Oisann! Dette gikk kanskje ikke helt som planlagt. (Foto: Luis Louro / Shutterstock / NTB scanpix).
Oisann! Dette gikk kanskje ikke helt som planlagt. (Foto: Luis Louro / Shutterstock / NTB scanpix).

Hvorfor er vi mer opptatt av om noen så at vi gikk på trynet enn om det gjorde vondt?

SPØR EN FORSKER: - Det er ofte viktigere å unngå sosial smerte enn det er å unngå fysisk smerte, sier psykologiforsker.

Publisert

Du har kanskje opplevd det: Å havne på rumpa på fortauet eller tryne i det du står på ski forbi noen i skiløypa. Kanskje var du mer opptatt av om du ble sett, enn om det faktisk gjorde vondt?

Flere kolleger har iallefall kjent på den følelsen. I lunsjen fortalte ei om den gangen hun la ut på skitur for første gang på lenge:

- Jeg tar på meg skiene for første gang på 25 år. Legger ut på det tomme, snødekte vannet midt i skogen. Og faller pladask framover. Lufta ble slått ut av meg og det viste seg at jeg brakk to ribbein. Men det første jeg gjør er å karre meg opp, se meg rundt: var det noen som så meg? Flauheten var sterkere enn smerten.

Ei annen ville ikke ha hjelp da hun gikk over ende med sykkelen:

- Jeg kom syklende i gata jeg bor, da en toåring plutselig strenet ut i veien. Jeg bråbremset, veltet og falt med låret klint inn i sykkelstyret. Faren til toåringen tilbød meg hjelp til å komme meg opp, men jeg avslo bryskt. Jeg var for flau. Følelsen av flauhet var sterkere enn smertene og svimmelheten av fallet.

De er ikke alene om å ha opplevd flaue fall skal vi tro en undersøkelse blant 2000 briter som ble bestilt av deodrantselskapet Right Guard. Her kom det å falle på offentlig sted ut som den vanligste flausen.

- Fryktelig flaut å være menneskelig

Hva slags psykologiske prosesser er det som får oss til å skamme oss sånn for at noen ble vitne til at vi falt? Vi spør professor i psykologi ved NTNU, Leif Edward Ottesen Kennair.

- Vel, akkurat det har jeg jo ikke forsket på, sier han og ler.

- Det første jeg pleier å tenke over når jeg får slike spørsmål er om det faktisk er slik. Jeg for min del har kanskje heller en tendens til først å se anklagende på isflekken jeg skled på.

Han tar en rask sjekk og finner ingen forskning på temaet. Men, han forteller litt generelt om det vi sannsynligvis føler på.

- Mennesker driver kontinuerlig med sosial sammenligning og konkurranse. Vi velger både venner, kjærester og samarbeidspartnere på bakgrunn av vår evaluering av andre. Denne evalueringen inkluderer personlighet, sosial status i gruppen og utseende.

De fleste er derfor opptatt av hvordan vi vurderes sosialt, og frykter å bli evaluert negativt av andre.

- Det å vise tegn til svakhet og tap av kontroll, det å virke klønete, hjelpeløs og bryte sosiale regler, vil derfor gjøre oss flau. Spesielt når vi tenker på hvordan andre vurderer oss på grunn av at vi fremstår slik.

Det er i det hele tatt mye ved det å være menneske som er flaut, påpeker Kennair.

- Hvis man tenker på det som hovedsakelig er flaut, så er det jo det som alle andre mennesker gjør. Alle snubler, alle promper, aller raper alle rødmer, men dette er jo sånne ting som vi synes er veldig pinlig. Jeg tror at bare det å være menneskelig er fryktelig flaut for veldig mange.

- De som er spesielt grublende og bekymret og tenker for mye over slikt, blir også mest sosialt engstelige, og kan utvikle sosial angstlidelse.

Ofte viktigere å unngå sosial smerte enn fysisk smerte

Thomas Haarklau Kleppestø er stipendiat ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, og er blant annet interessert i evolusjonspsykologi.

Han sier at grunnen til at vi er mer opptatt av om noen så fallet enn om det gjorde vondt, er at vi ofte synes det er viktigere å unngå sosial smerte enn fysisk smerte.

- Faktisk er det gjort hjerneeksperimenter der man ser at de samme områdene i hjernen aktiveres ved sosial smerte som ved fysisk smerte, sier han til forskning.no.

Sosial smerte er å føle på vonde følelser som skam og flauhet. Men hvorfor synes vi egentlig det er så flaut å falle?

- Det kan ha å gjøre med at vi generelt er veldig opptatt av å signalisere god helse. Vi vil signalisere at vi har god mental og fysisk helse, og slik vise at vi kan være en attraktiv venn eller partner. Vi ønsker å fremstå som sunne. Det å ikke ha kontroll på motorikken kan forbindes med at man er i ferd med å bli gammel eller syk.

Veltrent syklist stuper inn i busk. Kanskje ville noen kjent på ørlittegrann skadefryd om alt gikk bra. (Foto: Milkovasa / Shutterstock / NTB scanpix).
Veltrent syklist stuper inn i busk. Kanskje ville noen kjent på ørlittegrann skadefryd om alt gikk bra. (Foto: Milkovasa / Shutterstock / NTB scanpix).

