Annonse
Cavalier king charles spaniel er nå forbudt å avle videre på i Norge.

Derfor har avl på hunderasen cavalier blitt forbudt

Høyesterett har avgjort at avl på hunderasen cavalier king charles spaniel er i strid med dyrevelferdsloven. Norsk professor mener de dømte feil når de tillater videre avl på engelsk bulldog.

Publisert

Høyesterett har nå avgjort at avl på hunderasen cavalier king charles spaniel er i strid med dyrevelferdsloven. Avl på engelsk bulldog er fortsatt mulig etter et bestemt avlsprogram. 

Dyrebeskyttelsen Norge gikk til sak mot Norsk Kennel Klub, Norsk Cavalierklubb, Norsk Bulldog Klubb og seks opprettere. 

Dyrebeskyttelsen mener avl på hunderasene cavalier king charles spaniel og engelsk bulldog er i strid med dyrevelferdsloven paragraf 25.

Disse hunderasene er særlig utsatt for sykdom, dels som følge av målrettet avl på bestemte ytre trekk som kort snute og lite hode.

Forbudt å avle cavalier i Norge

Høyesterett har nå gitt Dyrebeskyttelsen delvis medhold. Avl av cavalier er i strid med dyrevelferdsloven, fastslår retten.  

Det vil dermed bli forbudt å avle denne rasen i Norge.

Dyrevelferdsloven paragraf 25 sier at det er forbudt med avl som påvirker dyrs funksjoner negativt, eller som reduserer muligheten for naturlig atferd.

Det er ikke holdepunkter for betydelig bedring på kort sikt gjennom bestemte avlsprogram, fastslår Høyesterett.

Fortsatt lov å avle engelsk bulldog

– Dommen bekrefter dermed at raseavlen som i årevis har videreført arvelige lidelser og sykdommer ikke bare er uetisk, men også faktiske brudd på norsk lov, sier Åshild Roaldset, veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen i en pressemelding.

Det er fortsatt lov å avle engelsk bulldog, men med klare rammer for fremtiden, konkluderer Høyesterett.

Å avle engelsk bulldog vil være tillatt såfremt oppdretterne følger et bestemt avlsprogram. Dette er samme resultat som i lagmannsretten.

Avl på engelsk bulldog vil fortsatt være tillatt. Rasen har i dag pusteproblemer og får lett luftveislidelser, sier professor.

Hodeskallen for liten for hjernen

– Det er bra at cavalier nå blir forbudt å avle videre på. Men jeg mener at Høyesterett faller ned på gal side når det gjelder engelsk bulldog, sier professor Henning Andreas Haga til forskning.no. 

Haga jobber ved avdeling for anestesi og radiologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU.

Forskning.no har fått Haga til å forklare problemene ved disse hunderasene.

En stor andel av rasen cavalier har en av to nevrologiske tilstander. Begge skyldes at hodeskallen er for liten i forhold til hjernevolumet. 

– Det blir for liten plass til nervesystemet, som gir hundene smerter, forklarer Haga.

– Hundene vil vise symptomer på at de har smerter. På CT og MR ser vi at utformingen av skallen gjør at hjernen får for liten plass, forklarer Haga.

Professor Henning Andreas Haga ved NMBU mener avl på begge rasene burde blitt forbudt.

Får smertefulle cyster i ryggen

Hjernen får forandret trykkforhold, og blir klemt ned i ryggmargen. Dette kan føre til cyster, væskefylte hulrom i ryggen, som kan ødelegge nervebanene og gi smerter, forklarer Haga. 

Tilstandene kan føre til lidelsene chiari-like malformation (CM) og symptomatisk syringomyeli (SM). Begge deler gir hundene smerter.

– Noe av problemet med denne cavalier-rasen, er at hundene som er plukket ut til avl, er plukket ut på bakgrunn av utseendet, med en liten skalle, forklarer han.

Dermed har så å si alle hundene av denne rasen fått helseproblemer og smerter.

Graden av innavl har gjort at det er få individer med litt større hodeskaller å avle videre på, som kunne ha gjort rasen sunnere, mener Haga.

Også bulldog har problemer

Også engelsk bulldog har store helseproblemer. Professor Haga mener avl på begge rasene burde blitt forbudt. Han er engasjert i disse problemene ut fra erfaringen sin med anestesi av hunder.

Problemet for engelsk bulldog er at de lett får luftveislidelser, BOAS.

BOAS er et syndrom som medfører pustevansker for hundene. Det har blant annet sammenheng med den sammentrykte snuten, skriver Høyesterett.

Engelsk bulldog er også sårbare om de må opereres. 

– De har fått fremavlet kort og bredt hode med så liten nese at de slutter å puste når de trenger bedøvelse, forteller Haga.

