En ny studie antyder at planteetere kan være mer utsatte enn kjøttetere for å dø ut. De store pattedyrene skal være aller mest sårbare. At elefanten har en lys fremtid, er derfor ikke noen selvfølge.

Planteetere er mer sårbare for å dø ut, ifølge forskere

Menneskers oppførsel får mye av skylda. Men at uforholdsmessig mange planteetere dør ut er ikke et nytt fenomen, ifølge forskere bak ny studie.

Hvem er mest sårbar for å bli utryddet; rovdyret, eller planteeteren? De fleste forskere har trodd at det er rovdyret.

Det er jo de som spiser heller enn å bli spist. Men forskernes begrunnelse har blant annet vært at rovdyrbestanden generelt øker saktere – og dermed må de være mer utsatt, ifølge en pressmelding fra Utah State University.

Men – nå har pipa fått en annen låt. I alle fall pipa til forskerne fra Utah State University i USA, som har publisert en studie i tidsskriftet Science Advances.

Forskerne har brukt data fra kosten til 24 500 pattedyr, fugler og reptiler, og stilt følgende spørsmål: Er planteetere, kjøttetere, eller dyr som spiser både planter og kjøtt, mest utsatt for å bli utryddet?

Det spørsmålet var utgangspunktet for studien. Og forskerne selv ble overrasket over svaret de fikk.

Én av fire planteetere truet

En fjerdedel av verdens planteetere skal være utrydningstruet, ifølge den nye studien. Og resultatene peker mot at planteeterne er mer utsatt for utryddelse enn det kjøttetere og altetere er. Planteetende reptiler og store planteetende pattedyr skal være spesielt utsatt.

La oss gå en million år tilbake i tid. Da begynte man å se effektene av at store planteetere, såkalte mega-planteetere, over lang tid hadde dødd ut. Plantelivet begynte å forandre seg, og med et nytt planteliv ble klimaet endret. Det ble litt kaldere.

Mega-planteetere er dyr på over 1000 kilo. Elefantene er et typisk eksempel.

Nå tror forskerne bak den amerikanske studien at mega-planteeterne som lever på jorda i dag kan komme til å lide samme skjebne som de som døde ut for millioner av år siden, og som med sin forsvinning forandret jorda.

– Vårt mye diskuterte og nære forhold til rovvilt som løver og ulver har ført til den grunnløse oppfatningen av at vi mister rovdyr mer enn noen annen trofisk gruppe, sier Trisha Atwood i pressemeldingen. Hun er en av forskerne bak studien.

Begrepet trofisk gruppe handler om hvilken plass et dyr har i næringskjeden.

Påvirket av mennesker siden istida?

Det er kanskje ikke overraskende at menneskene igjen må ta skylda for å gjøre livet surt for andre arter. I pressemeldingen hevder forskerne at mennesker helt siden den siste istida har hatt innvirkning på at uforholdsmessig mange planteetere kontra kjøttetere har blitt utryddet.

Vi påvirker nemlig mega-faunaen. Det er ikke nytt at store dyr som elefanter er svært attraktive blant jegere.

I 2014 skrev Aftenposten en artikkel om at elefantene i verste fall kan være utryddet om 100 år. Den gang viste trenden at krypskyttere drepte flere elefanter enn det ble født nye.

I 2018 skrev Dagbladet om at nær hundre tusen elefanter i Tanzania skal ha blitt drept på 40 år. Krypskyttere har utryddet så mye som 90 prosent av elefantbestanden i landet. Som en mulig løsning satte Tanzania i samarbeid med WWF i gang satelittmerking av elefanter.

I tillegg til jakt skal den menneskeskapte forvandlingen av enorme arealer på kloden ha en del av skylda for utviklingen, ifølge pressemeldingen. Og det er ikke vanskelig å finne forskere som er enige.

– Det massive tapet av store dyr, megafauna – for eksempel mammuter, sabelkatter og kjempedovendyr – som dessverre fortsetter i dag, kan tilskrives mennesket, primært ved jakt, og har ikke noe med klimaendringer å gjøre, sa professor i bioteknologi ved Aarhus Universitet, Jens-Christian Svenning, i 2018. Han uttalte seg i en forskning.no-artikkel om at kua i verste fall kan være det største pattedyret på land om 200 år.

Hva skjer hvis de store planteeterne dør?

Hva vi kan vente oss av klimakonsekvenser hvis de store planteeterne dør ut, er et av de store spørsmålene.

Et dyrs rolle i økosystemet har en kompleks sammenheng med hva dyret spiser, heter det i pressemeldingen.

Med enklere ord: Et dyr ikke dør ut uten at det får konsekvenser.

Forskerne bak studien mener at vi allerede kan se konsekvensene av fallende planteeter-bestander rundt om i verden. Og disse konsekvensene har en del til felles med det verden gikk gjennom for en million år siden, ifølge pressemeldingen.

Det skal dreie seg om endringer i plantefaunaen, endringer i forekomst av naturlige branner og forstyrrelser i næringskjeden.

Men hvorfor forsvinner de?

Forskerne har studert mønstre for hvilke dyr som blir utryddet. Men bortsett fra menneskelig påvirkning er forskerne fortsatt usikre på hvorfor planteeterne viser seg å være mer sårbare.

Men - det skal sies at kjøtteterne heller ikke er udødelige.

– Resultatene hjelper oss å identifisere spesifikke dietter blant kjøttetere som er assosiert med større risiko for utryddelse. Vi kan også identifisere hvor disse dyrene lever, sier Edd Hammill i pressemeldingen. Han er en av forskerne bak studien.

– Det ser ut som at sjøfugler verden over har uforholdsmessige høye tall for utryddelse, fortsetter han.

Som vanlig trengs mer forskning for å gi en helhetlig forståelse.

– Å dokumentere et mønster for utryddelser, er bare det første steget mot å minske tapet av arter, sier Atwood i pressemeldingen.

Referanse:

Atwood, Trisha B., Valentine, Shaley A., Hammill, Edd., McCauley, Douglas J., Madin, Elizabeth M. P., Beard, Karen H., Pearse, William D. (2020). Herbivores at the highest risk of extinction among mammals, birds, and reptiles. Science Advances.

Powered by Labrador CMS