Det er et minimum med tilpasninger som ligger til grunn for at pandaen livnærer seg på bambus. (Foto: Bryan Faust, Shutterstock, NTB scanpix)
Det er et minimum med tilpasninger som ligger til grunn for at pandaen livnærer seg på bambus. (Foto: Bryan Faust, Shutterstock, NTB scanpix)

Slik greier pandaen seg på nesten bare bambus

I en ny studie forklarer forskere hvordan pandaen både har kjøttetende og planteetende egenskaper.

Publisert

Pandaens stort sett vegetariske diett har kanskje ikke vært et like stort evolusjonært sprang som først antatt.

Pandaer er rovpattedyr, men også spesialiserte planteetere som nesten utelukkende spiser blad og skudd av bambus.

I stedet for å fokusere på næringsstoffer isolert har forskerne bak en ny studie sett på hvordan kombinasjonen av næringsstoffer og andre kostholdskomponenter påvirker helse og sykdom.

– Studien viser hvor viktig det er å vurdere både mat og næringsstoffer for å forstå dyrs evolusjonære økologi, sier forsker David Raubenheimer fra University of Sydneys Charles Perkins Center of School of Life and Environmental Sciences, i en pressemelding.

Må se næringsinnholdet i kostholdet

Til tross for pandaens plantebaserte kosthold ser protein- og karbohydratinnholdet mer ut som et kjøttetende dyr sitt. I likhet med villkatter og ulv kommer omtrent 50 prosent av pandaens energiinntak i form av protein. Næringsstoffsammensetningen i pandaens morsmelk er også lik som hos andre rovdyr.

Basert på hva de spiser, er pandaen helt klart planteetere, men hvis man ser på næringsstoffsammensetningen i maten, kan de også tilhøre kjøttetende rovdyr.

Pandaene har utviklet planteetende egenskaper, som en hard kjevemuskulatur og tenner som er tilpasset mat med mye fiber og en ekstra «tommel» som brukes til å håndtere bambus. De har også mistet muligheten til å smake umami, den femte smaken som ofte er forbundet med kjøttspising.

Den uvanlige kombinasjonen

Fordøyelsessystemet, fordøyelsesenzymer og tarmbakteriene i pandaene ligner rovdyr og ikke planteetende, ifølge forskerne. Studien viser at bare en liten evolusjonær modifikasjon fra deres forfedre måtte til for at de kunne håndtere næringsstoffene i bambus.

Forskerne sier at de nye funnene kan bidra til å løse langvarige spørsmål om pandaens evolusjon, inkludert den uvanlige overgangen fra å være født rovdyr til å bli ekstremt spesialiserte planteetere.

– Det kan også forklare hvorfor pandaer har en merkelig blanding av plante- og kjøttetende egenskaper, sier Raubenheimer.

Minimum med tilpasninger

– Det er en morsom studie, sier zoolog Petter Bøckman fra Naturhistorisk museum, til forskning.no.

Han forteller at det er et minimum med tilpasninger som ligger til grunn for at pandaen livnærer seg på bambus.

– Panda er en veldig avvikende art. Den har en typisk rovdyrtarm, men livnærer seg på bambus, som rett og slett er gress. Det inneholder lite næring og er den verste maten å fordøye, sier Bøckman.

Tarmen til kjøttetere bryter ned proteiner i maten. Bambusskudd inneholder en god del protein som har gjort at pandaen kan fordøye det.

– Bambusskudd inneholder mer næring og protein enn bladene. Ofte starter pandaene med å spise skuddene før de går over til bladene når det ikke er mer igjen av førstnevnte, sier Bøckman.

Mer mat og mindre næring

Fordelen med å spise gress er at det finnes overalt, men næringen er tynt spredt.

– Pandaen får i seg mindre næring enn andre planteetende dyr og spiser derfor enorme mengder for å fylle den store magen, sier Bøckman.

Kostholdet har også gjort at pandaen heller ikke har noen farlige fiender i dyreriket.

– Den eneste fienden pandaen har er mennesker og landbruket vårt. Bambusskudd vokser på næringsrike områder der det er mange mennesker som trenger både arbeid og mat, sier Bøckman.

Han påpeker at svært få dyr er enten helt kjøttetende eller plantespisende. Selv ulver spiser både blåbær og maur.

– Bjørner er store og har mer lagringskapasitet i magen. De er ikke like avhengig som mindre dyr av at maten de spiser inneholder mye næringsstoffer, sier Bøckman.

Det rare med pandaen er at den har en rekke trekk som er godt tilpasset et plantebasert kosthold, men ikke på innsiden.

– Den har en vanvittig hard kjeve, kraftige tenner og grep for å kunne spise bambus, men hvis du ser på innvollene, er de i liten grad tilpasset kostholdet deres. Tarmen til pandaen ligner overhodet ikke på det vi vanligvis finner hos andre planteetere, sier Bøckman.

Det kan være fordi det evolusjonsmessig er lettere å endre styrken til tyggemuskler enn tarmsystemer hos dyr.

Referanse:

David Raubenheimer m.fl: Giant Pandas Are Macronutritional Carnivores, Current Biology, mai 2019