Brunbjørner (Ursus arctos) er uthvilte og klare til å lete etter mat når de våkner etter seks måneder i vinterhi. Men gjør det at de ikke trenger å sove om sommeren?(Foto: Volodymyr Burdiak / Shutterstock / NTB)
Hvordan sover bjørner når de ikke er i hi?
SPØR EN FORSKER: Bjørner lever helt annerledes om sommeren, under lange lyse netter høyt mot nord, forteller direktør i Zoologisk Have i København.
Simon TaarnskovAabechREDAKSJONSASSISTENT, VIDENSKAB.DK
Publisert
Når brunbjørnen leter etter mat i sommermånedene, er det stor i kontrast til vinteren, når den sover i sitt lune hi.
Om vinteren sørger bjørnens komplekse biokjemiske nettverk for at den trygt kan ligge i hi i hele seks måneder.
Men hva slags betydning har det for søvnen resten av året? Sover den mindre enn andre dyr?
Og trenger bjørnen å sove når den har «tatt en pause» i de kalde, mørke vintermånedene?
Det spør Kristian om i en e-post.
For å få svar på disse spørsmålene har vi ringt Mads Frost Bertelsen, som er vitenskapelig direktør i Zoologisk Have i København og professor ved Institut for Veterinær- og Husdyrvidenskab ved Københavns Universitet.
Aktiv sommer
Det er ingen tvil om at bjørnene lever helt annerledes i sommerhalvåret, forteller Bertelsen:
– Bjørnen har et litt spesielt energibehov. Den må spise helt utrolig mye mat gjennom sommeren og høsten slik at den er veldig, veldig tykk når vinteren kommer.
Men bjørner sover om sommeren også.
– Når bjørnen våkner om våren, bruker den alle de lyse timene til å lete etter mat. Når det blir mørkt, vil den sove. Men fordi den lever så høyt mot nord, kan den om sommeren være ute i opptil 20 timer i døgnet, sier Bertelsen.
På denne måten tar bjørnen bare en lur på et par timer. Når høsten kommer, sover bjørnen mer og mer, forklarer han.
Sløv vinter
I denne videoen kan du se hva som skjer med kroppene til brunbjørner og mange andre dyrearter når de går i hi. (Video: TED-Ed)
.
Når bjørner går i hi i omkring seks måneder fra november fram til mars-mai, er ikke det fordi de sover et halvt år i strek.
Ifølge amerikanske forskere fra Washington State University våkner bjørner noen ganger for å strekke seg.
Samtidig kan hunnbjørner føde om vinteren, og jo mer fett de har hopet opp gjennom sommeren, desto større blir ungene.
Og det er bjørnenes store fettdepoter som hjelper dem med å overleve den lange vinteren.
– Fett kan dekke bjørnens energibehov, men uten at det fører til produksjonen av ammoniakk, som vanligvis gjør at vi må tisse, har Tobias Wang, som forsker på dyrefysiologi ved Aarhus Universitet, tidligere uttalt til videnskab.dk.
Annonse
– At de ikke genererer noe avføring, er bare et uttrykk for at de ikke spiser.
Dermed trenger bjørner verken gå på do eller spise eller drikke, og det er ikke det eneste smarte bjørner gjør mens de er i hi.
Bjørnene produserer nemlig en propp av avføring. Proppen består av inntørket avføring som sitter ytterst i endetarmen til de våkner igjen.
Man kan sammenligne det med når mennesker har hard mage.
Forskerne er imidlertid fortsatt i tvil om hvorfor bjørner gjør det.
Energisparende bjørner
I det lune hiet hviler bjørner i ekstrem grad. Kroppstemperaturen faller med 6 grader til omkring 30 grader.
Til venstre kan du se en bjørn i april etter mange måneder i hi. Til høyre kan du se den samme bjørnen i oktober etter å ha spist godt med mat gjennom sommeren.(Foto: Jansen et al. / Washington State University)
Ved hjelp av sin kraftige pels og sitt lune hi kan de spare på energien, og forbruket ligger på bare 25 prosent av sommerens forbruk.
Samtidig faller bjørners puls til bare 10 slag i minuttet, men likevel får de verken hjertesvikt, blodpropp eller liggesår, og muskel- og skjelettmassen er stort sett uendret.
Søvn som unge og som fullvoksen bjørn
I motsetning til fullvoksne bjørner sover ungene stort sett hele tiden.
– Så lenge ungene er så små at de drikker melk, sover de nærmest hele tiden, sier Mads Frost Bertelsen.
– Ungene blir jo født mens bjørnemoren er i hi. I begynnelsen av livet løper moren rundt og skaffer mat til dem, men senere blir de mer og mer aktive og kan finne mat selv. Da bruker de ikke lenger all sin tid på å sove.
Det er ikke bare bjørner som går i hi i vintermånedene.
Annonse
Forskere kjenner til mer enn 200 arter verden over som lever på samme måte.
Og faktisk levde mennesker før oppfinnelsen av diverse lyskilder mye mer likt som dyrene.
– Når det var vinter, sov man mer, og om sommeren var man aktiv i flere timer når man for eksempel arbeidet hardt ute på åkeren, sier Mads Frost Bertelsen.
Mennesker er, akkurat som dyrene, styrt av lyset.
Alt handler ifølge Bertelsen om å utnytte de lyse timene.
