Dette er ulvevalpen Flea, som var med i forsøket. Flea ville ikke hente ballen, men noen av valpene både hentet og ga ballen tilbake.
(Foto: Christina Hansen Wheat)
Ulvevalper hentet ballen og ga den tilbake – helt uten trening
De aller fleste ulvevalpene i forsøket var ikke interesserte, men noen hentet ballen opp til flere ganger. Dette kan si noe om hvordan kommunikasjonen mellom hunder og mennesker har utviklet seg.
Hunder har vært bestevenner med mennesker i mer enn 15 000 år. Det er minst så lenge siden at ville ulver ga opphav til det som etter hvert skulle bli våre tamme venner.
I løpet av denne tiden har mennesker og hunder blitt svært flinke til å kommunisere med hverandre.
Hunder kan lese hva mennesker vil at de skal gjøre, for eksempel å hente pinnen hvis den blir kastet.
Dermed er det kanskje naturlig å tenke at det å lese mennesker er noe vi finner hos hund, men ikke vill ulv. Dette kan dermed henge sammen med nye, genetiske mutasjoner hos hunder som skjedde etter de hadde blitt tatt inn i varmen hos mennesker.
Allikevel viser et nytt forsøk at noen få åtte uker gamle ulvevalper helt uten trening hentet og lekte med en ball kastet av et for dem ukjent menneske. En av ulvene bar til og med ballen tilbake til personen.
I videoen under kan du se ulven Sting hente ballen, leke med den, og bære den tilbake til personen.
(Video: Christina Hansen Wheat)
Men av 13 ulvunger var det bare noen få som viste denne atferden. Nesten alle de andre ulvungene hadde ikke noen interesse i ballen, eller tegn på denne kommuniserende atferden.
Hva betyr dette for opphavet til kommunikasjonen mellom mennesker og hunder?
Grunnlaget finnes allerede
Det skjer mange forskjellige endringer hos ville dyr som blir avlet til å være tamme.
Dette kan være endringer i farge på pelsen, endret øre- og ansiktsform, men også atferdsendringer, som for eksempel roligere og mer medgjørlig atferd. Denne endringen kan skje overraskende fort. Det viser et over femti år langt russisk sølvrev-eksperiment hvor målet var å gjøre sølvrev til husdyr.
Når denne endringen går så fort, tyder dette på at endringene skjer fordi mye av det genetiske grunnlaget allerede finnes i dyrenes gener, ifølge den nye artikkelen i tidsskriftet iScience.
Det må ikke oppstå nye genetiske mutasjoner som gir nye egenskaper, men avlen forsterker det som allerede finnes der.
Dermed kan ulver faktisk bære på det genetiske grunnlaget som gjør at de kan tolke sosiale hint fra mennesker. Men det kan være sjeldent og tilfeldig om disse genene faktisk har noe å si for ulvens atferd, ifølge forskningsartikkelen.
Dette kan ha betydning for hvordan forholdet mellom hunder og mennesker utviklet seg, og hvilke egenskaper som ble valgt for da hunder og mennesker begynte å leve sammen.
Vokst opp i fangenskap
Forskerne understreker at dette bare er en liten studie, med et lite utvalg ulver. Allikevel mener de at studien viser at noen ulver har denne atferden i seg.
Ulvene vokste opp i tre forskjellige kull på en forskningsinstitusjon i Stockholm, og de var sosialisert med mennesker.
Forskerne sier alle ulvene har blitt sosialisert med mennesker under standardiserte forhold, og de traff ikke andre mennesker enn faste omsorgspersoner før de var åtte uker gamle.
Personene som kastet ballene i dette eksperimentet, var helt ukjente for ulvene. De ble heller aldri disiplinert eller lært opp til noe mens de vokste opp.
Referanse:
Hansen Wheat, Temrin: Intrinsic Ball Retrieving in Wolf Puppies Suggests Standing Ancestral Variation for Human-Directed Play Behavior. iScience, Cell Press 2020. DOI: 10.1016/j.isci.2019.100811.
