Ikke alle opplever at kjønnet man får ved fødsel stemmer.

Noen identifiserer seg som jente selv om de ble født som gutt og motsatt. Andre opplever at de er midt imellom eller litt begge deler.

I en kronikk i VG søndag kritiserte stortingsrepresentant for Senterpartiet, Jenny Klinge, undervisning om kjønn for barn i skolen.

«Det er ingen grunn til å rote det til: Vi mennesker har to kjønn, kar og kvinnfolk, på samme måte som høns består av hane og høne.»

Lege Kaveh Rashidi reagerte på kronikken på Twitter.

«Jenny Kinge fra Senterpartiet ønsker å se til dyreriket i spørsmålet om kjønn. Det kan vi godt gjøre, for i dyreriket er det både vanlig at individer skifter kjønn, eller blir født uten kjønn og blir et kjønn i voksen alder.»

Hvordan er det med kjønn i dyreriket og hvordan defineres kjønn i naturen? To biologer svarer.

– Variasjon

Det stemmer at høns har to kjønn og at det også finnes dyr som bytter kjønn eller er begge kjønn.

– Det finnes en haug med dyr som er begge deler, som meitemark og snegle. Så finnes det en god del dyr som bytter kjønn litt avhengig av hva som foregår, sier Petter Bøckman, zoolog ved Naturhistorisk museum i Oslo.

Det er variasjon i naturen, sier også Glenn-Peter Sætre, professor i evolusjonsbiologi ved Universitetet i Oslo.

– For det første har vi en del organismer som forplanter seg uten kjønn. Det er veldig utbredt hos bakterier. Men for høyere organismer, eukaryoter, så er kjønnet formering dominerende, sier Sætre.

Kjønnet formering betyr at genetisk materiale fra to individer blander seg og blir til nytt liv.

Størrelsen på kjønnscellene

Hos sopp er det mest kaos. De kan drive ukjønnet formering, altså kopiere seg selv eller kjønnet formering. De har ikke kjønn på samme måte som dyr og planter.

Hos sopp har cellene for forplantning ofte likt utseende.

Hos planter og dyr er den ene typen kjønnscellen større enn den andre.

– Vi kaller det hanner når det er små og mobile gameter, sperm eller pollen. Og hunkjønn når det er store immobile gameter, egg, eller frøemne hos planter, sier Sætre.

Hunnkjønn i biologien defineres altså som en organisme som lager store kjønnsceller som står på samme plass. Mens hannkjønn som de som lager mindre og bevegelige kjønnsceller.

Ikke kjønnskromosomer eller tiss

Man kunne kanskje tenkt seg at kjønn i dyreriket kan inndeles ut fra om dyrene har utovertiss eller innovertiss. Men slik er det ikke, sier Sætre.

– Men det er mange arter som ikke har penis. Fugler har for eksempel ikke ytre kjønnsorganer. Men bare kloakkåpninger.

Det er heller ikke slik at hunnkjønn alltid har to like kjønnskromosomer, XX og hannkjønn to ulike, XY.

Som oftest er det slik hos pattedyr. Systemet finnes også blant mange insekter og noen planter.

Hos fugler er det motsatt. Der er det hunnen som har to ulike kjønnskromosomer. De kalles ZW. Hanner har ZZ.

Hos skilpadder og andre reptiler er det ikke like eller ulike kjønnskromosomer som setter i gang kjønnsutviklingen, men temperaturen egget utvikler seg i.

– Der er det en miljøfaktor som setter i gang en epigenetisk kaskade som resulterer i enten hannlig eller hunnlig utviklingsprogram, sier Sætre.

Flere X-er og Y-er

Heller ikke alle mennesker har kombinasjonen XX eller XY.

Man kan ha andre kombinasjoner, som XXY, XO eller XYY.

XXY kalles Klinefelters syndrom. Det er den vanligste variasjonen i kjønnskromosomer. En av 660 gutter blir født med det, ifølge Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser.

Mange blir ikke diagnostisert før eventuell utredning for barnløshet. De fleste har nedsatt fruktbarhet. Kroppslig kan menn med tilstanden blant annet ha mer feminint preget fettfordeling.

Det er også kvinner som kan være født med XY-kromosomer.

Personer med Androgent insensitivitetssyndrom (AIS) har nedsatt eller manglende følsomhet for mannlige kjønnshormoner.

Tilstanden er sjelden og forekommer hos rundt en til fem per 100.000 barn.

Ved fullstendig insensitivitet blir den kroppslige utviklingen helt og fullt kvinnelig, men livmor og eggstokker mangler. Det er testikkelvev i bukhulen.

Variasjon i kjønnsutviklingen

Tilstandene er eksempler på variasjon i kroppslig kjønnsutvikling, som også kalles interkjønn.

Det betyr at indre og ytre kjønnsorganer, hormoner eller kromosomer har større variasjon enn det vi tradisjonelt forbinder med mannskropper og kvinnekropper, ifølge Bufdir.

Hos noen er det tvil ved fødsel om hvilket kjønn som skal settes. Det gjelder for rundt ti til tolv barn i året.