Derfor må anestesi-dyrleger følge ekstra nøye med ved oppvåkning fra narkose.

– Vi må være veldig forsiktige med å ta ut slangen når de skal våkne opp, forteller han.

Vil fortsatt være tillatt å avle på engelsk bulldog

Fordi bulldogklubben har igangsatt et avlsprogram for å redusere sykdom, vil fortsatt avl i tråd med dette avlsprogrammet ikke være i strid med loven.

Bare avl innenfor de klart angitte rammene av bulldogklubbens nye regler vil være fullt lovlig. Avl utenfor rammene vil som forutsetning være ulovlig.

Høyesteretts konklusjon forutsetter at bulldogklubbens nye regler vil føre til en tilstrekkelig forbedring både når det gjelder luftveislidelser og andelen av keisersnitt. 

Høyesterett legger til grunn at avlsprogrammet viser gode resultater når det gjelder reduksjon av alvorlig BOAS, brachycephalic obstructive airway syndrome.

Kan aldri bli bra

– Det er kjempesynd med bulldoggen. Høyesterett legger dog klare rammer og føringer for videre avl av disse, kommenterer Dyrebeskyttelsen.

– Det er et spill for galleriet. Vi vet at «helseprogrammet» som er igangsatt på pusteproblemene på bulldoggen (BOAS) aldri vil være tilstrekkelig i møte med rasens innavl og mange helseproblemer, skriver Dyrebeskyttelsen i en e-post. 

–  Rasen er så innavlet og har flere fikserte sykdomsgener, så videre avl uten nytt blod vil aldri bli bra. Dette vil gå én vei; nedover.

– Det er trist at flere hunder skal måtte lide seg gjennom livet, når vi vet at dette aldri kan bli bra, skriver Dyrebeskyttelsen.

Oppdrettere har aktivt påført hudene problemer

Disse hunderasenes helseproblemer er en konsekvens av måten hunder har blitt plukket ut til avl på, mener Haga.

– Det er urimelig at dyr må lide på grunn av at disse trekkene har blitt foretrukket av mennesker, sier Haga.

Som følge av avl over tid er de fleste hundene også for mye i slekt, slik at det skaper problemer når man prøver å justere rasen til det bedre, rent helsemessig, mener han.

Dyrevelferdsloven

Dyreholdere, oppdrettere, avlsorganisasjoner og raseklubber skal gjennom avl fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse. 

Det skal ikke drives avl som:

a. endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller viderefører slike arveanlegg,

b. reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd, eller

c. vekker allmenne etiske reaksjoner.

Dyr med arveanlegg som nevnt i andre ledd, skal ikke brukes i videre avl.

Det skal foretas en helhetsvurdering basert på kunnskap om avl og genetikk, der type påkjenning eller sykdom for dyrene, årsaken til tilstanden og formålet med avlen står sentralt. 

(Lovdata: Dyrevelferdsloven)

– Det er rett og slett for mye innavl, og vi mennesker vet jo at det ikke er bra, understreker han.

Må slutte å etterspørre

Haga frykter at Høyesterettsdommen vil få liten effekt på hundeavl generelt. Han mener hundeeiere og de som avler hunder må endre innstilling.

– De som skal kjøpe hund, må slutte å etterspørre raser som ikke har det bra. Og de som avler hunder, må starte å prioritere hundenes helse og gemytt foran utseende, mener Haga.

Dommen er avsagt under dissens.

To dommere har et annet syn på terskelen og mener at denne heller ikke er oversteget for cavalier.

Vakt oppmerksomhet i utlandet

Hundeavlssaken har fått enorm oppmerksomhet fra utlandet, ifølge Dyrebeskyttelsen. Nå har en snøball begynt å rulle internasjonalt.

– Vårt arbeid med uetisk avl har fått store ringvirkninger i Europa. I mange land forstår nå myndighetene at hundeavlen må endres, sier Åshild Roaldset daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge i en pressemelding på NTB. 

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

 Referanser: 

Norges Høyesterett: Avl på hunderasen cavalier er i strid med dyrevelferdsloven, mens avl på engelsk bulldog er mulig under et bestemt avlsprogram. Høyesteretts dom, sivil anke, anke over dom, 10. oktober 2023. 

Viktig seier for hundene i Høyesterett. Dyrebeskyttelsen Norge, pressemelding på NTB, 11. oktober 2023. 

Saken er oppdatert 12/10-23 kl 13.31: 

Vi har fjernet avsnittet om bulldoggens problemer med å føde fordi det ikke var en del av Høyesteretts konklusjon.

Vi har omformulert upresist språk i avsnittet om hundeutstillinger.

LES OGSÅ:

Få med deg ny forskning

 

Powered by Labrador CMS