Humlene sanker nektar for å ta med seg hjem til humlebolet. Nå har forskerne filmet dem mens de spiser og gulper. (Video: Hamish Symington/ University of Cambridge)

For mye sukker gjør at humla gulper tregere og blir dårligere til å bestøve blomster

Den søte blomsternektaren gjør at humla spiser og gulper saktere. Det gjør at den blir dårligere til å pollinere.

Publisert

Etter en lang dag med susing og sanking fra blomster i veikanter, skråninger og skogholt, kommer humlene hjem for å levere nektar.

I humlebolet venter dronningen og andre arbeidere som er helt avhengig av å få søt og energirik nektar utenfra. Humlene gulper den opp i små honningkrukker, før de suser av gårde for å hente mer.

Nå viser ny forskning fra Storbritannia at den søteste nektaren ikke alltid er den beste for humlene. Jo søtere den er, jo lengre tid bruker de på å få den gjennom systemet.

En viktig oppgave å gulpe

Etter en tur innom magen, blir blomsternektar til humlehonning. Denne honningen smaker ikke like godt for oss mennesker som bihonning, og det finnes langt mindre mengder av den.

Men det betyr ikke at den er ikke er viktig.

Visste du at

Av verdens mer enn 250 humlearter er det påvist hele 35 i Norge.

– Humlehonningen sørger for at humlesamfunnet fungerer, sier Frode Ødegaard, forsker ved NTNU og en av Norges fremste eksperter på bier og humler.

– Det er mange arbeidere som bare går inne i bolet sitt og aldri er ute. Humlehonningen er derfor en sikkerhet for hele humlesamfunnet i perioder med dårlig vær og lite blomster, sier han til forskning.no.

Om våren, etter at dronningen har overvintret alene i humlebolet, er honningen spesielt viktig. Hun er faktisk den eneste som overlever vinteren, etter at alle arbeiderne hennes dør på høsten.

Tregere til å pollinere

Ikke bare blir humlene tregere forsørgere av for søt nektar, de blir også tregere bestøvere, eller pollinerere.

Sammen med biene bidrar de til å pollinere tre fjerdedeler av verdens jordbruksavlinger. Som lønn for strevet, får de altså ubegrenset tilgang til nektar.

Men dersom den søte nektaren gjør dem mindre effektive i jobben, kan det få store konsekvenser for avlingene.

Forskerne mener vi derfor bør legge til rette for at humlene får tilgang til blomster med perfekt mengde sukker i seg.

– Denne kunnskapen hjelper oss å forstå hvilke blomster og planter biene mest sannsynlig vil drikke fra, noe som blir nyttig når vi skal legge til rette for bedre pollinering, sier professor Beverley Glover ved Cambridge University i en pressemelding. Han er en av forskerne bak studien.

Ulike blomster til ulike tider

– Hvilke blomster foretrekker norske humler i dag?

– Det er veldig mange planter som er attraktive for humlene, sier Frode Ødegaard.

– De er stort sett veldig generelle i blomstervalgene sine, og flinke til å tilpasse seg de fleste planter.

Men valgene er ofte sesongbasert.

På våren for eksempel er det seljen som er spesielt viktig for humledronningen, siden hun er alene og trenger masse energi. Utover sommeren og høsten dukker blomkarse, solsikke og kløver opp, som alle har mye nektar å by på.

– Ofte er det tungelengden til humlene som avgjør hvilke blomster de kan suge nektar fra, sier Ødegaard.

– Langtunga humlearter kan for eksempel drikke nektar fra blomster med lange kronerør, der det bare er de som kommer til, sier han.

  • La humla suse har laget en oversikt over humlevennlige planter her.
Frode Ødegaard er førsteamanuensis ved NTNU.
Frode Ødegaard er førsteamanuensis ved NTNU.

Timevis med tidtaking

For å teste hvor raske humlene er til å gulpe, ga Glover og kollegaene dem sukkervann med ulik mengde sukker; 35 prosent, 50 prosent og 65 prosent (som tilsvarer tykkelsen på lønnesirup).

Deretter tok de tiden.

I timevis fulgte forskerne med på humlene og hvor lang tid de brukte på å fly ut, drikke nektar, fly tilbake og til slutt gulpe den opp igjen.

Da de analyserte tidene, så de at humlene brukte mye lengre tid på å gulpe opp blandingen med mest sukker, den som lignet lønnesirup, enn de andre blandingene.

De brukte knappe fire til fem sekunder på å kaste opp 35 prosent-blandingen, mens det tok dem nesten et minutt å kaste opp 65 prosent-blandingen.

I tillegg synes forskerne det virket som om humla strevde mer med å få opp den tykke blandingen enn den tynne.

  • Det er ikke første gang forskere bruker tiden sin på humler. I dette forsøket fulgte de med på 1700 humler i ukesvis.

Varmere somre gir tjukkere nektar

Ifølge humleekspert Ødegaard er denne studien interessant fordi den kan hjelpe oss til å forstå hvordan klimaendringer påvirker humlene.

Veldig varme somre, som den i 2018, gjør at blomstringen skjer tidligere og går fortere over. Da blir det mindre mat på humlene.

– I tillegg fører mye sol og varme til at vannet fordamper fra blomsternektaren, noe som gjør den både tjukkere og søtere.

– Den nye studien viser at det er vanskeligere for humlene å håndtere tjukk og søt nektar, så da kan vi tenkte oss at klimaendringene får enda større konsekvenser for både bier og humler, sier Ødegård.

Referanse:

Jonathan G Pattric m.fl: The mechanics of nectar offloading in the bumblebee Bombus terrestris and implications for optimal concentrations during nectar foraging. Journal of the Royal Society Interface. Januar 2020. DOI: https://doi.org/10.1098/rsif.2019.0632