Nei, det går nå i bambus, da. En vill panda i Foping nasjonalpark i Kina. (Foto: Fuwen Wei)
Nei, det går nå i bambus, da. En vill panda i Foping nasjonalpark i Kina. (Foto: Fuwen Wei)

Pandaer har ikke alltid vært like bambusavhengige

Men forskerne vet ikke hvorfor de ble så ensidige i kosten.

Publisert

Du har ikke akkurat vunnet i evolusjonens lotteri når du bare kan spise mat som er så vanskelig å fordøye at du ikke har tid til annet enn å gnafse bambus.

– Det har vært allment akseptert at pandaer utelukkende har spist bambus de siste to millioner årene, sier Fuwen Wei fra Det kinesiske vitenskapsakademiet.

– Men våre resultater viser noe annet, sier Wei i en pressemelding.

De kinesiske forskerne har undersøkt tenner og skjelett fra både døde og levende pandaer. Analysene viser at kostholdet sannsynligvis har vært mer variert – og kanskje så nylig som for 5000 år siden.

Spiser 15 timer hver dag

Pandaene spiser 45 kilo bambus om dagen for å få dekket behovet for næringsstoffer. Det innebærer at de bruker rundt 15 timer om dagen på å spise.

Det er klare ulemper med å være så ekstremt spesialisert.

– Nå er det nesten ikke bambus nok til pandaen, har zoolog Petter Bøckman ved Naturhistorisk museum i Oslo tidligere uttalt til forskning.no.

Vet ikke hva de hadde på tallerkenen

Hvordan havnet de der, med en diett av bare tungt fordøyelig bambus? Både tenner, hodeskalle og en spesialtommel er tilpasset det ensidige kostholdet.

Det har ikke forskerne noe godt svar på. De er heller ikke sikre på hva annet en bambus urpandaene har spist.

– Det er umulig å vite nøyaktig hva døde pandaer har spist, skriver forskerne i pressemeldingen.

De nøyer seg med å slå fast, litt forsiktig, at det må ha vært noe annet der. De tror at pandaens spisevaner har utviklet seg i to faser.

– Først gikk de fra å være kjøttetere eller altetere til å bli rendyrkede planteetere. Senere spesialiserte de seg på bambus.

Avslørt av isotoper

Metoden forskerne har brukt, er ganske komplisert. De har sett på forholdet mellom ulike isoptoper av karbon og nitrogen i nålevende pandaer og i eldgamle pandarester.

Isotoper er varianter av samme grunnstoff med ulikt antall nøytroner i atomkjernen. Det er noe av det samme arkeologer gjør når de bruker den såkalte karbon-14-metoden for å datere funnene sine.

– Isotoper er faktisk i stand til å gi et bilde av hva et dyr gjør i løpet av levetiden, sier paleontolog Larisa DeSantis ved Vanderbilt University i Nashville til ScienceNews.

DeSantis var ikke involvert i panda-studien, men hun synes resultatene er veldig interessante.

Der dukket det nemlig opp et mønster hos en av nitrogen-isotopenen, nærmere bestemt nitrogen-15, med sju protoner og åtte nøytroner i atomkjernen. Mønsteret kunne ikke forklares gjennom endringer i miljø eller klima, en faktor som også kan påvirke isotop-sammensetningen.

– Disse forskjellene er sannsynligvis et resultat av ulikt kosthold, skriver forskerne i tidsskriftet Current Biology.

I hvert fall andre planter enn bare bambus og kanskje også innslag av kjøtt. Men det må forskes mye mer for å finne ut akkurat hva.

Referanse:

Han Han, Fuwen Wei mfl: Diet Evolution and Habitat Contractionof Giant Pandas via Stable Isotope Analysis. Current Biology, januar 2019, doi: 10.1016/j.cub.2018.12.051.