Innavl er mer vanlig enn uvanlig i dyreriket, ifølge forskere fra Stockholm University.
Innavl er mer vanlig enn uvanlig i dyreriket, ifølge forskere fra Stockholm University.

Innavl er ikke så farlig i dyreriket

Det kan faktisk være en fordel for å føre genene videre, viser en rekke studier.

Man skulle kanskje tro at dyr ikke paret seg med nære slektninger for å unngå sykdommer knyttet til innavl.

Men et svensk forskerteam har andre resultater å vise til i sin nye studie, publisert i tidsskriftet Nature Ecology and Evolution.

Raïssa de Boer og Regina Vega Trejo er to av forskerne bak Nature-studien. De har også skrevet et innlegg om temaet i The Conversation.

Dyr er til en viss grad styrt av biologiske prosesser som jobber for å velge ut den beste maken - som igjen skal kunne produsere et så friskt avkom som mulig.

Og slike prosesser kan for eksempel innebære innebære bruk av luktesansen, eller som fuglene lurer på når de skal velge partner om våren: hvem synger finest?

Ikke mange prøvde å unngå innavl

Forskerne tok for seg 40 år med forskning og 139 studier som var gjort på valg av maker og partnere hos dyr.

Og selv om ikke alle slags dyr var med i de 139 studiene, var både snegler, edderkopper, fisk, fugl, gnagere og andre pattedyr med.

Og det de fant var at bare 17 prosent av studiene hadde resultater som tydet på at forsøksdyrene prøvde å unngå innavl.

Dyr ser ikke ut til å ta hensyn til hvor nært de er i slekt med den de parer seg med, konkluderer de.

– Innavl kan være en fordel

Noen evolusjonsteoretikere har imidlertid tatt til orde for at innavl slett ikke trenger å være en uting i dyreriket. For eksempel om valget av partnere er begrenset.

Da kan det være bedre å få avkom med noen man er i slekt med, hvis alternativet er at slekta ikke blir ført videre.

En annen fordel er omtalt i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Evolution i 2006. Hvis et dyr parer seg med en slektning, fører det enda flere av sine egne gener videre, fremfor at de vannes ut av andre gener.

Og forskere bak en studie publisert i tidsskriftet Biology Letters i 2014, poengterer at det å bevege seg vekk fra slektningene for å finne en partner utenfor, kan være en farlig operasjon.

Krever ressurser

Det kan lønne seg å ikke være så kresen på valg av partner, ifølge en artikkel publisert av The University of Chicago Press i 2016.

For dyr som unngår innavl, må på en eller annen måte lære seg å skille slektninger fra ikke-slektninger.

Det krever i seg selv bruk av energi og ressurser. Og hvis det er en kamp om å overleve, er det ikke sikkert det er rom for det, hvis genene skal bli ført videre til neste generasjon.

Forskere har regnet på problemstillingen

Man kan si at innavl hos dyr har en kostnad og en fordel. Hvilken av de to som veier tyngst i ulike situasjoner, har evolusjonsteoretikere regnet på, ifølge forskerne i The Conversation-innlegget.

Kostnadene ved innavl er altså høy risiko for å føre videre dårlige gener, mens fordelene er at det blir mye lettere å få genene videreført. Og så er det mange flere å velge mellom når det gjelder å finne seg en make.

Og selv når faktorer som antall dyr var regnet med, mente forskerne at det å ikke velge bort innavl er det mest effektive.

Gjennomført i laboratorier – annerledes i det fri?

Det svenske forskerteamet finner altså ingen bevis for at dyr skiller mellom slektninger og ikke-slektninger når de velger hvem de skal pare seg med.

De påpeker imidlertid en viktig detalj om studiene de har brukt som utgangspunkt. Alle har vært gjennomført i laboratorier, altså har forsøksdyrene vært i kontrollerte omgivelser.

I det fri har de helt andre forutsetninger - og det kan påvirke partnervalget hos dyrene, forklarer de.

Referanse:

de Boer, R.A., Vega-Trejo, R., Kotrschal, A. m. fl. (2021). Meta-analytic evidence that animals rarely avoid inbreeding. Nature Ecology and Evolution.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS