Denne videoen har blitt sett av svært mange og ser utrolig ut. Men kommer fargespillet på blekksprutkroppen av drømmer?

Drømmer virkelig denne blekkspruten?

SPØR EN FORSKER: En viralvideo hevder å vise en blekksprut i drømmeland. Men kan egentlig blekkspruter drømme?

Publisert

Blekkspruten Heidi henger opp ned i akvariet sitt, og over den sovende kroppen hennes farer et helt fargespekter. «Hun ser en krabbe, og fargen hennes endres litt», hører vi eieren si, i det blekksprutens kritthvite kropp begynner å blafre gult. Plutselig blir blekkspruten helt mørk.

«Blekkspruter pleier å gjøre dette når de forlater havbunnen», kommenterer stemmen. Til slutt bølger gulbrune mønstre over kroppen; kamuflasje mens krabben skal fortæres i drømmeland. «Hvis hun drømmer, så er det drømmen!», avslutter fortellerstemmen lattermildt.

Klippet er fra en dokumentarserie med navn Nature, som lages av amerikanske PBS. Mannen i videoen er David Scheel, en blekksprutforsker ved Alaska Pacific University. Med nesten 3 millioner visninger på YouTube har videoen fanget oppmerksomheten til mennesker verden over. Men drømmer egentlig bløtdyret Heidi?

REM-søvn

At noen dyr drømmer vet forskerne med stor sikkerhet. Du har kanskje selv sett en hund løpe over drømmelands sletter på jakt, i det hundepotene spreller løs i sofakroken. Samtidig er både mennesker og hunder pattedyr, mens blekkspruter er fjernt beslektede bløtdyr.

Der alle pattedyr er virveldyr, som har utviklet en ryggrad, er blekkspruter virvelløse. Det antas at forgjengerne til pattedyr og bløtdyr skilte lag for omtrent 500 millioner år siden. Videnskap.dk har tidligere skrevet om blekkspruters imponerende intelligens, noe de utvikler tross deres korte livsløp.

Petter Bøckman er zoolog og universitetslektor ved Naturhistorisk museum og Universitetet i Oslo. Han har selv sett videoen, og er begeistret.

– Den er fryktelig morsom, og et morsomt eksempel på et forskningsfelt vi vet veldig lite om. Det vi ser i videoen er en type REM-søvn vi finner hos fugler og pattedyr, samt et fåtall andre dyr. Med et stort nervesystem ser vi at hjernen behøver å prosessere informasjon.

REM-søvn er en av de ulike søvntypene alle pattedyr – inkludert mennesker – opplever. Navnet kommer av engelsk rapid eye movement, «raske øyebevegelser», og viser til hvordan øynene flakker rundt under øyelokkene mens vi sover. Det er i denne søvnfasen drømmer som regel finner sted.

Dyr og drømmer

Selv om han spekulerer om hva som skjer i bløtdyrets hjerne i videoen, anerkjenner Scheel at det er mulig at det vi ser også bare er rykninger i musklene som styrer fargevirkningene.

Daniel Margoliash er nevroetnolog ved University of Chicago. Han har tidligere stått bak forskning som viser at flere fuglearter har forskjellige søvnstadier, deriblant REM-søvn. Hans forskning har vist at sovende sangfuglers hjerneaktivitet speiler det man ser i våkne og kvitrende fugler. Det kan tyde på at også fugler drømmer om sine daglige gjøremål.

Han sier til The New York Times at søvnstadier har utviklet seg flere ganger i virveldyr – noe som kan bety at lignende prosesser uavhengig har funnet sted hos andre typer dyr. Han utelukker ikke muligheten for at lignende hjernevirksomhet kan ha oppstått på tvers av dyreriket hos ulike dyr som har velutviklede hjerner og nervesystem.

Margoliash viser også til nylige studier som viser at sepiablekkspruter kan oppnå REM-søvn, med raske øyebevegelser og fargespill på kroppen. Han mener han kan se lignende øyebevegelser i videoen, men understreker at det behøves mer forskning.

Så hva drømmer Heidi om?

– Hjernen til en blekksprut er skrekkelig forskjellig fra vår. Den har en hjerne for hver arm, samt en sentral hjerne, forteller Bøckman.

– Hvordan en blekksprut opplever verden er derfor vanskelig å si. Med ni hjerner kan det hende den opplever verden sett fra en slags komite, vi vet ikke. Men det vi ser på videoen, er ting den foretar seg i våken tilstand – akkurat som mennesker kan finne på å snakke i søvne.

Blekkspruters evne til å endre farge kommer av små celler kalt kromatoforer. Disse er fylt av fargepigmenter, og ved å trekke sammen eller utvide disse cellene, klarer blekkspruten å fremvise en rekke farger. At blekkspruter er fargeblinde, gjør evnen enda mer spesiell.

Drømmers funksjon

Psykolog Roar Fosse har doktorgrad på drømmer, og jobber til daglig ved Vestre Viken Helseforetak. Han har tidligere forklart drømmers natur til forskning.no.

– Generelt er det slik at vi ofte drømmer om dagligdagse hendelser, fortalte han den gang.

Måten forskere har funnet ut dette, er ved å vekke testdeltakere systematisk under REM-søvnen, for deretter å spørre om hva de opplevde. På denne måten kan forskerne kartlegge drømmer vi gjerne glemmer, og ikke bare de vi sitter igjen med når vi våkner.

Det har seg sånn at de hverdagslige drømmene går i glemmeboka, mens vi lettere husker sære og rare drømmer. Andre drømmer kan også bite seg fast av andre grunner, forklarte Fosse.

– Drømmer som er fylt av angst og frykt, husker vi gjerne bedre også fordi slike drømmer kan vekke oss.

Kun 20 prosent av all søvn er REM-søvn hos voksne, kontra hele 50 prosent hos spedbarn. Den andre søvnfasen kalles «synkronisert søvn», siden aktiviteten i hjernebarken preges av synkrone elektriske svingninger. I denne søvnfasen forblir skjelettmusklene spent, og vi drømmer sjeldent.

Det er altså godt mulig at blekkspruten Heidis dype drømmer ble fanget på film, i det hun hang opp ned i sitt lille vannhjem i Alaska. Men hva som raste gjennom hennes mange hjerner, er ikke godt å si.