Ved Senter for husdyrforsøk ved NMBU, er det ro i fjøset. Tre unge kalver tar ettermiddagsluren i myk flis. Rett utenfor bingen ligger en av mødrene og hviler sammen med ei venninne. Mor og kalv kan se og høre hverandre gjennom sprekker i treverket.

Ole, Dole og Doffen som de heter, reiser seg snart opp. Ikke lenge etter vagger det i inngangsporten. Det er «gamlemor» som kommer på besøk. Gjennom øremerket sitt har hun og to andre mødre tilgang til bingen der kalvene befinner seg.

«Gamlemor» har fått seks kalver før. Men det er første gang hun får være mamma.

Melkekyr blir fratatt kalven samme dag den blir født i konvensjonell drift. Må det være slik?

En lys idé

Julie Føske Johnsen tok en doktorgrad om det å holde ku og kalv sammen. Da hun leverte avhandlingen sin, var hun klar for å forske på noe annet. Men nå er hun tilbake på det samme sporet.

Under en innovasjonscamp i februar kom nemlig hun og gruppen på en idé. Hva med å designe en løsning som gjør at mor kan besøke kalven sin?

– Ideen var å lage en løsning der ku og kalv ikke er sammen hele tiden, men at man også kan holde de litt fra hverandre. Slik blir kalven klar til å bli en drøvtygger og til livet etter.

Hun ble huket tak i av Irma Caroline Oskam, lederen for Senter for husdyrforsøk ved NMBU.

«Dette skal vi få til!» sa Oskam.

Nå er en prototype installert på forskningsgården i Ås. De første kalvene har flyttet inn.

Det ble fest i fjøset

De tre kalvene har tilgang på en stor binge, soveplass, høy, melk og kraftfôr fra automater . De kan også die fra moren når hun kommer på besøk.

Bingen er skilt fra melkekyrne med en port som bare mødrene kan gå igjennom. Det er fordi øremerket leses av i porten. I starten kan mødre gå inn og ut så mye de vil. Etter hvert kan forskerne begrense kontakten ved å bare la kuene slippe inn morgen og kveld for eksempel. Slik skal kalven gradvis avvennes fra å drikke melk fra jurene.

Løsningen har fått navnet Smart Calf Care, men foreløpig eksisterer det altså kun som en prototype på Senter for husdyrforsøk.

– Når det flytter inn et nytt ku-kalv-par, så står de andre «hønemødrene» på rekke og rad og rauter og glaner, sier Julie Føske Johnsen.

– Det er kommet kalv i fjøset, det har de knapt sett før. Da er det fest!

Drikker melk

Ammekyr som ikke brukes til melk pleier å gå med kalven. Men de aller fleste melkekyr får ikke være sammen med kalven sin. I økologisk drift er det et krav at kalven skal være med moren i minst tre dager, ellers er vanlig praksis å skille ku og kalv samme dag eller dagen etter fødsel.

Kua insemineres igjen så raskt som mulig og melken selges til konsum.

– Hvorfor tas kalven fra moren?

– Det for å unngå stresset ved adskillelse senere og så man får mest mulig melk som kan selges, svarer Føske Johnsen.

– Hva spiser kalver som ikke drikker melk fra moren?

– De drikker melk. Men ofte mindre enn det kalvene egentlig vil drikke. Det har man gjort lenge, for å få kalven over på grovfôr og for å få utviklet drøvtyggerfunksjonen. Men vinden snur littegrann nå. Dagens anbefaling er å gi litt mer melk fordi det er viktig å forebygge sult og lave tilvekster hos kalven.

Noen gir melk som uansett ikke skal selges, andre gir melk av god kvalitet.

På denne gården er ku og kalv sammen hele døgnet

På Grøndalen gård i Nes har Hans Arild Grøndahl latt melkekyr gå sammen med kalvene sine helt siden 1999. Nå har sønnen overtatt driften.

– Grunnen til at vi begynte med det, er fordi jeg stilte spørsmål til hva jeg vil gå god for og hva vi skal gi kua tilbake. Dyrevelferd handler om å tilfredsstille dyras mest naturlige behov. For ei ku, ei hundemor, kattemor eller menneskemor er noe av det viktigste i livet å ta vare på avkommene sine. Hvorfor lar vi ikke melkekua få lov til det? spør Hans Arild Grøndahl.

