Blekksprutarten Sepia officinalis lærer kjapt. På bare noen få dager hadde den tilpasset seg nye spiserutiner.
(Foto: Pauline Billard)
Blekkspruter spiste mindre lunsj for å spare plass til reker
Dersom blekksprutene visste at de fikk servert livretten sin – reker – senere på dagen, droppet de å spise krabbe til lunsj.
Den tiarmede blekksprutarten Sepia officinalis, sepiablekkspruten, elsker reker. Faktisk er det livretten deres. Og hvordan kan vi vite det?
Jo, det har nemlig forskere fra University of Cambridge undersøkt.
Fem ganger om dagen i fem dager fikk 29 sepiablekkspruter velge mellom krabbe og reke. Maten ble servert samtidig og i samme avstand fra bløtdyrene.
Samtlige av blekksprutene foretrakk reker.
Så tok forskerne eksperimentet ett steg videre. Ville blekksprutene tilpasse atferden sin etter hvilken mat de ble servert?
Sørget for å spise mindre lunsj
Forskerne gjennomførte et nytt eksperiment. Denne gangen ble blekksprutene servert krabbe til lunsj hver dag. Hver kveld fikk de reker. Da valgte blekksprutene å spise mindre krabbe, slik at de hadde plass til rekene som ble servert til kvelds.
Men da forskerne bare delte ut reker til middag et par ganger på måfå, sørget blekksprutene for å spise mer krabbe.
– Det var overraskende å se hvor raskt de endret atferden sin. Bare i løpet av et par dager hadde de lært seg om det var sjanse for å få reker på kvelden eller ikke, sier stipendiat Pauline Billard, som har jobbet med studien.
– Dette er svært komplisert atferd og er bare mulig fordi de har en sofistikert hjerne, sier Billard i pressemeldingen.
Verdens mest intelligente virvelløse dyr
Ifølge pressemeldingen har blekksprutene et stort sentralnervesystem som gjør at de kan lære fra ung alder. De kan huske ting som har skjedd tidligere og kan bruke denne informasjonen for å tilpasse seg framtidige hendelser.
Blekksprutene regnes for å være verdens mest intelligente virvelløse dyr. I et dansk forskningsprosjekt kunne en av blekksprutene åpne syltetøyglass og ølflasker. Flere akvarier har også meldt om blekkspruter som har kravlet ut av bassenget sitt for å spise fisk i bassenget ved siden av.
Bløtdyrene lever bare i to til tre år, noe som får forskere til å klø seg i hodet:
– At blekksprutenes sentralnervesystem er så utviklet og komplisert som det er, er særlig interessant når man tenker på at deres nærmeste slektninger – sneglene – har et svært enkelt nervesystem, sa førsteamanuensis Andreas Wanninger fra danske Biologisk Institut, i en artikkel fra Videnskab.dk.
De intelligente dyrene tiltrekker seg naturlig nok mange nysgjerrige forskere. Tidligere i år gjennomførte andre forskere et eksperiment hvor blekkspruter hadde på seg 3D-briller - for å teste hvordan de oppfatter og bedømmer avstand og dybde, noe forskning.no har omtalt i denne saken.
Referanse:
Billard, P. m.fl: Cuttlefish show flexible and future-dependent foraging cognition. Biology Letters. (2020)
