Vi har en oppfatning av at mennesker som
foretrekker hunder og katter, har ulike typer personlighet.
Mest
kjent er den sprø kattedamen. En stereotyp som visstnok kan spores helt tilbake
til middelalderen, ifølge The Guardian.
Og
så er det den joviale hundepersonen som ikke kan gå forbi en hund uten å ville
klappe den, og som er minst like livlig som hunden når noen kaster en ball.
Men
holder forestillingene om hunde- og kattepersoner? Det lurer videnskab.dk-leser Victoria på. Hun
skriver:
«Er
det forskjell på hunde- og kattepersoner? Er det en myte at det er snakk om
ulike personlighetstyper?»
Vi
har spurt Jesper Dammeyer, som er førsteamanuensis i psykologi ved Københavns
Universitet. Han mener det er noe i det.
–
Det er en sammenheng mellom ulike typer personlighet og om man foretrekker
hunder eller katter. Det morsomme er at det faktisk stemmer med fordommene,
sier Dammeyer.
Men
forskjellene er mer enn en kuriositet, forteller Dammeyer. De gir også innsikt
i hvordan vi mennesker fungerer.
Sjenert, alvorlig, selvstendig vs. pragmatisk,
pliktoppfyllende, ekspressiv
Det finnes faktisk mange studier som har
undersøkt forskjellene i personligheten mellom folk som foretrekker hunder
eller katter.
En
amerikansk studie fra 2017 viste at det er en rekke forskjeller. I studien
deltok 418 bachelorstudenter som tok en personlighetstest og en såkalt
«kjæledyrsundersøkelse».
- Kattepersoner viste seg å være mer
selvstendige. Kattepersoner scoret også lavere på «varme» i omgang med andre
mennesker, og de hadde også et lavere nivå av «sosialt mot».
- I tillegg var de mindre påvirket av
sosiale konvensjoner.
- Kattepersonene scoret også lavere på
«livlighet»; de var altså mer alvorlige og tilbakeholdne.
- De var også mer fantasifulle og
sentimentale, mens hundepersoner var mer rolige og pragmatiske.
Samlet sett var en typisk katteperson mer
sjenert, alene, alvorlig, original, kreativ, sentimental og selvstendig.
En
typisk hundeperson var roligere, mer pragmatisk, pliktoppfyllende, sosialt
anlagt, gruppeorientert og ekspressiv.
Det
stemmer godt med en annen amerikansk studie, fra 2010. Forskerne brukte data om
4.565 personer som hadde tatt en personlighetstest og svart på om de
identifiserte seg som en hunde- eller katteperson.
Her
scoret hundepersoner høyere på ekstroversjon, vennlighet og
samvittighetsfullhet, mens kattepersoner scoret høyere på åpenhet og
nevrotisisme.
–
Så på de overordnede personlighetstrekkene kan man se forskjeller på hunde- og
kattepersoner, sier Jesper Dammeyer.
Hundepersoner mener dominans er naturlig
Men det er ikke bare på de overordnede
personlighetstrekkene det er en forskjell, forteller Dammeyer.
En
australsk studie fra 2015 undersøkte om det var forskjell på hunde- og
kattepersoner når det kom til personlighetstrekket sosial
dominans-orientering. Det er et personlighetstrekk som måler om man oppfatter det som
naturlig at samfunnet er hierarkisk, og at noen grupper er mer dominante enn
andre
I
studien deltok 1.009 deltakere – først og fremst fra USA. De skulle svare på en
rekke spørsmål som testet dette personligstrekket og om de identifiserte seg
som hunde- eller kattepersoner.
Hundepersoner
mente at samfunnet var hierarkisk enn kattepersoner. Forskjellen var imidlertid
ikke stor. Det gir god mening, mener Jesper Dammeyer.
–
Hvis man har en hund, må man styre den, mens en katt passer seg selv. Derfor
gir det mening at folk som er mer tilbøyelige til å tenke at det er naturlig at
noen bestemmer over andre, foretrekker hunder. Folk som ser alle som like,
foretrekker katter, mener han.
Vi foretrekker trekkene vi kjenner fra oss
selv
Det er med andre ord forskjeller mellom
hunde- og kattepersoner. Men hvorfor? Svaret er ganske enkelt, forteller Jesper
Dammeyer.
Vi
mennesker er nemlig innrettet slik at like barn leker best. Det gjelder venner,
partnere og kjæledyr. Vi foretrekker kjæledyr som minner om vår egen
personlighet, mener han.
–
Så hvis man er en person som liker å være selvstendig, og som synes det er
unaturlig at noen bestemmer over andre, vil man også foretrekke en katt, sier
Dammeyer.
Det
er den samme effekten som får oss til å finne partnere og venner som har samme
høyde, vekt, utdanning, IQ, politiske holdninger og fritidsinteresser.
Det
er også et praktisk aspekt ved det, forteller Dammeyer. Hvis man liker å være
alene og lese en bok i ro og fred, er det enklere å ha en katt – og hvis man er
høyreorientert, er det enklere hvis kjæresten også er det.
Blir en del av selvoppfattelsen vår
Man kan med andre ord foretrekke enten
hunder eller katter ut fra personlighet og livsstil. Men til slutt kan
preferansen bli en del av identiteten.
–
Og når det blir en del av identiteten, får det en selvforsterkende effekt på
atferden vår. Man begynner nemlig å kopiere andre. Så hvis man identifiserer
seg som en katteperson, begynner man å kopiere andre kattepersoner, sier
Dammeyer.
–
Det er akkurat som når jeg går rundt på universitetet. Her kopierer jeg andre
forskere, hvordan de ser ut og oppfører seg. Det gjør jeg automatisk for å være
litt mer som en «ekte forsker».
Vi setter oss selv og andre i båser
Det er imidlertid viktig å huske at de
forskjellene man har funnet i studiene, ikke alltid er mellom hunde- og
katteeiere, men mellom personligheten hos folk som foretrekker katter eller
hunder. Mange av studiene handler med andre ord som nevnt om folks
selvoppfattelse.
–
Vi mennesker deler oss selv og andre i grupper. Det er enklere å forholde seg
til andre når man putter dem i båser. Når man møter en ny person, kan man
tenke: «Hun er en katteperson, hun foretrekker hun nok å jobbe alene i stedet
for i grupper».
Men
det er også en måte å forstå oss selv på. Det kan bli en del av identiteten om
man er en hunde- eller katteperson akkurat som vi bruker mobil, datamaskin,
bil, klær eller fritidsinteresser til å skape identitet og hjelpe oss med å
forstå oss selv.
–
Og det er jo det som er interessant ved dette spørsmålet. For man kan kanskje
tenke at disse studiene er litt fjollete, men det er faktisk grunnforskning om
grunnleggende sosialpsykologiske effekter, sier Dammeyer.
–
Det er en måte å forstå hvordan vi mennesker fungerer på.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
