Sinne, glede, frykt, avsky.

Når vi mennesker kjenner slike følelser, gjenspeiles det i ansiktsuttrykkene våre. Vi fortrekker de små musklene i fjeset etter samme mønster, slik at en bestemt følelse gir samme ansiktsuttrykk hos de aller fleste mennesker.

Avsky får deg for eksempel til å rynke på nesa, trekke på overleppa og gjør øynene smale, enten du er fisefin Frogner-frue eller ung odelsgutt fra Odalen.

Ansiktsuttrykk hos mennesker er dermed en svært rik kilde til informasjon om hva vi føler, og hvor sterk følelsene er.

Men hva med dyr?

Kjente igjen fem følelser

Det er mye vanskeligere for oss å kjenne igjen ansiktsuttrykkene til dyr. Særlig når de er bittesmå og raske i bevegelsen, slik noen av de vanligste forsøksdyra våre er.

Det betyr at forskerne har manglet muligheten til å bruke ansiktsuttrykk som mål på følelser hos mus.

Men det kan snart endre seg.

Forsker Nejc Dolensek fra Max Planck Institute of Neurobiology og kollegaene hans har brukt kunstig intelligens til å utforske ansiktene til en gruppe mus som opplevde ulike situasjoner.

Nå har maskinene lært seg å gjenkjenne fem ulike følelser i musenes fjes: nytelse, avsky, kvalme, smerte og frykt.

Ikke bare klarte maskinene pålitelig lese disse følelsene hos musene. De kunne også se forskjell i styrken på følelsene.

Ikke enkle reaksjoner

Resultatene fra undersøkelsen viste at uttrykkene i musenes ansikter ikke bare var enkle refleksreaksjoner på ulike stimuli, men i stedet gjenspeilte hva musene følte i de forskjellige situasjonene.

En tørst mus uttrykte for eksempel større nytelse da den fikk sukkervann, enn en utørst mus. Hvis mus fikk vann med litt salt i, fikk de et fornøyd uttrykk, mens veldig salt vann resulterte i avsky.

En mulighet til å måle slike ansiktsuttrykk hos mus, kan bety mye for forskere som forsøker å forstå hvordan hjernen lager følelser.

Kunstig intelligens kan for eksempel registrere hva forsøksmusene føler, samtidig som forskerne kartlegger hvilke deler av hjernen som er i aktivitet, og på hvilken måte nervecellene reagerer.

Kan forstå nevrologien bak følelser og psykiske sykdommer

Et slikt redskap er essensielt for å kunne forstå de nevrobiologiske mekanismene bak følelser, og identifisere variasjoner mellom individer, skriver Benoit Girard og Camilla Bellone, i en kommentar til den nye forskningen.

De mener også at redskapet kan bli nyttig i forskning på psykiske lidelser som angst og depresjon.

Dersom vi lettere kan lese dyrenes følelser, kan musene bli bedre modeller for å forstå hva som skjer i hjernen ved følelsessykdommer.

Referanse:

N. Dolensek, D. A. Gehrlach, A. S. Klein, N. Gogolla, Facial expressions of emotion states and their neuronal correlates in mice, Science, April 2020. Sammendrag.

Benoit Girard & Camilla Bellone, Revealing animal emotions, Science, April 2020. Sammendrag.

Les også

Rotter lærte å leke gjemsel