Det skulle liksom være trekk som nesten bare pattedyrene har:

Å lage melk til ungene, og å ta seg av avkommet i lang tid etter at de er født.

Les også

Edderkopper trenger også en tøffing i gjengen

Det finnes riktignok enkelte eksempler på dyr som fikser fôr til barna. Visse amfibier lager ubefruktede egg som ungene kan spise. Og hos enkelte fiskearter kan yngelen ete slim fra foreldrenes hud.

Men denne adferden ligger langt fra pattedyras amming. Foringen slutter så snart ungene er i stand til å spise annen mat. Og med unntak av noen få, langlivede virveldyr, er det lite morskjærlighet å få etter den aller første fasen av barndommen.

Hos hoppeedderkoppen Toxeus magnus er saken imidlertid en helt annen.

Her suger ungene melk fra mammas kropp til de er nesten voksne. Og selv da er det ikke slutt på omsorgen. Mor holder redet fint og reint, og ungene kommer hjem for å hvile, selv etter at de er blitt kjønnsmodne.

Underlig oppførsel

Det var edderkoppenes merkelige oppførsel som gjorde Zhanqi Chen fra Chinese Academy of Sciences og kollegaene nysgjerrige.

Med unntak av noen ytterst få sosiale arter, er edderkopper nemlig utsøkte einstøinger: De unngår hverandre så langt det lar seg gjøre, og tar begrepet «å ha naboen til middag» svært bokstavelig.

Men T. magnus skiller seg altså ut.

I reirene til denne hoppeedderkoppen – som for øvrig imiterer maur i utseende – finner du gjerne flere voksne individer. Eller en mor med mange barn.

Les også

Edderkoppen kan stemme nettet som et instrument

Det var uvanlig nok til at Chen og co bestemte seg for å observere edderkoppene i laboratoriet.

Edderkoppmelk

Der viste det seg altså at ungene ikke forlot reiret for å spise før 20 dager etter at de var klekket. Mora tok heller ikke med seg mat hjem. Likevel vokste ungene i god fart.

Nærmere observasjoner gjorde det klart at edderkoppmora produserte melk. Dråper av svært proteinrik væske tyter ut av en sprekke under buken. Den første uka plasserte mora disse dråpene rundt i reiret, hvor ungene fant dem og slurpet dem i seg.

Men etter hvert kom ungene og diet direkte fra mammaen. Og det fortsatte de med lenge.

Etter at de unge edderkoppene var fylt 20 dager, og klarte å skaffe annen mat, kom de fremdeles tilbake for å få en tår med edderkoppmelk.

Ammingen sluttet ikke før rundt 40 dager etter at ungene var klekket. Og selv etter dette kom ungene hjem om natta. Noen av døtrene holdt fortsatt kontakt med mora etter at de var blitt kjønnsmodne.

Og mor fortsatte å holde reiret reint og helt.

Viktig med mamma hjemme

Les også

Ukas art: Hoppeedderkopper – sjef på sjekketriks

Forskerne gjorde en rekke tester for å finne ut hva melken og morskjærligheten hadde å si.

Det viste seg at ungene var helt avhengig av melk den første tida. Etter 20 dager klarte avkommet seg uten melk, men hadde større sjanser til å overleve med. Dessuten så det ut til at moras tilstedeværelse var viktig i seg selv.

Når mamma var hjemme, overlevde flere unger, selv når forskerne hindret dem i å få melk. Og med både mor og melk, overlevde hele 76 prosent av avkommet til de var voksne.

Forskerne tror den tette oppfølginga fra mora kan ha flere positive effekter for ungene.

De slipper for eksempel å dra ut på matjakt mens de ennå er svært små og sårbare for angrep. Og når mamma rydder og vasker, blir det færre parasitter i reiret. Dessuten er det mulig at hun lærer dem å finne mat eller unngå farer.

Likevel er det altså temmelig oppsiktsvekkende å finne pattedyraktig oppfostring i dyr som er så ulike oss.

Dette viser at denne typen adferd også har utviklet seg hos de virvelløse dyra, som omfatter insekter, edderkoppdyr, bløtdyr og alt annet uten ryggrad, skriver forskerne.

Og det betyr igjen at vi kanskje må ta en ny kikk, for å se om vi ikke kan finne flere kryp som driver med det samme.

Referanse:

Z. Chen, R. T. Corlett, X. Jiao, S. J. Liu, T. Charles-Dominique, S. Zhang, H. Li, R. Lai, C. Long, R. C. Quan, Prolonged milk provisioning in a jumping spider, Science, november 2018. Sammendrag.