Mops er eksempel på en hunderase med mange helseproblemer. Dette er en av mange raser med mye innavl.(Illustrasjonsfoto: Loredana Bitculescu / Shutterstock / NTB)
De fleste hunderaser er mye innavlet
Forskerne fant tydelige sammenhenger mellom innavl, sykdom og tidlig død hos mange hunderaser.
– Det er slående hvor mye innavl påvirker hunders helse, sier dyregenetikeren Danika Bannasch i en pressemelding fra Universitetet i California.
Hun har stått i spissen for en internasjonal forskergruppe som har sett nærmere på innavl hos ulike hunderaser – og hvor mye dette går ut over helsen til våre firbeinte venner.
Forskerne undersøkte 227 hunderaser. De fant at i gjennomsnitt var graden av innavl på nesten 25 prosent.
Det tilsvarer den graden av innavl som man i gjennomsnitt får om man parrer to søsken. Søsken har i gjennomsnitt 50 prosent av genene sine felles.
Innavl på 25 prosent er samme grad av innavl som vi nå finner hos ulven i Skandinavia.
– Vi snakker her om en ekstrem grad av innavl, sier Øystein Flagstad til forskning.no. Han forsker på genetikk hos Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Flertallet av hunderasene hadde høy grad av innavl, men noen var klart mindre innavlet.
Ekstremt hos både mennesker og ulv
En så stor genetisk likhet hos dyr som får barn sammen er langt over det som blir ansett som trygt for oss mennesker når vi parrer oss.
Ifølge Danika Bannasch ved Universitetet i California fører 3 til 6 prosent genetisk likhet mellom mennesker til en økning i arvelige sykdommer og andre uønskede tilstander.
Ifølge Øystein Flagstad blir 25 prosent genetisk likhet sett på som en alvorlig trussel mot helsen og overlevelsen til ville dyr ute i naturen.
Flertallet av dagens hunderaser er avlet fram de siste 200 årene. Ofte har avlsarbeidet skjedd med utgangspunkt i et veldig lite antall dyr. Slik har man greid å få fram helt spesielle utseender hos mange hunderaser. Engelsk bulldog er eksempel på en hunderase med mye innavl.(Illustrasjonsfoto: WilleeCole Photography / Shutterstock / NTB)
Stamtavler og DNA
Forskerne har brukt data fra verdens største database med DNA fra hunder i USA. Opptil 50.000 hunder og 227 hunderaser inngår i studien.
De fleste dataene om sykdom og dødelighet hos ulike hunderaser fikk forskerne fra et svensk forsikringsselskap som har god oversikt over dette. I Sverige er om lag 40 prosent av alle hunder forsikret.
Stamtavler blir ofte brukt for å avgjøre slektskap mellom hunder. De brukes også i avlsarbeidet. Men nå kan DNA gi forskere sikrere svar om hvor nær hunder er hverandre genetisk.
De amerikanske forskerne påpeker at avlsarbeid for å få fram visse trekk hos hunderaser – særlig trekk som har med utseende å gjøre – er det som gjør noen hunderaser mer innavlet enn andre.
Små hunderaser kan være mindre innavlet enn store hunder, fant forskerne ut. Derfor lever små hunder stort sett lenger enn store hunder.
Dansk-svensk gårdshund er lite innavlet og kjent for å ha god helse. Den er blitt populær i Norge de siste årene. Dagens dansk-svenske gårdshunder stammer fra rundt 200 ulike dyr. Det er mange sammenlignet med andre hunderaser. Avl på denne hunderasen har handlet mer om lynne og egenskaper enn om utseende.(Foto: Wikimedia)
Kort snute og kort hode
Annonse
De amerikanske forskerne fant ut at hunder avlet fram for å få et utseende med korte skaller og korte snuter, er spesielt utsatt for sykdommer. Det var ikke overraskende.
Mer innavlede hunder får kortere liv, slår forskerne fast. De fikk også bekreftet resultater fra tidligere forskning om at små hunder gjennomgående har best genetisk helse.
Forskergruppen ser ingen opplagte løsninger for å gjøre dagens hunderaser mindre innavlet og dermed mindre disponert for sykdommer. Men de oppfordrer de som driver hundeavl til å anstrenge seg mer for at den genetiske variasjonen hos hunder ikke blir enda mindre.
Hos de få hunderasene som fortsatt er lite innavlet, så bør man framover gjøre sitt ytterste for å forsøke å opprettholde dagens genetiske variasjon, oppfordrer forskerne.
En løsning er å blande dagens hunderaser, for på den måten å skape mer genetisk variasjon.
Den ungarske gjeterhundrasen Mudi er også eksempel på en spesielt lite innavlet hund. Hunden er avlet fram for å vokte og gjete buskap.(Foto: Wikimedia)
Klassifiserer som dyreplageri
På utstillinger får hunder premiere for utseendet. Det legger ikke grunnlag for sunn avl, uttalte Odd Vangen, professor i avl ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i en artikkel fra NMBU, publisert på forskning.no.
Vangen trakk fram noen hunderaser som er særlig utsatt for genetiske sykdommer på grunn av innavl. Det er schæfer, golden retriever, bokser, labrador retriever, dvergpuddel, engelsk springer spaniel, dvergdachshund, mops, bulldog, basset hound, grand danois og dobermann.
Han mener at avlen på enkelte hunderaser er så ekstrem og lidelsene dette påfører dyrene som så store, at det kan klassifiseres som dyreplageri.
NMBU-forskeren har i 50 år jobbet med avlsarbeid på storfe og gris i Norge. Han etterlyser at de samme etiske kravene stilles til hundeoppdrettere som man stiller ved oppdrett av dyr til landbruket.
Avlen på en del hunderaser har gått så langt at man bør sette en strek over hele hunderasen, oppfordret Vangen i artikkelen. Han pekte på mops og britisk bulldog som to slike raser.
Endring 25. januar kl. 14.30: I øvre del av teksten er det tilføyd at graden av innavl (25 prosent) tilsvarer det man i gjennomsnitt får om man parrer to søsken. Også tittelen på saken er endret.