– Da vi begynte å la ku og kalv gå sammen så vi fantastiske scener fra virkelige liv. Kalven får lov til å gå med mor, den får kjærlighet, omsorg og den får drikke seg mett. Vi fikk svar fra både ku og kalv at dette var riktig.

På gården tas kua inn i en egen bås når hun skal kalve. Deretter får ku og kalv tilbringe fem dager alene sammen. Dette er slik at de skal knytte sterke bånd til hverandre, før de begge slippes ut til flokken.

– Her går de sammen dag og natt i to måneder, sier Grøndahl.

– Bruker livet sitt for oss

– Kan dere fortsatt produsere melk selv om kalven får drikke av moren?

– Ja selvfølgelig, og kalven drikker ikke de 6-8 literne som er standard kalvefôring i Norge. Kalven drikker helt opp i 12 – 15 liter. Så sier mange at det blir dårlig økonomi ut av det. Da er svaret mitt: hvis du som forbruker veit at jeg må sultefore kalven for at du skal kjøpe billig melk, så tror jeg ikke du vil kjøpe melk i det hele tatt.

Ei melkeku produserer mellom 20 - 35 liter melk i døgnet. Hvor mye kalvene drikker når de får velge selv, kommer an på hvor gamle de er.

– Når kalven er nyfødt så drikker den kanskje 8 - 10 liter. Hvis melkeproduksjonen på kua er 20 liter, så har du 10 igjen til deg selv.

Senere drikker kalven kanskje 15 liter, om kua produserer 30 så har du 15 igjen. Dette varierer gjennom ukene til ku og kalv skilles.

Når kalvene har blitt to måneder gamle, skiller Grøndahl dem fra moren. Det er fordi de da drikker opp mot 20 liter om dagen, da blir det ikke så mye igjen. Grøndahl venner de til å drikke mindre mengder melk fra flaske og til spise mer grovfôr. Kua fortsetter å lage melk som kan selges i omtrent åtte måneder til.

– Kua og kalven bruker livet sitt for at vi skal drikke oss mette på melk og spise oss mette på kjøtt. Det handler om at vi som forbrukere må være villig til å betale det det koster å bruke et helt liv til vår tjeneste. Kanskje fortjener dyra å bli sett mer og kanskje fortjener de å få være mødre, sier Grøndahl.

Vanskelig å få til overalt

Hans Arild Grøndahl har ikke noen port som styrer når kua og kalven kan være sammen. Men han tror at Smart Calf Care, som Julie Føske Johnsen forsker på, kan være et alternativ som er enklere å praktisere i noen driftsopplegg.

– Det er en variant. Det som er viktig at kalven og kua går sammen, at de får det sosiale og at kalven blir lært opp til å bli en fungerende i en flokk. Det er ikke sikkert at kalven behøver å amme mor, det kan delvis tilfredsstilles gjennom en automat.

Leif Jarle Asheim er forsker ved NIBIO og har deltatt i et forskningsprosjekt der de så på økonomien i det å ha kuer og kalver sammen.

Forskerne trakk, i studien som ble publisert i tidsskriftet Review of Agricultural, Food and Environmental Studies, en forsiktig konklusjon om at det kan være like god økonomi å ha kua og kalven sammen på grunn av bedre tilvekst hos kalvene og bedre dyrevelferd og helse hos dyrene. Men de poengterer at utvalget kan ha påvirket resultatene. De som hadde kuer og kalver sammen hadde ofte færre dyr.

Lønnsomheten kommer også an på hva slags melkekvote man har, sier Asheim.

– Det er et toprissystem for melkeproduksjon. Det du får solgt innenfor kvoten er ganske lønnsomt, men det du selger over kvoten kan du like gjerne gi til kalven, sier han.

Han sier at det å ha ku og kalv sammen kan gi fordeler, men at det mangler et godt opplegg som kan fungere i praksis for alle.

