Selv slike digre dyr kan bli redde og lei seg, og trenge litt oppmuntring.

Fra før er elefanter kjent for sin intelligens, evne til empati og til å knytte tette bånd til hverandre.

Men det skal være første gang forskere dokumenterer at elefanter viser medfølelse ved å trøste og berolige hverandre med berøringer og lyd.

Dette antas å være sjeldent i dyreriket.

Snabel i munnen

Elefantene kommer rett og slett med en utstrakt snabel i nødens stund, viser forsker Joshua M. Plotnik ved Mahidol University i Thailand.

Et typisk eksempel er at snabelen forsiktig berører fjeset, eller at den sogar legges i munnen på dyret som skal trøstes.

Plotnik sier gesten med å plassere snabelen i munnen innebærer at den som trøster stiller seg i en sårbar situasjon.

- Man kan jo bli bitt. Det kan være et signal om at ”jeg er her for å hjelpe deg, ikke skade deg”, mener forsker Plotnik i en pressemelding fra Emory Health Sciences.

• Les også: Er elefanter virkelig redde for mus?

- Folk har sikkert observert i århundrer at elefanter er intelligente og empatiske dyr, men som forskere er vi nødt til å få testet slike antakelser, påpeker han.

Må leve i flokk

Men hvordan kan elefanter havne i situasjoner der de blir redde eller lei seg. De har jo ingen naturlige fiender?

Zoolog Petter Bøckman ved Naturhistorisk Museum på UiO kommer til unnsetning med å forklare at elefanter er sosiale dyr som må leve i en flokk for å fungere.

- Så det er ikke unaturlig at de kan bli redde eller lei seg, eller dersom noe skjer i flokken, som for eksempel at et gammelt medlem har dødd.

• Les også: Løper eller går elefantene?

Samtidig lager også den trøstende elefanten ulike lyder som forskerne også mener har en beroligende effekt.

(Video ved Joshua Plotnik og Think Elephants International)

- At de også trøster med lyd er spennende. De senere årene har kunnskapen om elefantenes lyder økt betraktelig,

- De har et rikere lydregister enn man hittil har trodd, og trolig et litt primitivt ”språk” seg imellom. Dessuten og vi vet nå at de også kan fange opp infralyd gjennom føttene, sier Bøckman.

Like følsom som hendene våre

Han samtykker ellers med Plotnik i at elefanter bruker snabelen aktivt i sosial sammenheng.

- Du kan si at elefantsnabelen er like følsom som hendene våre, og vi mennesker bruker jo hendene ganske mye når vi trøster, sier Bøckman.

For øvrig er mye ulikt i menneskets og elefantenes verden. Det eneste konstante for disse dyrene er gjerne at de lever sammen, men stadig vandrer rundt omkring på jakt etter fruktbare områder med mat, grønt gress.

- Derfor er de gamle elefantene i flokken så viktige, med sin erfaring med været og hvor det er kan være føde. Med sin gode hukommelse kan de minnes hvor de har gått før, sier Bøckman.

• Les også: Elefanter forstår hva det vil si å peke

Elefanter blir sjelden tatt at rovdyr, men løver kan angripe elefantunger.

- Det vi mennesker som oftest tar livet av elefantene, det blir stadig færre av dem, minner Bøckman.

Den nye studien er publisert i tidsskriftet PeerJ.

Snabeltrøst ved småskumle hendelser

I studien har Plotnik og professor Frans de Waal ved Emory University i USA undersøkt 26 asiatiske elefanter i fangenskap i et år, som lever på et område tilsvarende rundt 121 mål, i Thailand.

Det skulle ikke så mye til før en snill snabel meldte seg som trøst fra en elefant til en annen.

Forskerne observerte at langt mindre dramatiske hendelser enn dødsfall i flokken førte til at elefanter fikk trøst av andre i nærheten.

For eksempel kunne det være i situasjoner der de de så potensielt farlige dyr i omgivelsene, eller noen andre dyr i flokken var uvennlige.

- Når en elefant blir redd eller lei seg, står gjerne ørene og halen litt mer ut enn vanlig, og den kan lage lavfrekvente lyder for å signalisere at noe er galt, forklarer Plotnik.

Referanse:

Plotnik, m.fl. (2014), Asian elephants (Elephas maximus) reassure others in distress. PeerJ 2:e278; DOI 10.7717/peerj.278