Fossil blindpassasjer
Forskerne har klart å skanne et detaljert bilde av en ørliten midd på ryggen til en 50 millioner år gammel edderkopp. De mener til og med å vite hva knøttet drev med.
[gallery:1]
For nesten 50 millioner år siden ble en liten edderkopp overrasket av en lumsk dråpe kvae.
Det gikk som det måtte.
Spinneren døde, og ble hermetisert for ettertida i kvaedråpen som smått om senn forvandlet seg til rav. Men det spesielle i dette tilfellet var altså blindpassasjeren som fulgte med på edderkoppens rygg.
Nå har britiske og tyske forskere brukt en CT-skanner til å ta en nærmere titt på det 0,176 millimeter lange middfossilet.
Resultatene antyder at det slett ikke var noen tilfeldighet at de to krypene befant seg i samme dråpe.
Moderne haikere
Forskerne mener midden tilhører Astigmata, ei gruppe som består av over 5 000 ofte ørsmå arter. Det eldgamle individet rakk ikke å bli helt voksent, men er fortsatt en deutonymfe – et av ungdomsstadiene til midden.
Fra studier av nålevende utgaver vet vi at ungdommene hos noen middarter sprer seg ved såkalt phoresy - å haike med større dyr, for eksempel insekter eller andre leddyr.
- Disse fester seg vanligvis til bæreren via et spesielt festeorgan eller en ’sugeplate’ som består av ulike sugekopper og mekanoreseptorer på undersiden av kroppen, skriver Jason A. Dunlop og kollegaene hans i en artikkel som nå er publisert i Biology Letters.
Men når kom middene først på ideen?
Etter nøye undersøkelser av den lille fossile blindpassasjeren mener forskerne at praksisen i hvert fall er 50 millioner år gammel.
- Vår fossile deutonymfe, sittende på bæreren sin med levningene etter et sugeapparat, gir en minimumsalder for evolusjonen av foretisk adferd hos Astigmata, skriver de.
Bilde av fortida
Rav er et bemerkelsesverdig oppbevaringssted for økologiske sammenhenger, utdyper forskerne i ei pressemelding fra Manchester University.
I mange tilfeller kom slutten brått for skapningene, som dermed ble forvandlet til evige snapshots av utdødd oppførsel.
- Vi refererer ofte til dette som ’frossen adferd’, og slike eksempler kan fortelle oss en hel masse om samspillet i fortidas økosystemer, sier forsker David Penney.
Men de fleste fossiler i rav er enkeltinsekter. Og selv når de er flere kan det være umulig å si om stakkarene hadde noe med hverandre å gjøre, eller om de bare tilfeldigvis trynet inn i samme dråpe kvae.
- Det spesielle eksemplaret vi beskriver i denne artikkelen er den typen funn som bare skjer én gang blant la oss si hundre tusen eksemplarer, sier Penney.
Han og kollegaene er også fornøyd med teknikken de har brukt for å avbilde midden - det hittil minste fossilet som noen gang er blitt undersøkt med CT-skanner.
De mener forskningen åpner for at flere ørsmå vesener fra fortida kan fortelle sin historie om en for lengst svunnen verden.
Referanse:
J. A. Dunlop, S. Wirth, D. Penney, A. Mcneil, R. S. Bradley, P. J. Withers, R. F. Preziosi, A minute fossil phoretic mite recovered by phase contrast X-ray computed tomography, Biology Letters, 9. november 2011.