Allerede før faraoer og pyramider satte sitt preg på Egypt, kunne egypterne kunsten å hugge i stein. Arkeologer fant 50 relieffer på en gravplass for vanlige folk.
Allerede før faraoer og pyramider satte sitt preg på Egypt, kunne egypterne kunsten å hugge i stein. Arkeologer fant 50 relieffer på en gravplass for vanlige folk.

Slik ble vanlige egyptere gravlagt i oldtiden

Trodde du at oldtidens Egypt var et gullbelagt rike med kun pomp og prakt? Tro om igjen. Arkeologer har undersøkt gravplassene til vanlige folk.

Publisert

Faraoer, pyramider, mumier, flotte gravkamre og kister av gull. Det er dette mange forbinder med oldtidens Egypt.

Men også vanlige folk døde og ble gravlagt. Nå vet vi mer om hvordan.

Necropolis of Helwan heter gravplassen der forskere og arkeologer har jobbet i en årrekke.

Egyptolog Eva Christiana Köhler fra Universitet i Wien oppdaget 218 graver på et felt som tidligere ikke har vært utforsket. Feltet er 7000 kvadratmeter stort, men bare en liten del av Necropolis of Helwan, skriver universitetet i en pressemelding.

Gravplassen ligger omtrent 25 kilometer sør for Kairo, og er med over 10 000 graver regnet som verdens største fra sin tid. Den var i bruk mellom år 3300 og 2700 f.Kr. og ble etablert før det første dynastiet og den første faraoen styrte i Egypt.

Livet på grasrota

Gravplassen skal ha tilhørt byen Memphis, som den gang var hovedstad i Egypt. Her ble både rike og vanlige folk gravlagt.

– Gravene gir oss innblikk i livet på grasrota i bysamfunnet, sier Köhler i pressmeldingen.

Når de undersøker en grav, får forskerne ofte en god forståelse for hvem den gravlagte var. Det har vært vanlig å anta at jo mer innsats som er lagt ned i en grav, jo høyere sosial status hadde den døde.

Men funnene fra Necropolis of Helwan viser at det lå mye innsats bak begravelsene i alle sosiale lag.

– Alle gravstedene var veldig ryddige. Selv de fattigste av de fattige ble stedt til hvile pakket inn i sivmatter, og kroppene ble plassert med stor omhu ned i graven, forteller Köhler.

Denne mannen skal ha vært fra et lavere sosialt lag. Det var viktig at han var forberedt på livet etter døden og han ble derfor gravlagt med en matbit i den ene hånda.
Denne mannen skal ha vært fra et lavere sosialt lag. Det var viktig at han var forberedt på livet etter døden og han ble derfor gravlagt med en matbit i den ene hånda.

Balsamering forbeholdt kongelige og rike

Balsameringen var derimot forbeholdt kongelige og mennesker av høyere sosial rang, ifølge Reinert Skumsnes på Universitetet i Oslo.

Etter et feltarbeid i Egypt i 2018, fortalte han i et intervju om ulike graver.

Det var kun var kongelige og mennesker av høyere rang, som ble balsamert, ifølge Skumsnes.

– Balsamering er enormt ressurskrevende. Vanlige folk ble i all hovedsak rullet i matter og lagt i et hull i jorden, sa han.

Det er samme metode som ble brukt på Necropolis of Helwan. Men uansett om den døde var fattig eller rik, var livet etter døden viktig.

– I en veldig enkel grav fant vi mat i hånda til den døde mannen. Det kan ha vært et stykke brød, som var lagt forsiktig ned etter hans død. Hånden var lagt over ansiktet hans, slik at han hadde proviant i livet etter døden, forklarer Köhler.

Både fattige og rike ble gravlagt sammen med personlige gjenstander.

Steinkunst før faraoenes tid

De mange tusen år gamle kroppene vitnet om at folk generelt sett var ganske sunne, ifølge Köhler. De fattige var ikke noe unntak - forskerne så ikke tegn på underernæring.

Mennesker fra lavere sosiale lag var stort sett gravlagt sammen med dagligdagse bruksgjenstander. Disse skulle komme til nytte i livet etter døden.

I noen få tilfeller fant arkeologene metall, importerte varer eller stener av en viss verdi.

I gravene til de som var fra høyere sosiale lag, fant arkeologene 50 steingjenstander med bilder, inngraverte navn eller jobbtitler.

– Kvaliteten, graden av presisjon og individualiteten noen av disse har, er utrolig, sier Köhler i pressemeldingen.

Hun tidfester kunsten til predynastisk tid, altså før faraoer og pyramider gjorde sitt inntog i Egypt.

Det er over 6000 år siden, allikevel var gravene godt bevart.

Tørt klima bevarer minner for fremtida

Også Reinert Skumsnes fant svært godt bevarte graver.

– Flere av levningene vi fant, hadde rester etter hud, hår og negler. Det tørre klimaet gir en naturlig konservering, og er grunnen til at vi vet så mye om livet i det gamle Egypt, sa han i intervjuet fra 2018.

Men for Köhler og hennes kollegaer holdt tiden på å renne ut. For ti år siden, mens de holdt på å grave ut Necropolis of Helwan, kom folk fra landsbyen og begynte å måle opp tomter til husbygging.

Arkeologene meldte fra til egyptiske myndigheter, som fredet gravplassen på 200 mål. Nå er det satt opp en mur for å bevare området for ettertiden.

Funnene fra vanlige folks graver er med i en utstilling i det nye Grand Egyptian Museum, som åpner i 2021.