Det er slett ikke nytt at flaggermus henger sammen.

Tidligere forskning har vist at de små nattflygerne ser ut til å ha spesielle bånd til noen av de andre i kolonien sin. De sover i nærheten av hverandre og steller hverandres pels. Og hvis en av dem har vært uheldige med jakta, deler de andre ofte sin egen fangst ved å gulpe opp blod.

Men er det snakk om et slags vennskap, bygd på felles opplevelser og personligheter som passer sammen? Eller er det bare ytre faktorer i kolonien som gjør at disse individene tilfeldigvis står hverandre nærmere?

• Les også: Har dyr personlighet?

Nå har den tyske forskeren Simon Ripperger og kollegaene hans gjort et eksperiment for å finne ut av nettopp dette.

Flaggermus på folkehøgskole

Forsøket kan minne om ekstremversjonen av å havne i samme rom på folkehøgskole.

Forskerne fanget inn 23 vampyrflaggermus fra en diger koloni som holder til i et hult tre i Panama. Alle de fangede dyra var hunner. Noen av dem var i slekt, mens andre ikke var det. De neste 22 månedene bodde flaggermusene sammen i forskernes lab.

I løpet av denne tida utviklet dyra forhold til hverandre. De stelte hverandre, og hvis en av flaggermusene ikke ble fôret, fikk den blod av andre.

Ikke alle flaggermusene hadde like nært forhold til hverandre. I stedet så de ut til å danne sterkere bånd til noen, omtrent slik elever på en folkehøgskole gjør. Disse båndene var ikke avhengig av slektskap.

Sensorer på ryggen

Etter nesten to år i fangenskap, kom den store testen.

Forskerne hadde utviklet ørsmå sensorer med sendere, som de festet til flaggermusenes rygg. Sensorene kunne registrere hvor nær dyra var hverandre.

Så ble flaggermusene sluppet tilbake til treet de hadde kommet fra.

I tillegg festet forskerne sensorer på ryggen til 27 andre flaggermus fra kolonien. Slik ble det mulig å sammenligne oppførselen til de som hadde vært fanget med deres ville artsfrender.

Holdt sammen i det fri

Det viste seg at flere av båndene fra laboratoriet så ut til å holde seg, selv da flaggermusene kunne spre seg ut i hele kolonien på flere hundre individer.

Dyra som hadde tett tilknytning til hverandre i fangenskap, hang også sammen i kolonien. De sov i nærheten av hverandre, og var mer sammen med hverandre enn med de tilfeldig valgte frie flaggermusene.

Dette viser at det ikke bare er ytre forhold som gjør at noen flaggermus holder sammen, men at relasjonene i hvert fall delvis er basert på opplevelser de har delt, mener Ripperger og kollegaene.

Kanskje ikke så ulikt vennskapene vi mennesker danner på skolen, og som av og til varer i årevis etterpå?

Ligner på vennskap

Sammen med tidligere forskning peker denne studien mot at vampyrflaggermus danner forhold som minner om de vennskapslignende båndene forskere har sett hos mange primater, skriver Ripperger og co.

Forskning på delfiner viser også slike sosiale bånd.

• Les mer: Delfinene Smokey og Cookie mistet mødrene sine da de var små. Siden har de vært bestevenner.

Akkurat hvor mye dette ligner på vennskap, slik vi mennesker kjenner det, er selvfølgelig vanskelig å si. Studiene som er gjort har ulike svakheter.

Ripperger og co fulgte for eksempel bare flaggermusene i åtte dager etter at de ble sluppet fri. Dermed vet vi lite om hva som skjedde med dyra på lang sikt.

Det største problemet er nok at vi ikke har noen sikre metoder for å finne ut hva dyr egentlig føler. For å komme til bunns i det, måtte vi kunne snakket med dem.

Referanse:

Simon P. Ripperger m. fl., Vampire Bats that Cooperate in the Lab Re-form Their Social Networks in the Wild, Current Biology, oktober 2019. Sammendrag.

Les også:

Se flaggermusa fly i saktefilm

Les også:

Kjempet for bedøvelse før slakt og mot massakrering av ville fugler