En flekkhyene får prøve seg på den mystiske boksen. Dette var en av artene som greide oppgaven. (Foto: Sarah Benson-Amram)
Avslører hvilke dyr som er smartest
Når det gjelder evnen til å løse finurlige oppgaver, er bjørner og mårdyr suverene. Men disse dyra har også noe annet til felles. De har en hjerne som er stor i forhold til resten av kroppen.
Det har visstnok vært heftig diskusjon om temaet i vitenskapelige kretser.
Noen har ment at intelligens henger tett sammen med hjernestørrelse. Men ikke nødvendigvis kilo for kilo. En hest har for eksempel en hjerne som veier rundt en halvkilo. Omtrent det samme som vekta av ei hel kråke til sammen.
Men det betyr ikke at hesten er smartere enn kråka. For det er hjernestørrelsen i forhold til resten av kroppen som teller, sier hypotesen.
Noen arter, som mennesker og mørkdelfin, har uforholdsmessig stor hjerne i forhold til kroppen. Mens andre arter, som blåhval og flodhest, har ganske liten hjerne i forhold til kroppen.
Og tanken har vært at jo større hjerne du har sammenlignet med resten av skrotten, jo glupere er du.
Dyr fikk oppgave
Det finnes noen sammenligninger som kan peke i retning av at det finnes en slik kobling. Men det er vanskelig å sammenligne intelligensen til dyr som lever og oppfører seg på helt forskjellig måte. Er et dovendyr mer eller mindre intelligent enn en blåhval?
Hittil har ingen har egentlig testet tanken skikkelig. Og derfor har hypotesen vært kontroversiell, skriver Sarah Benson-Amram fra University of Wyoming og kollegaene hennes i den siste utgaven av tidsskriftet PNAS.
Men nå har disse forskerne altså gjort noe med situasjonen.
De har gitt den samme pusleoppgaven til 140 dyr av 39 forskjellige arter av rovdyr i ni ulike dyrehager i USA.
Alt fra isbjørner og hyener til manguster og otere ble presentert for et mystisk lite bur med en godbit inni. Oppgaven var så klar å finne ut hvordan buret skulle åpnes. Deretter kunne forskerne altså sammenligne suksessraten med størrelsen på hjernen og kroppen.
Smart bjørn
Mange ulike rovdyr får forsøke seg på boksen. (Video: Sarah Benson-Amram)
Ut ifra resultatene ser det altså ut til at hypotesen stemmer:
Dyra med stor hjerne i forhold til kroppen klarte oppgaven oftere. Både bjørner og mårdyr som jerv og oter var spesielt gode til å få opp buret, mens manguster og mungoer var dårligst.
Forskerne fant ingen sammenheng mellom evne til å lukke opp buret og generell fingerferdighet hos dyra, eller om de vanligvis lever i grupper eller ikke.
Benson-Amram og co mener undersøkelsen gir viktig støtte til ideen om at hjernestørrelsen i forhold til kroppen faktisk kan si noe om hvor intelligent en art er.
Men resultatene må tolkes med varsomhet.
Einstein eller artens idiot?
For det første er det bare utført på rovpattedyr. Vi vet dermed ikke om sakene forholder seg på samme måte hos fugler, insekter eller planteetende pattedyr.
En annen innvending er at forskerne bare testet noen få individer av hver art. I en del tilfeller var det bare ett dyr av arten som fikk prøve seg på oppgaven. Og vi vet jo alle hvor stor forskjell det kan være mellom individer.
Var det tilfeldigvis en Einstein av en isbjørn de testet? Eller den teiteste løva sør for Sinsenkrysset?
Og sist, men ikke minst: Forskerne kjørte bare én oppgave. Hvor mye sier den om intelligensen til disse dyra? Med et bredere spekter av utfordringer for artene, ville vi også fått et bedre inntrykk av hvor glupe de faktisk er.
Referanse:
S. Benson-Amram, B. Dantzer, G. Stricker, E. M. Swanson & K. E. Holekamp, Brain size predicts problem-solving ability in mammalian carnivores, PNAS, januar 2016. Sammendrag.
