Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Amphioctopus marginatus gjemmer seg mellom to halve kokosnøttskall. (Foto: Roger Steene / Current Biology)
Vi ante at blekksprutene var smarte – for eksempel har vi hørt om blekkspruten i Danmarks Akvarium som kunne åpne ølflasker.
Blekksprutene i denne historien er underlige syn der de stavrer seg over havbunnen bærende på digre kokosnøttskall.
Forskerne som oppdaget denne adferden hos Amphioctopus marginatus forteller at de aldri før har ledd så mye under vann.
Skallene bruker blekksprutene til å gjemme seg i og beskytte seg med, og det må ha vist seg å være så nyttig at det er verdt den strabasiøse og klønete styltegåingen.
Kokosnøttblekksprut
- Denne blekkspruten er kjent for å bygge tilfluktssteder av skrot, men dette er den første studien som viser at den samler, stiller opp og transporterer materiale til fremtidig bruk, sier Julian Finn til forskning.no.
Han er biolog ved Museum Victoria i Australia, og forteller at han først observerte denne adferden mens han var på den indonesiske øya Sulawesi for å studere en annen blekksprutart.
- Jeg fikk øye på et kokosnøttskall på havbunnen og skjønte raskt at en blekksprut gjemte seg under det.
Faktisk er denne blekkspruten også kjent som kokosnøttblekkspruten, nettopp fordi den bruker kokosnøttskall som skjulested.
- Ekstremt komisk
- Jeg slo meg ned på havbunnen med videokameraet mitt og ventet. Etter at blekkspruten hadde kikket på meg en liten stund, så den ut til å ha bestemt seg for at jeg ikke var en trussel.
- Det den gjorde da, kom som en stor overraskelse. Heller enn å bli værende og kanskje stikke ut en utforskende arm, som blekkspruter vanligvis gjør, kom den plutselig ut.
- Med de lange sugekopparmene sine snudde den kokosnøttskallet raskt, så det hadde den hule siden opp. Deretter klatret den opp på skallet mens armene hang over kanten, før den hevet skallet og jogget vekk.
- Jeg var forbløffet. Det var et ekstremt komisk syn, forteller Finn.
(Video: Julian Finn)
Finn hadde observert blekkspruter gjemme seg i skall flere ganger, men aldri drømt om at en av dem skulle stable skallene, plukke dem opp og gi seg i vei med dem.
Ikke bare mennesker
Annonse
Dette er altså første gang det dokumenteres at også virvelløse dyr kan bruke redskaper. Blekkspruten anses som et av de mest intelligente dyrene i havet.
Amphioctopus marginatus går på styltebein mens den bærer med seg to stablede halve kokosnøttskall. (Foto: Roger Steene / Current Biology)
En gang trodde vi mennesker at vi var den eneste arten på jorda som hadde hjerne til å bruke redskaper. Siden den gang har det blitt avslørt vi slett ikke er alene om slikt. Vi oppdaget det først hos aper, og så hos en stadig økende mengde pattedyr.
Etter hvert har det også blitt klart at mange fugler bruker redskaper, for eksempel har vi fortalt om kråker som bruker småstein til å åpne en luke med mat.
Redskap eller ikke?
Observasjonene av blekksprutene som bærer kokosnøttskall føyer altså de virvelløse dyrene til på lista. Til nå har man tenkt seg at de ikke har tenkeevne nok til å gjøre slike ting.
Det finnes virvelløse dyr som ser ut til å ta i bruk redskaper, for eksempel maurarter som bruker blader eller sandkuler til å transportere mat. Forskerne har imidlertid ikke vurdert dette som bruk av redskap, fordi det bare skjer i respons på veldig spesifikk stimuli.
Slik forskere i dag definerer bruk av redskap, tar de heller ikke med enkel oppførsel som å bruke et objekt som beskyttelse. Et tilfluktssted er nemlig i bruk hele tiden, mens et redskap ikke gir noen fordel før det brukes til et bestemt formål.
Når det trengs
Dermed utelukkes bløtdyrskall som brukes av eremittkreps, mens delfiner som bærer på svamp for å beskytte seg mot skrubbsår mens de leter etter mat, kvalifiserer som bruk av redskap.
Det viktigste poenget er at bruken av redskapen har en kostnad (for eksempel er det ikke lett å bære rundt på svamp eller kokosnøttskall), men også en senere fordel.
Situasjoner hvor et objekt bæres rundt i en ikke-funksjonell form, for at det skal kunne tas i bruk når det trengs, kvalifiserer dermed som bruk av redskap.
Annonse
- Gjentatte ganger observerte vi blekkspruter som bar rundt på halve kokosnøttskall, og som stilte dem opp som beskyttelse bare når de trengte det, skriver forskerne i tidsskriftet Current Biology.
Uelegant styltegang
Når blekkspruten stabler og sprer seg over kokosnøttskallene, gjør den de åtte armene sine stive, og hever altså hele utstyret for å spasere med det over havbunnen. Forskerne bak observasjonene kaller det styltegang, og syns ikke det er spesielt elegant.
Amphioctopus marginatus slik den ser ut når den ikke gjemmer seg eller har saker og ting å bære på. (Foto: Mark Norman / Current Biology)
- Det er en fundamental forskjell mellom å plukke opp et objekt i nærheten og plassere det over hodet som beskyttelse, i motsetning til å samle, stille opp og klossete transportere en bærbar rustning ettersom den trengs, sier Mark Norman i en pressemelding.
Han hører også til ved Museum Victoria, og er en av de andre forskerne bak studien. Sammen brukte forskerne 500 dykkertimer for å få observasjoner av 20 individuelle blekkspruter.
Opp til 20 meter
Ved fire tilfeller fraktet dyrene stablede skall over betraktelige avstander – opp til 20 meter.
Forskerne bak studien mener adferden har utviklet seg fra bruk av store skjell før blekksprutene relativt nylig fikk tilgang til kokosnøttskall som mennesker har slengt i vannet.
- Dyrs samling og bruk av objekter danner sannsynligvis et kontinuum som strekker seg fra insekter til primater, mens definisjonen av redskaper gir en uendelig mulighet for debatt, skriver de i forskningsartikkelen.
- Men oppdagelsen av denne blekkspruten som går på tå over havbunnen med sine høyt verdsatte kokosnøttskall, antyder at selv marine virvelløse dyr har adferd som vi en gang trodde var forbeholdt mennesker, avslutter de.
