Hvordan vet larven til bjørkelurvemåleren (<i>Biston betularia</i>) hvilken farge den skal ha? Den bruker i alle fall ikke øynene, ifølge en ny studie. (Foto: Arjen van’t Hof / University of Liverpool)
Hvordan vet larven til bjørkelurvemåleren (Biston betularia) hvilken farge den skal ha? Den bruker i alle fall ikke øynene, ifølge en ny studie. (Foto: Arjen van’t Hof / University of Liverpool)

Denne larven kan skifte farge for å kamuflere seg, selv når den er blind

Men hvordan forstår den hvilken farge den skal ha hvis den ikke kan bruke øynene?

Publisert

Larvene til bjørkelurvemåleren er ganske gode på kamuflasje. De endrer farge utifra hvor de vokser opp, for å kamuflere seg fra sultne fugler og andre rovdyr. Men hvordan vet de hvilken farge de bør ha?

Forskere ved University of Liverpool og Max Planck Institute for Chemical Ecology bestemte seg for å finne svaret.

De mener den ikke bruker øynene, men huden, for å se verden rundt seg.

Malte over øynene og så hva som skjedde

Forskerne dekte øynene til noen av larvene med svart akrylmaling. Deretter lot de dem vokse opp på hvite, grønne, brune og sorte kvister. Det viste seg at de blinde larvene var like gode til å endre farge etter omgivelsene som larver med synet i behold.

Til venstre ser du øynene til larven. Til høyre ser du larven etter øynene dens er blitt malt over. (Foto: Eacock mfl. / <i>Nature Communications Biology</i>)
Til venstre ser du øynene til larven. Til høyre ser du larven etter øynene dens er blitt malt over. (Foto: Eacock mfl. / Nature Communications Biology)

Dette var ikke noe forskerne bak studien hadde forventet, da lignende eksperimenter tidligere har vist at andre leddyr endrer farge etter hvilken maling de fikk på øynene.

– Det var fullstendig overraskende for meg at blinde larver fortsatt kunne endre farge og tilpasse den til bakgrunnen. Jeg tror ikke veilederen min trodde meg før han så det selv, sier Amy Eacock i en pressemelding.

Hun er postdoktor og forsker ved Max Planck Institute for Chemical Ecology, og en av hovedforskerne bak den nye studien.

Søkte ut en bakgrunn som lignet på dem

Men de blinde larvene endret ikke bare farge etter hvor de levde. De prøvde også å gjemme seg på steder som var farget likt som kroppene, hvis de ble gitt valget.

Forskerne gjorde et eksperiment hvor larver som allerede hadde fått farge ble plassert i en plastbeholder med en trepinne.

Den ene enden av trepinnen var lysegrønn, mens den andre var malt mørkebrun. Deretter ga de larvene en liten dytt med en pinsett for å få dem til å tro at det var rovdyr i nærheten. Dette skal gjøre det mer sannsynlig at de prøver å kamuflere seg.

Etter 12 timer hadde valgte flesteparten av larvene å hvile på den delen av pinnen som lignet mest på dem selv. De blinde larvene var like flinke til å kamuflere seg som larvene med syn, ifølge studien.

Forskerne gjentok eksperimentet på forskjellige måter for å sikre seg at resultatene stemte. Pinnen ble plassert både vannrett og loddrett, og områdene med farge ble byttet om slik at det ble mest mulig tilfeldig.

Men resultatet var det samme. Larvene fant frem til stedet som lignet med på seg selv, selv om de var blinde.

Dette er fullvoksen Bjørkelurvemåler-sommerfugl. De er også gode til å kamuflere seg. (Foto: Henrik Larsson / Shutterstock / NTB scanpix)
Dette er fullvoksen Bjørkelurvemåler-sommerfugl. De er også gode til å kamuflere seg. (Foto: Henrik Larsson / Shutterstock / NTB scanpix)

Mener larvene «ser» med huden

Så hvordan klarer de blinde larvene alt dette, uten å kunne se? Svaret ligger i huden, ifølge forskerne.

De så på arvestoffet til den lille larven, og fant at gener som er knyttet til syn også var aktive i hud-cellene dens. Ett av genene som er knyttet til syn var til og med mer aktivt i huden til dyret enn det var i øynene dens, ifølge studien.

Det får forskerne til å tro at larven har muligheten til å «se» lys med huden.

Dette gir larvene et bedre bilde av fargen og mønsteret på kvisten de vokser opp på, enn om de bare tok i bruk øynene. Forskerne mener dette er nyttig for å bli mest mulig lik omgivelsene sine, og dermed unngå å bli spist av sultne og skarpøyde rovdyr.

Også kråkeboller ser med hele kroppen

Forskerne vet ikke om den fullvoksne bjørkelurvemåler-sommerfuglen også kan se med hele kroppen, men de finner de samme genene i huden dens som de gjør i larven.

Selv om de fleste dyr bruker øyne når de skal sanse verden rundt seg, har forskerne funnet andre skapninger som ser med kroppen. I 2011 skrev forskning.no at kråkebollen bruker lyssensitive celler spredt over hele kroppen til å oppfatte verden rundt seg.

Også disse dyrene hadde aktive gener som var knyttet til syn spredt rundt om i kroppen.

Forskerne fant disse lys-følsomme cellene på de små sugeføttene kråkebollene bruker til å bevege seg med. Disse er plassert rett ved siden av piggene til dyret, og er spredt over hele kroppen.

Referanse: Amy Eacock mfl. «Adaptive colour change and background choice behaviour in peppered moth caterpillars is mediated by extraocular photoreception.» Communications Biology, 2. august 2019. doi: 10.1038/s42003-019-0502-7