– I tradisjonelle båsfjøs der kua står fast så er det nok vanskelig å peke på noen gunstige løsninger. Jeg har tro på at man sikt skal finne en løsning som kan være både dyrevennlig og arbeidsmessig til å leve med. Det er jo en del arbeid med å fôre opp kalven, og om kua kunne ta en del av det arbeidet så vil det være en fordel.

Kravet om at alle kuer skal gå i løsdriftsfjøs er utsatt til 2034.

Vokser raskt

I fjøset på forsøksgården på Ås står den svarte kalven Ole og tisser med et drømmende blikk i ansiktet.

Moren hans står i kø for å komme inn i melkeroboten. Nå har nemlig Føske Johnsen gjort det slik at mødrene må melke seg før de går inn til kalvene.

Lille Ole vokser som bare det. På det meste har han lagt på seg 1,7 kilo daglig, i motsetning til 0,7 kilo som er det vanlige. Nå drikker han antagelig 15 liter melk om dagen.

– For at systemet skal lønne seg for bonden så må han eller hun få betalt mer per liter melk, eller få betalt i oksekalvene. Med den tilveksten her, så kan man tenke seg at disse vil bli attraktive oksekalver å fôre videre på, sier Føske Johnsen.

Kan følge med på alt

Forskeren har alt hun trenger for å forske videre på systemet. Den første perioden er snart over og Ole, Dole og Doffen skal snart flytte inn hos de andre kalvene.

Denne første perioden var i hovedsak en test av teknologien for å se om alt fungerer som planlagt. Videre skal Føske Johnsen følge med på kuene og kalvenes adferd, måle matinntak, helsestatus og mer.

Kraftfôratomaten registrerer via øremerket hvilken kalv som spiser og akkurat hvor mye.

– Ser du hvor glad jeg blir? sier forskeren entusiastisk.

Hun har også tilgang til videoovervåking av bingen.

– I morges sto kuene utenfor og ventet på å komme inn. Da de slapp inn var det alle tre på en gang, og det var sleiking og diing og sleiking og diing i over en time.

– Noe av det vi ville se på er om kua er motivert for å besøke kalven sin. Det er vel noe vi kan svare på allerede nå. Hun er motivert og hun bruker utrolig mye tid på å sleike den kalven.

Det hender også hun titter innom videofeeden før hun legger seg, bare for å se hvordan det går.

– Da er det disco. De tre små springer i full fart.

I den tradisjonelle bingen

I en annen avdeling ved forsøksgården holdes kalver slik det vanligvis gjøres. I en boks med halm ligger en nyfødt kalv som er en dag gammel. Det er tiltatt i Norge å holde kalven i en slik såkalt kalvebinge i to måneder. Der er den alene og har bare nok plass til å snu seg.

Dette er ikke praksis ved forskningsgården. Innen en uke settes kalven i binge sammen med jevnaldrende. Fremover skal fire og fire nyfødte kalver isteden få være med mor og teste det nye systemet.

Irma Oskam og Julie Føske Johnsen er spente på resultatene. Så langt har forsøket fungert over forventning.

Det nye systemet krevde noe ombygging i fjøset. Men teknologien med såkalte smart-porter er ikke ny eller utilgjengelig.

– Dette med ku og kalv sammen har kommet som et skudd i det siste. Ikke bare i Norge men i Norden og ellers i Europa også. Det er mye fokus på det, også innad i næringa, sier Føske Johnsen.

Irma Oskam er glad for at Senter for husdyrforsøk er med som samarbeidspartner i prosjektet.

– Dyrevelferd er et viktig tema og noe vi har fokus på.

Smart Calf Care

Disse var med på å utarbeide ideen: NORSØK, Felleskjøpet, TINE, Maurstad Holding og Veterinærinstituttet. I etterkant har også Delaval og NMBU senter for husdyrforsøk blitt med i prosjektet. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet.

Les også:

Kalvene får for lite melk

Les også denne saken fra Veterinærhøgskolen:

Amming er viktig - også for kalver

Les også denne notisen fra Veterinærinstituttet:

Fleksibel bingeløsning skal bidra til bedre dyrevelferd for ku og kalv