Frosk setter eggende rekord

Studier av den lille australske bibronfrosken har avdekket at hunnene velger seg ut opptil åtte partnere for å øke sjansen for avkommets overlevelse. Denne type oppførsel har aldri før blitt dokumentert hos frosker.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Studier av den knøttlille bibronfrosken viser at hunnene fordeler eggene sine i reirene til opptil åtte hanner. Foto: Wikimedia Commons"
"Studier av den knøttlille bibronfrosken viser at hunnene fordeler eggene sine i reirene til opptil åtte hanner. Foto: Wikimedia Commons"

Det har vært vanlig å tro at det er hannene som satser på å ha mange partnere, siden de investerer mindre i selve reproduksjonen.

Studien ble publisert i journalen Proceedings of the Royal Society B.

- Ikke smart med alle egg i én kurv

- Dette er helt klart ny rekord når det kommer til promiskuitet blant amfibier, og støtter ordtaket om at det ikke er smart å legge alle eggene i én kurv, sier Professor Philip Byrne, ved School of Biological Sciences ved Monash University til forskning.no.

Han har studert froskearten Pseudophryne bibronii, eller bibronfrosken som den kalles, i seks år blant lyng og gress i skogene i østlige Australia.

Frosken er svart og brun og er, med sine 3 centimeter, en av de minste froskeartene i landet.

Byrne begynte å studere forsker fordi promiskuitet hos virvelløse dyr er et kontroversielt tema i adferdsøkologi - studien om hvorfor dyr oppfører seg slik de gjør.

Han tok doktorgraden sin på en annen froskeart, hvor det er hannene som tvinger hunnene til å parre seg. De lever i habitater hvor det er mange flere hanner enn hunner, og det er sterk konkurranse mellom hannene.

- Dette gjorde at jeg ble interessert i fenomenet, og jeg prøvde a finne en froskeart hvor systemet var annerledes. Og det fant jeg, hos bibronfrosken er hunnenes mange partnere styrt av hunnene selv, sier Byrne.

Brukte genetiske verktøy

Forskerne studerte froskene i fire måneder i Jervis Bay National Park i New South Wales øst i Australia, og så på oppførselen til nesten hundre ulike frosker.

Mange froskearter, deriblant den lille bibronfrosken, parrer seg ved at hunnen legger eggene først, og så kommer hannen og sprøyter sæden sin over dem.

Ved å bruke DNA-markører fant de ut at hunnene som spredte eggene sine i mange hanners reir fikk flere unger enn de som valgte å la de ligge i bare ett reir.

"En hann av arten Pseudophryne bibronii i ferd med å befrukte egg. Foto: Monash University."
"En hann av arten Pseudophryne bibronii i ferd med å befrukte egg. Foto: Monash University."

- Vi brukte genetiske verktøy for å kartlegge hvem som var faren til hvem. Dette var den eneste måten da vi hadde mange ulike fedre for hver hunn, forteller Byrne.

- Øker sjansen for et godt hjem

- Studien vår gjør at vi nå kan få en bedre forståelse av hvorfor hunner velger å ha flere partnere.

- Det ser ut som om de gjør det for å være sikre på at avkommet ikke skal få en far som gir dem et dårlig hjem, sier Byrne.

Byrne forteller at han nå er i ferd med å starte studier som ser på om hunnene også oppnår genetiske fordeler for avkommet sitt ved å spre eggene sine på denne måten.

Norske frosker mer trofaste

Førsteamanuensis Dag Dolmen, zoolog og amfibieforsker ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim, sier til forskning.no at dette er en interessant strategi, siden hunnen også kan velge.

Han forteller at vi har en froskeart i Norge som opererer litt på samme måte.

- Hos den utrydningstruede damfrosken legger hunnen fra seg mange klaser med egg, så her kan det hende det er mange hanner i bildet, sier han.

Men de vanlige norske froskene formerer seg ikke på denne måten.

Dolmen forklarer at det finnes forskjellige strategier, men at den vanligste er at det er en hann som sitter på hunnens rygg, så gir hunnen beskjed når hun skal legge egg, og så sprøyter hannen sæden sin over.

- Global menneskeskapt nedgang

Dolmen sier at vi i dag opplever en global tilbakegang av alle typer amfibier. Denne nedgangen skyldes stort sett mennesker.

Her i Norge er hovedårsakene det at vi tetter igjen og drenerer yngledammer, vi setter ut fisk som eter rumpetrollene og vi forurenser.

- Frosker har så tynn hud at de trekker til seg miljøgifter både på land og i vann. Så de er veldig utsatt i forhold til mer tykkhudete organismer, sier Dolmen.

Han forteller at det derfor blir viktigere og viktigere å studere frosker og andre amfibier i og med at vi opplever en slik nedgang i antall dyr på verdensbasis.

Han forteller at studier av damfrosken viste at den bare fantes i to tjern i Aust-Agder. Den var altså helt på grensen til å dø ut.

- Nå har vi satt i gang en handlingsplan hvor vi skal flytte frosken til nye lokaliteter, og så håper vi å kunne bevare frosken, sier Dolmen.

Kilde:

Phillip G. Byrne og J. Scott Keogh, Extreme sequential polyandry insures against nest failure in a frog, Proceedings of the Royal Society B, September, 2008
 

Powered by Labrador CMS