disse bildene i det hele tatt ble malt.

Det romerske Egypt

  • Egypt ble en del av Romerriket etter at Kleopatra, den siste dronning og farao i Egypt, døde i år 30 før vår tidsregning.
  • Kleopatra ble den aller siste herskeren i et gresk dynasti som styrte Egypt i over 300 år etter at Aleksander den store hadde erobret landet.
  • I Romerriket ble Egypt til en verdifull provins. Det fruktbare landet langs Nilen var et kornkammer som kunne forsyne innbyggerne i Rom og mange andre med mat. Fra Egypt fikk romerne også papyrus, glass og andre luksusprodukter.
  • Fayum var et multikulturelt sted i Romerriket. Kanskje var det denne blandingen av kulturer som skapte grobunn for de helt spesielle Fayum-portrettene?

Kilde: British museum

Fargen purpur

Fargen purpur var viktig for 2000 år siden.

Men purpur var dyrt for menneskene den gangen. Derfor tror forskerne at fargen sier noe om hvor viktige personene på portrettene var, mens de levde.

I Fayum-portrettene er mennene ofte kledd i toga med purpurfargede, eller lillaaktige, striper. Disse stripene blir kalt clavi og ble på den tiden brukt av senatorer og riddere.

Dette var den privilegerte eliten i Romerriket.

Den dag i dag blir den lillaaktige fargen ansett som et symbol for de kongelige.

Forskerne tror også at de lilla stripene sier noe om statusen til personen etter døden – i dødsriket. I noen kulturer er nemlig fargen lilla et symbol på nettopp døden.

Purpur tålte sollys

Fargestoffet purpur ble fremstilt av et sekret som ble melket ut av sjøsneglen Murex, også kalt purpursnegle.

En av grunnene til at fargen var så ettertraktet i antikken, var at den ikke bleknet i sollyset. Lyset gjorde den tvert imot mer intens.

– Fargen purpur stimulerer oss til å stille mange spørsmål, sier Butt.

Men da Butt og kollegene begynte å undersøke purpurfargen i Fayum-portrettene, så hadde de en mistanke: At purpurfargen i disse bildene ikke kom fra purpursneglen.

Gravrøvere

Denne mistanken fikk de bekreftet.

Om malerne bak Fayum-portrettene visste at fargen de brukte ikke var ekte, vil vi trolig aldri få vite.

Kanskje hadde noen egyptiske fargemakere funnet en hemmelig måte å blande fargestoffene rødt og indigo med salt, slik at de kunne selge pigmentet de lagde som kostbart purpur?

Fayum-portrettene gjemmer også på andre hemmeligheter.

Vi vet for eksempel ikke hvor flere av bildene er blitt funnet. Det skyldes at så mange av dem ble hentet fram på 1800-tallet av for lengst døde gravrøvere.

Vi vet heller ikke om det var de samme kunstnerne som malte flere av portrettene. Men det er et spørsmål mer forskning kan gi oss svar på.

«De to søstrene.»
«De to søstrene.»

En helt spesiell intensitet

Noe vi vet om Fayum-bildene, er at den spesielle effekten i dem er blitt skapt gjennom at pigmenter er blitt blandet med varm eller kald bivoks.

Kunstnerne har også eksperimentert med flere andre teknikker. De har brukt myke og harde redskaper på samme bilde. Bakgrunnene kan være både lyse og mørke. Slik har de klart å skape både stor variasjon og en helt spesiell intensitet i bildene.

Sist, men ikke minst er bildene malt under påvirkning av gammel egyptisk kunst.

Denne korte filmen ble lagd til en utstilling i Metropolitan Museum of Art i New York i 1988. Tekstene som blant annet leses opp av historikeren Richard Brilliant, er delvis fra brev som innbyggerne i Fayum skrev en gang for lenge siden. Tekstene og bildene åpner sammen et tidsvindu. Du får kikke inn i livene til en gruppe mennesker som levde i en utkant av verden da Romerriket gikk mot slutten.

Kilder og referanser:

Metropolitan Museums tekst til utstillingen: «Ancient faces: Mummy Portraits from Roman Egypt». Teksten.

«Science reveals secrets of a mummy's portrait» Pressemelding fra University of Utah.

Glenn Gates m.fl: «Microstructural and chemical characterization of a purple pigment from a Faiyum mummy portrait», International Journal of Ceramic Engineering & Science, 2020.

Powered by Labrador CMS