Det anslås at 1 av 200 barn som blir født i Norge, har en form for variasjon i kroppslig kjønnsutvikling. Interkjønn har ikke i utgangspunktet noe med det å være trans å gjøre.

Identitet

– Hos pattedyr så er vi genetisk hunn og hann, sier Petter Bøckman.

– Når det først er sagt, for det første så er ikke dette systemet perfekt. Og så, når vi snakker om kjønn, så snakker vi ikke bare om det genetiske kjønn. Det som er viktig for deg og meg, er jo hvilket kjønn vi opplever oss selv som. Det vil hos de aller fleste følge det genetiske kjønnet. Men ikke alltid.

Kjønnsidentitet er en persons opplevelse av å tilhøre et kjønn. På engelsk brukes ordet «sex» om biologisk kjønn og «gender» om de sosiale sidene ved kjønn.

Ikke alle opplever at deres kjønnsidentitet passer med det kroppslige kjønnet. Som diagnose kalles det kjønnsinkongruens. Det er ikke kjent hvorfor det oppstår.

Det kan være påvirket av oppvekst, men flere forskere i dag argumenterer for at biologiske faktorer kan disponere for kjønnsinkongruens, står det hos Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens.

Tvekjønnethet

Mennesker kan i sjeldne tilfeller være født med deler av begge kjønnsorganer, men ikke to fullt fungerende kjønnsorgan på en gang.

Noen dyregrupper er derimot tvekjønnet. De fleste planter har to kjønn i samme individ. Det gjelder også fem prosent av dyr.

– Hos meitemarken for eksempel så har hvert individ både testikler og eggstokker, sier Sætre.

Når to meitemarker parer seg, blir begge befruktet og begge legger egg. Det samme gjelder snegler.

Dominante hunner som blir til hanner

En annen variant er arter som kan være begge kjønn i løpet av livet, men ikke på samme tid.

– Når de når en viss alder eller størrelse, så tilbakedannes det ene kjønnets organer og det andre utvikles. Så bytter de kjønn, sier Sætre.

Et kjent eksempel er reker. De starter som hanner og blir hunner senere i livet.

Et annet eksempel er leppefisken blåstål og rødnebb. Det er en art, men hunnen og hannen har fått hvert sitt navn.

Disse fiskene kan godt skifte kjønn i løpet av livet, og det styres av det sosiale.

En blåstål-hann har et slags harem av rødnebber. Hvis han dør, vil hunnen som er øverst på rangstigen skifte kjønn og ta over harmet.

Det finnes også hanner som ser akkurat ut som rødnebb-hunner.

De forblir hanner, og forskerne vet ikke helt hvilken rolle de har. Hunnene foretrekker å pare seg med de fargesprakende fiskene som har byttet kjønn.

Det finnes over 500 fiskearter som kan bytte kjønn.

Ser ut som damer

Det finnes enkelte hanner som både ser ut som og oppfører seg som hunner blant noen arter.

– Dette finner vi litt her og der, at det er flere måter å være et kjønn på. Stort sett så gjelder dette hannene, sier zoolog Petter Bøckman.

– Du har et dyr som heter brushane som tripper rundt på myrene her i Norge.

Noen er tradisjonelle hanner.

– De har fin krage, lager små gakkelyder og holder ei tue for seg. Så kommer hunnene og kikker på. Det er klassisk fuglespill.

– Så har du noen hanner som ser litt annerledes ut, holder seg i utkanten og sjekker opp de som kommer til og fra, fortsetter Bøckman.

– Til slutt har du noen hanner som rett og slett ser ut som en hunn, og som får tilgang til spillplassen og til hunnene ved også å ha sex med de store dominante hannene.

Rovfugl og fisk

Hos rovfuglen marsh harrier har 40 prosent av hannene fjærdrakt som hunner.

Disse hannene er også mindre aggressive enn de andre hannene og unngår konflikt, ifølge en studie omtalt i LiveScience. Slik får de kanskje bedre sjanse til å nærme seg hunnene.

Lignende strategier finnes hos noen fiskearter.

Kan også dyr ha en annen kjønnsidentitet?

Kan man tenke seg at det også finnes dyr som opplever seg selv som det andre kjønn?

– Vi kjenner et eksempel fra en sjimpanse, og det er jo ikke overraskende, for dette er tjukke slekta, sier Bøckman.

– Det var en genetisk hunn-sjimpanse som var breiere i ramma enn det hunner pleier å være. Hun hadde en mer maskulin ramme og så ut til å være maskulint seksuelt orientert. Det virket å være relativt tydelig at denne hunnen opplevde seg selv som en hann.

Men det er det er vanskelig å vite, sier Bøckman. For vi kan ikke spørre dyrene.

– Mye av det vi tenker på når det gjelder kjønn, identitet og kjønnsroller er samfunnsstrukturer og har ikke nødvendigvis noen fornuftig motpart hos dyr.

Kanskje er det også dyr som er født i feil kropp. Men det er vanskelig å finne ut.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no