Dyr arver tradisjoner

Forskjellige tradisjoner kan eksistere hos den samme gruppen dyr, viser ny undersøkelse. Forskerne mener at tradisjoner hos dyr er mer utbredt i naturen enn normalt antatt.

(Foto: Wikipedia)
(Foto: Wikipedia)

Mennesker har mange og ulike tradisjoner. Om man foretrekker svinestek eller ribbe på julaften, eller om man overhodet feirer jul, er avhengig av tradisjonene i familien.

Men vi er ikke de eneste i dyreriket som har tradisjoner. Ifølge en ny undersøkelse opptrer fenomenet oftere i naturen enn hittil antatt.

En gruppe forskere har nemlig undersøkt hvilke teknikker det afrikanske rovdyret sebramangusten (Mungos Mungo) bruker når den samler mat. Ifølge resultatene ble de forskjellige vanene gitt videre til ungene.

– Så vidt jeg vet er studien vår den første som viser at spesialiserte teknikker føres videre fra voksne til unger gjennom sosial læring og derfor kan kalles tradisjoner, sier en av forfatterne av artikkelen, post.doc. Corsin Müller, i en pressemelding.

Han er tilknyttet det såkalte Banded Mongoose Research Project i Uganda, som styres fra University of Exeter. Her har de i 15 år undersøkt atferden til de små rovdyrene.

Visse trekk ved sebramangustenes sosiale liv gjør dem nemlig nyttige til undersøkelser som disse, forklarer Müller.

Ungene får hjelp

Når de små valpene kommer opp fra den underjordiske hulen hvor de er født, danner de fleste av dem eksklusive en-til-en-relasjoner til en bestemt voksen. Den voksne overtar en slags foreldrerolle som valpens veileder, og hjelper den med å finne mat og beskytter den mot farer.

Denne særlige oppdragelsesmetoden gjorde det mulig for forskerne å ha overblikk over hvilke jaktteknikker de enkelte mangustungene stiftet bekjentskap med.

Sebramanguster går nemlig etter mange forskjellige slags bytter, blant annet mat med et hardt skall, som for eksempel fugleegg eller neshornbiller.

De har imidlertid to forskjellige metoder til å åpne skallet på; enten holder de på maten med begge poter og biter skallene åpne, eller også kaster de den mot en hard overflate som for eksempel en stein eller trestubbe.

(Foto: Wikipedia)
(Foto: Wikipedia)

Plastikkskall med fisk og ris

Forskerne utnyttet denne atferden ved å designe en slags plastikkbeholder som inneholdt en blanding av ris og fisk, og som mangustene kunne åpne ved enten å bite i den eller knuse den mot en hard overflate.

Til å begynne med fikk bare de voksne beholderen med mat, uten at ungene var i nærheten. Det viste seg at de voksne sebramangustene, selv de som levde i den samme gruppen, foretrakk forskjellige åpningsteknikker.

Noen brukte bare en av metodene, mens andre fordelte bitt og kast mer likt. Alle fortsatte imidlertid å bruke sin foretrukne metode over en lengre tidsperiode.

Tradisjoner antagelig utbredt i dyreriket

Når forskerne deretter testet unge manguster individuelt, viste det seg at de ganske riktig kopierte veilederens måte å knekke plastskallet på.

Ifølge forskerne viser resultatene derfor at flere forskjellige tradisjoner kan eksistere på samme tid i de tilfeller hvor artens unger tilegner seg atferden sin ved å lære fra et bestemt individ, i stedet for å gjøre som flertallet gjør.

– Det er verdt å merke seg at studien vår ikke undersøkte en av menneskets nære slektninger eller et dyr med en særlig stor hjerne, sier Corsin Müller.

– Resultatene tyder derfor på at tradisjoner kan være ganske vanlig i dyreriket og altså ikke begrenset til bare et par arter som delfiner eller de store apene.

Finnes også hos kjøttmeis

Det er Bengt Holst enig i. Han er atferdsbiolog og vitenskapelig direktør for Zoologisk Have i København.

– En slik nedarving er nok langt mer utbredt i naturen enn vi kjenner til, men man har bare ikke undersøkt det, sier han.

– Man kjenner blant annet fenomenet fra sjimpanser, hvor noen sjimpansegrupper innen et relativt lite område kan ha forskjellige teknikker til å vaske en frukt eller åpne en nøtt. Det tyder på sosial og kulturell nedarving, sier han, men understreker at det også er andre dyr enn aper som har en slik atferd.

Holst nevner for eksempel kjøttmeis, som også kan føre tillært atferd videre til ungene sine.

– I gamle dager, da melkemannen kom med glassflasker med en aluminiumsfolieaktig kapsel på, fant noen kjøttmeiser ut at de kunne hakke hull i kapselen og drikke melken. Det spredte seg etter hvert til flere og flere kjøttmeis, og det var et eksempel på en utbredelse som ikke var genetisk, sier han.

Julen er bare kulturell nedarving

Om man kaller det tradisjon eller bare bruker betegnelsen kulturell nedarving, betyr ifølge Bengt Holst ikke så mye.

– En tradisjon er jo noe man gjør over tid på en bestemt måte, som ikke er genetisk nedarvet. Men grunnleggende er det jo det samme som kulturell nedarving. Man hører neppe det begrepet brukt om julen, men det er til syvende og sist det samme, sier han.

Mangustundersøkelsen er offentliggjort i tidsskriftet Current Biology.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanse og lenker

Report: Imitation and Traditions in Wild Banded Mongooses. Current Biology 20, 1-5, July 13, 2010. DOI 10.1016/j.cub.2010.04.037

Mangustprojektets hjemmeside

Powered by Labrador CMS