Flodhest kjønnsbestemmer sæd

Dvergflodhestpappaer ser ut til å kunne endre sæden sin slik at det fødes flere hunner i flokken.

Teoretisk sett skal kjønnsraten hos enhver art være 1:1 – altså at det fødes én jente for hver gutt, og omvendt. Men det er ikke alltid teorien stemmer med virkeligheten.

Blant oss mennesker er det for eksempel antatt at vi føder 105 gutter for hver 100. jente. Hvorfor aner vi ennå ikke.

Dvergflodhesten ser imidlertid ut til å kunne gi i hvert fall ett svar.

I fangenskap føder dvergflodhesthunnene nemlig flere jenter enn gutter – og flodhesthannene har flere hunnspermier enn hannspermier.

Det er langt mer sannsynlig at kalven i forgrunnen er en "liten" pike enn en gutt. (Foto: Gabriela Galateanu)
Det er langt mer sannsynlig at kalven i forgrunnen er en "liten" pike enn en gutt. (Foto: Gabriela Galateanu)

58 prosent X-sæd, og ditto barn

Hos pattedyr er eggcellen alltid utstyrt med et X-kromosom. Sædcellen har enten et X- eller et Y-kromosom. Om det er en X-celle som kommer først frem til egget, blir avkommet dame, mens om Y-cella vinner, får du en gutt.

Sædcellene dannes ved at en progenitorcelle, en slags stamcelle, med begge kromosomer deler seg i fire. Dermed blir det to celler med Y-kromosom og to med X-kromosom.

Da skulle man også tro at det kommer ut omtrent halvparten av hver.

Forskere ved Leibniz Institute for Zoo and Wildlife Research i Berlin i Tyskland ønsket å sjekke nettopp dette, og de merket derfor sædcellene til miniflodhestene med et stoff som gjør kjønnskromosomene selvlysende.

De fant at i en flokk der 58 prosent av alle ungene som fødes er jenter, var også 58 prosent av all sæden som ble ejakulert X-kromosom-sæd.

Færre menn gir bedre sjans på damene

Forskerne har utallige teorier for å finne ut av hvorfor kjønnsfordelingen i verden ikke er helt 50/50.

Blant teoriene om hva som påvirker balansen, finner vi blant annet morens fysiske form, morens diett, hvor mye sukker hun spiser, sosial status, populasjonstetthet, timing for når i den månedlige syklusen paringen skjer – og så videre.

(Foto: iStockphoto)
(Foto: iStockphoto)

Felles for alle disse forklaringene er at det er hunnen som sees på som hovedansvarlig.

Evolusjonsmessig sett er det logisk: det er hunnen som har mest å tape eller vinne på kjønnets avkom, fordi det er hun som må bruke tid og energi på å fø det opp.

Men den nye studien viser at vi ikke skal glemme hannene helt ennå. Særlig i mindre grupper – som blant de som lever i fangenskap – kan hannene vinne på å skaffe seg flere døtre.

– Naturligvis har ikke mennene noen kontroll over sædens skjebne etter paring, så hunnen har det siste ordet. Ved å levere vesentlig mer sæd av ett bestemt kjønn, øker de imidlertid sjansen for at en av disse er den som befrukter eggcellen, sier Joseph Saragusty, hovedforfatteren bak studien, i en pressemelding.

– Dette kan være en måte for mennene å redusere konkurransen mellom hanner om å vinne seg en partner, spekulerer han.

Forskerne skriver de fortsatt ikke vet nøyaktig hvordan flodhesten endrer sine små svømmere.

Kilde:

J. Saragusty m.fl. (2012) Male pygmy hippopotamus influence offspring sex ratio. Nature Communications, publisert online 28. februar 2012

Powered by Labrador CMS