Vil ikke bli offer for andres skadefryd

I en annen episode som kom frem i lunsjen i redaksjonen, ble det fortalt om da ei gjorde alt for å unngå å falle.

- Jeg løper til trikken. Foten kommer ned i et hull i asfalten, og jeg mister balansen. Det er mye folk der, og min første reaksjon er at jeg ikke må falle foran alle sammen. Jeg vrir kroppen og benet og gjenvinner balansen, ugrasiøst, men redder i alle fall verdigheten. Resultatet av vridningen er et kraftig forstuet ankel og brist i foten. Hadde jeg falt forover, hadde jeg unngått skaden.

Hva er det vi er så redd for?

Stipendiat ved Psykologisk institutt ved UiO, Johanna Katarina Blomster, har tidligere skrevet masteroppgave om følelsen skadefryd.

Hun tror vi er redde for å falle fordi vi ikke vil være et «offer» for andres skadefryd, sa hun tidligere til NRK. Skadefryd er å more seg over andres feiltrinn.

– Det handler om å ikke ville tiltrekke seg oppmerksomhet. Man vil ikke bli den som blir ledd av. De fleste som får skadefryd rettet mot seg, er flaue, sa Blomster.

Vi ønsker heller ikke å fremstå som sårbare eller hjelpetrengende overfor fremmede, og er derfor ofte raske til å si at det gikk bra, selv om det egentlig ikke gjorde det.

Ville den ene hesten blitt flau om den falt nå? (Foto: Kwadrat / Shutterstock / NTB scanpix)
Ville den ene hesten blitt flau om den falt nå? (Foto: Kwadrat / Shutterstock / NTB scanpix)

Flaue dyr

En hesteflokk galopperer sammen over enga med høye kneløft, så går den ene på trynet. Ble den flau?

Hvor langt tilbake i evolusjonen stikker følelsen av at noe er pinlig, og kan dyr i det hele tatt bli flaue?

- Der er fullt mulig, forskningen er rett og slett på gang, sier Petter Bøckman, zoolog og universitetslektor ved Naturhistorisk museum, UiO.

- Vi vet at en god del dyr, kanskje særlig primater, viser noen av de tegnene vi kjenner igjen ved flauhet. De ser ned eller de dekker seg med hånda når de begår sosiale blamasjer. I noen tilfeller så ser vi også at de rødmer.

Andre dyr som ofte er observert å se flaue ut er hunder og katter.

- Katter som snubler. De ser fryktelig flaue ut. Bikkjer som veit at de har gjort noe galt, som får kjeft.

- Det er også eksempler på aper som driver og løper rundt, strutter og viser seg, også går de på trynet. Da går lufta ut av dem, da skrumper de sammen og forsvinner avgårde.

Spørsmålet er om tegnene er knyttet til den samme følelsen som mennesker har når de er pinlig berørt.

Alle tilfeller av flauhet handler om sosiale forhold.

- Det betyr at vi bare forventer å finne det hos dyr med et velutbygget sosialt system med et hierarki det er mulig å klatre i. Da er vi over på en relativt snever gruppe dyr, som aper, noen flokklevende rovdyr slik som løver og ulver, sjøpattedyr, muligens også sosiale fugler som kråker.

Denne hunden ser temmelig flau ut.

Et av våre sosiale instinkter

Mennesker har lett for å tilskrive dyr følelser som vi selv kjenner igjen, sier Bøckman.

Han sier likevel at forskning på dyrs følelsesliv er et felt i rivende utvikling.

- Vi vet mye mer om følelseslivet til mange dyrearter i dag enn det vi gjorde for bare et tiår siden. Mye handler om at vi etterhvert har skjønt at det vi tenker på som instinkter hos dyr, det gir seg utslag i at dyr føler. Når du har et instinkt så føler du for å gjøre det ene, eller du føler for å gjøre det andre.

- Flauhet er en ganske intens følelse, det betyr at dette er et av våre sosiale instinkter. Det å være flau er ikke en tillært reaksjon, det er noe du blir uansett.

Speilnevroner gjør oss flaue på andres veiene

Det er også lett å bli flau på andres veiene. Kanskje er det et TV-program der noen av karakterene oppfører seg så pinlig at du får lyst til å trekke puta foran ansiktet. Kanskje har du sett noen på gata med kjolen oppi strømpebuksa og kjent på hvor flaut det var, selv om det ikke var du som viste rumpa.

- Det går fint an å bli pinlig berørt på andres vegne. Dette handler trolig om speilnevroner. Vi har en del av hjernen hvis formål er å kjenne igjen følelser hos andre og reprodusere den. Det er en forutsetning for å kunne leve i flokk. Du må skjønne hva de andre i flokken føler. Det skjønner du gjennom å føle det samme som dem.

- Det er derfor vi kan føle veldig på det når andre dummer seg ut. Det er forresten også grunnen til at pornografi virker. Hvis du ikke har speilnevroner så er porno bare noen som driver å holder på med noe greier.

Flauhet handler mest om situasjoner der du ikke klarer å opprettholde et bilde av deg selv som du ønsker å vise verden, sier Bøckman.

- Når du snubler og tryner eller når du raper under en middag, da blir du flau, fordi du vil være bedre enn som så. Du forventer visse ting og setter en viss standard for deg selv, sier Petter Bøckman.