Hester og bison er dyrene det er mest av i hulemalerier fra steinalderen i Europa.
Hester og bison er dyrene det er mest av i hulemalerier fra steinalderen i Europa.

Kunstnere i steinalderen var veldig opptatt av hester

Hester var favorittmotivet til hulemalere i Frankrike og Spania. Selv om hesten var mye mindre viktig enn reinsdyret.

Publisert

Hest er best, også i steinalderen?

Malerier av dyr pryder veggene i huler fra steinalderen. Men ett dyr ser ut til å ha hatt en særegen plass i kunsten, ifølge en ny studie.

Franske Georges Sauvet er ekspert på forhistorisk kunst. Han har samlet en database med 4700 bilder fra Spania, Frankrike og noen i Portugal.

Tegningene er mellom 30 000 og 12 000 år gamle.

Én av tre dyr på hulemaleriene er hester. Hester er det vanligste motivet i nesten alle områdene forskeren har sett på, og de er populære gjennom hele tidsepoken. I noen bilder er hesten midtpunkt i maleriet eller den rager over andre dyr som bison og steinbukker.

– Hesten ser ut til å regjere øverst i et hierarki, og er ofte presentert i en opphøyd stilling, skriver Sauvet i studien.

Det var ikke hestens nytteverdi som gjorde den til et yndet motiv. Den ble ikke ble temmet før flere tusen år senere og var heller ikke noen spesielt viktig kilde til mat.

Hest og bison dominerer

For 30 000 til 12 000 år siden var det istid og det fantes det løver og nesehorn i Europa. Mammuter trampet rundt i øst. Andre dyr var rådyr, steinbukker, bjørn, villsvin, gemser og antiloper. Folk var jegere og sankere.

Bison og hester utgjør til sammen 52 prosent av motivene i Georges Sauvet sin database. Mammuter og hjorter var også populære motiver. Det kunstnere malte minst av, var fugler og fisker, som bare utgjør én prosent av motivene.

Sauvet trekker frem flere eksempler på at hesten fikk spesiell oppmerksomhet i kunsten.

På tre av fire steder med steinalderkunst i Frankrike og Spania er det minst en hest. Et annet eksempel er tegneretningen.

Høyrehendte tegner gjerne dyr med snuta til venstre. Flertallet av dyr i hulemalerier er også malt på denne måten. I 1997 undersøkte forskeren Claude Barrière om dyrenes retning pekte mot utgangen av hulene. Det gjorde de ikke, men forskeren så at hestene ofte pekte nesa i motsatt retning av andre dyr.

Georges Sauvets analyser bekrefter dette. Hesten er det eneste dyret som oftere er malt mot høyre.

En hest i Lascaux-grotten i Frankrike.
En hest i Lascaux-grotten i Frankrike.

Iøynefallende plasseringer

Hestene har også fått fremtredende plasser i hulekunstverk, ifølge Sauvet. De er malt høyt på veggene og i taket. I flere huler er hester malt større og mer utførlig enn andre dyr.

I Pech Merle-hulen i Frankrike er det en klynge med dyr på veggen. I sentrum er det en stor hest, og det ser ut til at den ble malt først. Deretter ble andre dyr og hester lagt til rundt.

– Det er ingen tvil om at hesten var kjernen i dette prosjektet, den ble realisert med en bemerkelsesverdig ferdighet, skriver Sauvet i studien.

I Rouffignac-grotten i sørvest-Frankrike er det en hest som er hele 2,7 meter lang og troner over en bue av 65 mindre dyr. Det kan se ut som hesten er satt over de andre dyrene, også i symbolsk betydning.

– Et veldig vakkert eksempel finnes i Candamo-grotten, det er kanskje det beste, skriver Sauvet på epost til forskning.no.

Her er det alkove i et flere meter høyt i et rom. Alkoven er bare tilgjengelig om du klatrer opp en steinformasjon.

– Hvis et lys blir satt inne i alkoven, kan du se en fantastisk hest. Det virker som den stiger opp mot himmelen. Jeg antar at de forhistoriske menneskene valgte dette rommet for å få til en spektakulær og emosjonell iscenesettelse.

– Inspirerte

– Det ser ut til at temaet hest inspirerte kunstnerne til å overgå seg selv og motiverte dem til å utføre de mest monumentale, bemerkelsesverdige og originale verkene for å fange betrakterens oppmerksomhet og følelser, skriver Sauvet.

Hvorfor steinaldermenneskene var så opptatt av hester, vil han ikke spekulere i.

– Det er det vanskeligste spørsmålet, sier han og siterer forskeren Erwin Panofsky fra 1939: Vi klarer ikke å forstå kulturer andre enn våre egne.

Malte sjelden det vanligste dyret

Reidar Andersen er museumsdirektør ved NTNU Vitenskapsmuseet. Han har nylig gitt ut boken Jegere, om menneskets historie. Han har ikke lest den nye studien, men sier at noe av det interessante med hulemaleriene i sør-Europa, er at de sjelden avbilder det vanligste dyret: reinsdyr.

– Rein utgjorde i perioder 90 prosent av kjøtt-dietten, men den er nesten ikke avbildet på hulemalerier, sier Andersen.

– Da sier de franske arkeologene: det er fordi man tegner ikke kneippbrødet sitt.

Det ble for kjedelig, rett og slett.

– Det var gjerne de store dyrene som ble tegnet. Dyr som kanskje er litt farlige og de folk hadde stor respekt for, sier Andersen.

Arkeologer har telt opp antallet dyrebein de finner på boplasser, dette kan fortelle om dietten til steinaldermenneskene. Hest og bison er på listen, men langt fra de viktigste næringskildene. Andersen gir et eksempel fra en av opptellingene. Det ble funnet 2049 reinsdyrbein og 30 hestebein. Det var også lite bein fra bison.

Likevel utgjør reinsdyr bare 3,4 prosent av dyretegningene i databasen fra Frankrike og Spania.

– Dyret som var vanligst, tok de seg ikke noe særlig tid til å tegne. Det er tydelig at maleriene ikke hadde så mye å gjøre med at det skulle bringe jaktlykke, sier Andersen.

Forskerne har spekulert i om dyrene på maleriene hadde symbolske egenskaper. For eksempel er bilder av hest tolket som gjengivelser av det mannlige og bison det kvinnelige, ifølge en artikkel på Store norske leksikon. Men dette er gjetninger.

Hva hesten betydde for steinaldermenneskene, er vanskelig å si. Men det ser ut til at det var noe ved hesten som inspirerte.

Referanse:

Georges Sauvet: «The hierarchy of animals in the Paleolithic iconography», Journal of Archaeological Science, desember 2019. Sammendrag.