Sepiablekkspruter viser stadig nye sider av seg selv.

De dropper for eksempel å spise lunsj hvis de vet at de får noe bedre til middag.

De kan til og med motstå en fristelse hvis de vet at de får dobbelt så mye godt etterpå.

Nå viser ny forskning at de også husker detaljene rundt sitt forrige måltid, skriver avisen The Guardian.

– Husker hva, hvor og når

– Sepiablekkspruter husker hva de spiste og hvor og når de spiste, og de bruker denne kunnskapen når de skal spise i fremtiden. Det som er overraskende, er at de ikke mister denne evnen når de blir eldre, til tross for at de viser andre tegn til aldring, sier Alexandra Schnell i en pressemelding.

Hun er forsker ved University of Cambridge og en av forskerne bak den nye studien.

Schnell og kollegaene gjorde et forsøk med 24 blekkspruter. Halvparten var mellom ti til tolv måneder gamle, mens resten var rundt to år gamle.

Blekksprutene ble servert to typer mat, en type rekekjøtt de ikke er så glade i, og en levende rekesort de liker godt. Maten ble servert på bestemte steder i vanntanken.

Den mindre foretrukne maten ble servert hver time og stedet hvor maten ble servert ble markert med et flagg. Hver tredje time ble favoritt-rekene servert et annet sted i tanken, som ble markert med et annet flagg.

Dette gjorde forskerne i omtrent fire uker, slik at blekksprutene skjønte at de måtte huske hva som ble servert hvor og når.

Endret plassering

Så var spørsmålet: Hadde blekksprutene bare gjenkjent et mønster – eller husket de faktisk hva som ble servert og hvor og når det ble servert?

Forskerne forandret nå daglig hvor flaggene ble plassert i tanken. Blekksprutene måtte dermed finne ut hvilket flagg som var best å gå til for hver mating – avhengig av om det hadde gått én eller tre timer. Blekksprutene måtte altså huske hva de hadde spist tidligere, hvor de hadde spist det og hvor lenge siden de spiste sist.

Både de yngre og de eldre blekksprutene greide dette. Faktisk gjorde de eldre blekksprutene det best da forskerne forandret plasseringen av flaggene.

Episodisk hukommelse

Å huske enkelthendelser, som for eksempel hva du spiste til lunsj på tirsdag i forrige uke, er ganske spesielt blant andre dyr enn mennesker. Det kalles episodisk hukommelse.

– Vi spekulerer på om ikke denne evnen hjelper blekksprutene å huske hvem de har paret seg med, så de ikke drar tilbake til den samme partneren. Denne atferden kan fremme spredningen av gener gjennom hele populasjonen i et område, sier Schnell i en pressemelding fra University of Cambridge.

Menneskers episodiske hukommelse blir dårligere jo eldre vi blir. Det ser ikke ut til å være tilfellet for sepiablekkspruter.

Vår episodiske hukommelse er knyttet til en del av hjernen som kalles hippocampus. Blekksprutene har ikke hippocampus. Det er en annen del av hjernen deres som styrer minne og læring.

Denne delen av blekksprutens hjerne blir ikke svekket med alder, noe som kan forklare hvorfor de gamle blekksprutene hadde like god episodisk hukommelse som de unge.

Like avansert som oss

Malcolm Kennedy sier til The Guardian at han synes det er forfriskende å se nok en studie som viser at sider ved dyrs evne til oppfatning og tenkning kan være like avansert som vår egen.

Det til tross for at de har utviklet seg helt forskjellig fra oss og et nervesystem som er helt annerledes fra vårt.

Kennedy er professor ved University of Glasgow og har ikke selv vært involvert i studien.

– Sokkelen som mennesker har satt seg selv på når det kommer til nevrologiske evner fortsetter å smuldre opp. Andre dyrearter har bare forskjellige måter å gjøre de samme funksjonene, sier han til den engelske avisen.

Referanse:

Schnell, A. m.fl: Episodic-like memory is preserved with age in cuttlefish. Proceedings of the Royal Society B (2021). Sammendrag.